Husdyrgjødselspredning

Som alternativ til utkjøring og spredning av husdyrgjødsel med ei 10 kubikkmeter tankvogn med fanespreder, har vi regnet på bruk av samme type vogn med nedlegger eller stripespreder i stedet for fanespreder. Nedlegger eller stripespreder krever at ­gjødsla må være mer utvannet enn når en bruker fanespreder. Vi har også regnet på leie av lastebil til transport av om lag halvparten av husdyrgjødsla til et satellitt­lager om vinteren, og spredning ved hjelp av slepeslange og ­stripespreder.

Vogn på 10 kubikkmeter i 100 prosent eie med nedlegger eller stripe­spreder gir om lag 10 000 kroner høyere årlige kostnader enn ­standard tankvogn med fane­spreder, og det til tross for at vi har regnet med høyere N-verdi av gjødsla og miljøtilskudd med bruk av nedlegger og stripespreder. Ekstra kostnad skyldes økt ­investeringskostnad og ekstra ­kjørekostnader på grunn av lavere tørrstoff i gjødsla ved bruk av nedlegger og stripespreder. Men tankvogn med stripespreder og nedlegger har et større tidsvindu for optimal spredning, og det er derfor mulig å ha ei slik vogn i sameie med nabo. Ved 50 prosent sameie vil nedleggervogn og stripespredervogn bli 14 000 kroner billigere enn fanespredervogn. Når kjøreavstanden blir lenger enn 6 km, blir det billigere å leie lastebil og spre den med slepeslange og stripespreder (figur 1). Ved kort kjøreavstand, ca. 1 km, gir direkte spredning med slepeslange og stripespreder fra gjødsellageret lavest kostnad.

Høsting og pressing

Slåmaskiner med lavere kapasitet (3 meter slåttebredde) enn den vi har satt som standard (5,8 meter slåttebredde), gir noe lavere årlig kostnad (ca. 1 600 kroner), men større arbeidsforbruk (ca. 20 timer). Slåmaskin uten stengel­behandler har mindre energibehov og da kan traktoren klare en ­bredere slåmaskin. Såkalt ‘butterfly’, med 8,7 meter arbeidsbredde uten stengelbehandler har større kapasitet, gir en raskere og totalt billigere slått (ca. 12 700 kroner per år), men det forutsetter at ­fortørkinga er like effektiv som standard med stengelbehandler. Men hvis en slåmaskin uten ­stengelbehandler tørker graset vesentlig dårlig, så blir totalkostnaden av slåtten dyrere. I stedet for å eie ei 2-rotors rive, så sparer en om lag 11 100 kroner årlig ved å eie den i lag med en annen part.

I vårt eksempelbruk med kombipresse tar det om lag 90 timer å presse og pakke. Singelpresse og pakker reduserer kostnadene med om lag 12 300 kroner, men det tar 20 timer lengre tid å få gjort ­arbeidet. Det forutsettes da at den som pakker samtidig kjører ­ballene ut til åkerkant og lagringsplass. Leie av kombipresse koster litt mer (ca. 7 000 kroner) enn å gjøre arbeidet sjøl.

Fortørking

Fortørking av graset før opp­samling og konservering reduserer de totale fôrkostnadene betydelig. I gjennomsnitt reduseres totalkostnadene med om lag 5 100 kroner for hvert prosentpoeng økning av tørrstoffet mellom 25 prosent og 35 prosent. Bedre ­fortørking gir mer fôr inn i hver balle, det blir færre baller å presse, pakke, lesse og kjøre hjem, og arbeidskravet reduseres med om lag 40 timer. Kraftfôr­kostnaden reduseres også, fordi økende tørrstoffinnhold i surfôret gir økt grovfôropptak. Ved 35 ­prosent tørrstoff må en i vårt eksempel derfor kjøpe inn noe grovfôr eller utvide gras­arealet for å utnytte grovfôropptakspotensialet til kyrne, mens en ved 25 prosent tørrstoff vil ha lavere grovfôropptak og overskudd av grovfôr sammenlignet med standard. Kostnadsreduksjon med fortørking er større dess lenger kjøre­avstanden er. I gjennomsnitt øker kostnadene med 16 390 kroner for hver km kjøreavstand ved 25 prosent tørrstoff i graset og med kr 15 500 kroner ved 30 prosent tørrstoff.

Ensileringsmiddel

Ved å kutte ut maursyrepreparatet, reduseres de årlige totalkostnad­ene netto med om lag 20 000 ­kroner. Dette gjelder rundballe­ensilering og ikke ensilering i silo. Det forutsettes at det ikke blir ­feilgjæring når ensileringsmiddel kuttes ut, men vi vil presisere at risikoen for tap på grunn av ­feilgjæring er høyere med slik praksis, særlig ved lave fortørk­ingsgrader og at risikovurderinger ikke er tatt med i våre analyser. Videre forutsetter vi heller ikke at proteinverdien av surfôret blir påvirka av bruk eller utelatelse av ensileringsmiddel. Sterk surfôrgjæring, som et resultat av ikke å bruke maursyre, gjør at surfôr­opptaket reduseres. Redusert grovfôropptak må kompenseres med mer kraftfôr for å nå samme ­produksjonsmål.

Tiltak som monner og tiltak som betyr mindre

I figur 2 har vi stilt sammen noen av de ulike dyrkings- og høst­ingsalternativene vi har beskrevet over for å illustrere hvilke tiltak som ­virkelig monner og tiltak som er av mindre betydning. Vi har også tatt med kostnadsdifferansen mellom engtyper, antall slåtter per år og antall engår før fornying.

• Valg av engtype, antall slåtter per år og antall engår før fornying har mer å si for de totale fôrkostnadene enn valg av høsteutstyr og rundballepresseutstyr.

• Fortørking for å øke tørrstoffinnholdet i graset før pressing har sterk effekt på kostnadene ved at det reduserer arbeidsbehov og traktorbruk.

• Kostnadsreduksjon ved å kutte ut ensileringsmiddel er større enn gevinsten med sparte kraftfôrkostnader når slikt middel brukes.

• Leie og leiekjøring av kombipresse gir høyere kostnader enn eie, men gir langt færre arbeidstimer. Fordelene med leie av kombipresse vil øke med ­høyere timepris på arbeidskrafta.

• Husdyrgjødselhandtering har betydning for økonomien. Når det ligger til rette for det, er ­slangespredning billigst og med lavt arbeidsforbruk. Det kan være gunstig økonomisk å ­vurdere sameie av slange­sprederutstyr og/eller vogner med nedlegger eller stripe­spreder som kan brukes med større «tidsvindu».

• Kjøreavstand betyr mye både for dyrkings- og høstekostnad­ene. Kjøreavstand bestemmer hvilke husdyrgjødsellinjer som er kostnadsmessig optimale, og den positive effekten av for­tørking på kostnad øker med kjøreavstanden.