Bureising i Engerdal

115 bruk ble reist fra 20-30 årene og fram til etter krigen. Ett av disse brukene er Åsli som ble reist i 1945 som Torhild og Halvor kjøpte i 79. Det er mange etterkommere etter bureisere i Trysil og Engerdal. Bureising er å rydde og bygge et nytt og selvstendig gårdsbruk. På Åsli står det en bureiserbolig som nå settes i stand. Halvor hadde satt opp i sin Miljøplan for snart 20 år siden at i 2020 skulle Bureiserboligen være satt i stand. Nå har han fått med seg flere på laget. Den er verneverdig. I 15 år tjente huset som bolig for bureiserfamilien, med sine 40 kvadratmeter, der nær halvparten var storstua som bare ble brukt til jul. Storstua hadde stor status og en kan knapt skjønne prioriteringen. Boligen var gjenbruk av materialer fra en revefarm. Bureiserboligen er ei Kaffekvernstue og når flagget går til topps til sommeren er Åsli 75 år og av disse årene er det Torhild og Halvor som har vært der lengst. Opprinnelig hadde bureiserne en festekontrakt med Staten. Senere utvisning av arealer etter behov, i kraft av allmenningsrett. Som bureiser i statsallmenning har du fulle bruksretter fra dag èn. Det omfatter alle naturressurser som jord, ved, tømmer, beiterett og seterrett. Fordi bureisingsbrukene i Engerdal lå i statsallmenning har bruksrettene vært avgjørende for utvikling av jordbruket i Engerdal. 85 prosent av arealet i kommunen er Statsallmenning.

— Bureisertida som ble utløst etter 1.verdenskrig, der det var knapphet på mat, samt at bygdene ble overbefolket etter at USA stengte sine grenser for immigrasjon. 19 000 bureisingsbruk er trolig det mest vellykkede distriktspolitiske tiltaket i all tid, sier Halvor.