Gleden ved å bryte jord og bygge fjøs

Med Isak Sellanraa som forbilde gikk brukerparet i gang med nydyrking og etterhvert bygging av et praktfjøs basert på lokale ressurser. Malmfuru er bygge­materiale både i fjøs og innredning. Fjøset er 25 år nå og framstår på mange måter som moderne. Åpen gode løsninger, godt tilrettelagt for daglig reinhold. Atferden er strengt regulert. Ingen får gå ut av fjøset gjennom den «sosiale delen» uten grundig spyling av støvler og skifte av skotøy. Slik blir det orden av. ­Fjøset har liggebåser langs yttervegg, skraper under spalt og ­ungdyrbinger med spalt på andre siden av fôrbrettet. Utenfor en gjødselkum som rommer 1 000 kubikkmeter og slangespreder­utstyr som har 25 års jubileum i sommer. Alt areal på nær 300 dekar nås med 900 meter slange.

På lag med naturen

Hvordan oppnår en den beste arealutnyttelsen i et fjøs, best utnyttelse av lokale ressurser og den beste utnyttelsen av egen arbeidstid?

Torhild og Halvor har sin oppskrift som de følger. De har valgt ­konsentrert vårkalving, der kyr og kviger kalver i løpet av 6 uker fra 17. mai. Da er åringskvigene ute og alt areal på andre siden av fôrbrettet brukes til kalvingsbinger og oppstalling av nyfødte kalver. Det legges på trespalt og fylles på med halm som underlag. Kyrne slippes tidlig på beite, og på Åsli forventer de fem måneder med aktiv beiting/uteliv på Norges ­kaldeste plass. I 3-4 måneder er dietten 100 prosent beite og maks 6-8 kg kraftfôr fordelt på to mål­tider. Kyrne er ute både dag og natt. Det er naturlig ly, kyrne beiter innmark og har samtidig tilgang på skog. Etter hvert har de tatt i bruk rundballer som tilleggsfôring utover høsten. Halvor angrer på at han ikke så den muligheten tidligere. Nå slår han et areal ekstra tidlig, da oppnår han to avbeitinger i stedet for en etter slåtten, samtidig som mjølka holder seg bedre utover høsten. Fôret legges forøvrig i plansiloer utendørs, tas ut med blokkuttaker og utfôring skjer med hjulgrabb.

Arbeidstopp i den lyse årstida opplever Halvor som positivt. Alt er mye enklere. For eksempel å få kalv i kyrne. Han deler gjerne ­tallene fra fruktbarhetsstatusen. Her er det topp resultater over tid. Hemmeligheten ligger i å observere adferd når dyra tas inn fra beite. De presses sammen i ei samlekve og det er knepet. Da er det enkelt å se ridning.Årings­kvigene går sammen med kuflokken hele tida, slik at de enkelt tas inn for inseminering ved brunst.

Halvor angrer og på at han ikke tok i bruk smukkbøtter før, alt for lenge holdt de på å bruke bøtter og 2 liter per tildeling- nå er de over på mer moderne kalvefôring. Kalvene slippes for øvrig på beite midt i juli. De tas inn på natta, på den måten preges de og blir lette å håndtere. Riktignok er det en frykt for ulveangrep som ligger i bakhodet, men det gjelder å se det positive i situasjonen.

— Utover høsten vokser kalvene fælt, og det blir trangere i kalvebingene, og det blir en god del arbeid med å holde reint på trespaltene. En dag dukket det opp en idè: Hvorfor ikke vente med å ta inn kalvene til etter mjølkinga om kvelden, og slippe de ut før mjølking om morran. Da kunne de jo få hele kuavdelingen å boltre seg på når de er inne, og få flere timer mer utetid hver dag. Der ligger de som dronninger bortover, alle sammen, i liggebåser dimensjonert for digre kyr. Og kunne vel nesten ikke ha det bedre om de var utendørs. Er det ikke merkelig hvordan de gode løsningene ligger rett foran nesa, men at de noen ganger likevel er så vanskelige å se?

— Må bare innrømme at det var Torhild som «knekte koden». Og hvilket framskritt, uten et øre i utgift, tvert imot, sier Halvor.

Torhild har sitt arbeidsfelt mest med dyr og mjølking, når tiden ­tillater. Og hun tar gjerne en kulokk så det høres over hele eiendommen. I tillegg er hun etterutdannet som lærer og i full jobb ved Engerdal Barne- og Ungdomsskole. Fôring, beite­drift og jordvei er mest Halvor sine oppgaver. Felles interesse for gardsdrifta med dyr og jord er nesten en forutsetning for å ­lykkes, mener ekteparet.

Sommermjølkandel nær 50 prosent

Halvor er klar på at det er gode penger i sommermjølk. Når kua i tillegg høster mesteparten av innsatsfaktorene sjøl så er Halvor svært fornøyd. Tine øker stimuleringa ytterligere og Trysil/Engerdal er faktisk et område som tidlig så muligheten til sommermjølk. Det ble etablert flere store fellesbeiter. Flere av dem er fortsatt i drift, men fellesbeitene blir en utfordring når nye robotfjøs bygges.

Fôrdyrkinga på Åsli

Stolt viser Halvor fram jordvegen som ligger i en radius på 900 meter fra fjøset. Jorda er østerdalskvabb med sin gode vannhusholdning, naturlig lav pH og litt kald, og er fattig på kalium. Får den god pleie gir den imidlertid gode og årssikre avlinger. Halvor kjører på 4 tonn gylle på alt arealet og tilleggsgjødsler med 50 kg fullgjødsel. Området er relativt nedbørsfattig med 500 mm i året. Enga fornyes hvert 5. år med pløying og gjenlegg i grønnfôr. Engfrøblandingene er nå standardblandinger, men må inneholde både kvit og rødkløver. Det viser seg at Grindstad timotei ­klarer seg godt.

Halvor sprøyter ikke og har rett og slett nulltoleranse for høymolesyre. Erfaringer gjennom 40 år er at syra under ingen omstendig­heter må få bli brun. Som halvt jærbu lærte han det som unge at beitene måtte lukes før dyra ­slippes dit, eventuelt slå ned syrestengelen med stuttorv. Syra må ikke få frø seg.

— Det er bare å ta en titt på alle hestesentrene som ble etablert på 70 - 80 tallet. Beitedyr vraker syra, som da blir brun og frør seg. Nå skjer det samme i bygdene, ved overgang til kun beitebruk på endel innmark. Høymolsyra brer om seg og mye av diskusjonen går på om grønn syre er et problem. Min oppfordring er, fullt fokus på at syra ikke må bli brun. Grønn syre er ikke spiredyktig. Storsyra er en ondskapsfull plante. Hver plante gir 9 000 frø som er spiredyktig i 80 år. Min mening er at storsyra burde vært handtert på samme måte som floghavre. NLR bruker for mye tid på å diskutere om grønn syre er farlig, sier Halvor.

Dyrehelse og avl

Friske, fruktbare kyr gjør at på Åsli har de siden de kjøpte gården ikke kjøpt ett eneste dyr. Fokus er tett oppfølging av enkeltdyr og avl på flere egenskaper enn mjølk. Et bredt avlsmål har vært en suksess. For få år siden passerte gromkua Dronning etter 5156 Galde 100 000 liter.

— Ei slik ku er jeg ydmyk for å fått hatt i fjøset. Hun ble 16 år. Ei utrulig ku med en slik livsappetitt. Frisk, fruktbar og stadig på leting etter mat, sier Halvor.

Det å tenke seg om en ekstra gang, ha fokus på å holde smitte unna og tenke langsiktig i stedet for kortsiktig. Produksjon på mest mulig lokale ressurser er mål nummer en. Nå har forøvrig Geno kjøpt en okse, 19178 Isteren.

Tydelig stemme

Halvor har en tydelig stemme, etter 25 år dyrking av mer jord og stort sett fokus på videreutvikling av Åsli er han nå en aktiv og tydelig stemme i lokalsamfunnet, der han er leder i Produsentlaget, leder i Bondelaget, sitter i kommunestyre og i fjellstyret. Han brenner for mange viktige saker. Fornying på mindre gårder, Halvor er svært positiv til at Innovasjon Norge nå skal prioritere slike gårder i en del kommuner.

— Likevel husk at skal du lykkes som bonde må du ha pågangsmot og vilje til å stå i hverdagen, sier Halvor.

Halvor er opptatt av at det ikke er bærekraftig å importere soya. Selv om en kan regne på at for den enkelte kan det lønne seg på kort sikt å øke prestasjonene basert på soya.

— Jeg tok diskusjonen med meg sjøl for noen år siden. Nå bruker jeg kraftfôret Linnea som i hvert fall har nordiske råvarer. Hvis vi ender opp med et landbruk forbrukeren ikke vil ha er regnestykket fortsatt riktig, jeg bare spør, sier Halvor.