Vi i Tine
Styrvoll Landbruksdrift Da tildeles Sølvkalven 2019
Vi gratulerer Styrvoll Landbruksdrift DA med prisen som de tildeles på grunn av sitt engasjement for dyrehelse, dyrevelferd og tilpasninger for å sikre en god kalvehelse. Besetningen utmerker seg også med at kalver og ungdyr gjennomgår «beitekurs» for at alle dyr skal være vant til skogsbeite når de slippes året etter.
Sølvkalven er en utmerkelse som annethvert år gis til personer som spesielt vektlegger god helse og velferd hos storfe, i en sunn og økonomisk bærekraftig storfeproduksjon.
Anton, Flesjå illustrasjoner
I nominasjonsbegrunnelsen står det blant annet:
«Bøndene i Styrvoll Landbruksdrift DA jobber hver dag for at dyra skal ha det bra, vektlegger veldig godt stell fra kalven er nyfødt og har kuer og ungdyr ute fra mai til oktober. De tilbringer mye tid i fjøset for å få rolige og trygge dyr.»
Data i Kukontrollen viser at det er god dyrehelse på gården. For en tid tilbake hadde samdriften noen utfordringer knyttet til kalvehelsa, og juryen ønsker å fremheve hvor flinke produsentene har vært til å løse dette med flere tiltak, der de endret kalveoppstallingen med bruk av kalvehytter og iglo. Ytterligere endringer med enda flere binger i gammellåven er planlagt, noe som vil gi kalv og ungdyr enda mere plass. Sammen med gode rutiner har dette gitt gode resultater. På denne gården er det fokus på dyrevelferd, og de har dyrene ute fra mai til oktober. For at alle dyr skal være vant til skogsbeite gjennomgår alle kalver og ungdyr ett «beitekurs», dette tyder på fremoverlente drivere.
Produsentene samarbeider godt og legger vekt på å bygge hverandre opp. Selv forteller de om ulike interessefelt, noe som kommer samdriften til gode ved at alle deler av produksjonen drives med like stor entusiasme. Veterinæren gir også uttrykk for at Styrvoll Landbruksdrift DA har en super besetning, og derfor er en verdig vinner av Sølvkalven 2019.
Bedømmelseskomitéen har bestått av:
Torunn Rogdo, Per Sigve Lien og Stine Grønmo Kischel (leder)
Kalver i iglo hos Styrvoll Landbrukdsfrift DA. Fotograf: Stine Grønmo Kirschel, TINE
Plassering avrobot og birom i mjølkekufjøs
Mjølkerobotfjøs må kunne utviklast, med plass til meir husdyrareal bak roboten. Biromsavdelinga må ikkje stenge for utviklinga. Sinkyr bak roboten gir minst arbeid, gode forhold for sinkua og enkel logistikk.
Lausdriftsfjøs til mjølkeku har endra seg mykje frå 1990-talet til i dag. Vidare har mjølkeroboten endra driftsopplegget i fjøset radikalt sidan den kom. I tillegg til å stå for sjølve mjølkinga, er den eit reiskap til å handtere kuflokken på ein heilt annan måte enn før. Og den gjev oss mykje kunnskap om både enkeltkua og flokken. Dette gjev oss moglegheit til å styre buskapen og utvikle drifta på spannande sett. Og utviklinga stoppar ikkje nå.
Framtidsretta og fleksibelt?
Men kva så med måten me utformar sjølve fjøset på? Tenker me framtidsretta og fleksibelt nok? Vil våre lausdriftsfjøs kunne nytte roboten og nye driftsopplegg på ein god måte – òg om 10-15 år? Når det blir bygd nytt, tenkjer enkelte «Eg skal ikkje bli stor, det er ikkje jord eller kvote til det». Me erfarer likevel at dei som byggjer nytt kufjøs, ofte kjem til å ha behov for å byggje på eller å endre fjøset innafor 8-15 år. Ved den tid har ein som regel brukt opp den ledige kapasiteten i fjøset som vart lagt inn på byggetidspunktet.
Det er særleg to moment me ser i nokre fjøsløysingar i dag som kan hindre ei framtidig utvikling av fjøset: 1) mangel på areal bak robot til ulike dyregrupper, og 2) plassering av biromsavdelinga.
Les meir på medlem.tine.no/fagprat/driftsledelse, kor Torfinn Nærland, bygningsrådgjevar i TINE, og Kay Arne Aarset, privatpraktiserande veterinær delar sine erfaringar.
Ta kontakt med din TINE-rådgjevar for nyttige byggråd!