Vi bruker standardverdier for husdyrgjødsel

Når vi i landbruksrådgivingen utarbeider gjødslingsplaner jobber vi ut fra standardverdier, og det oppleves ikke alltid riktig. Nå har vi større fokus enn noen gang på surfôrtolken og optimalisering av næringsinnholdet i grovfôret. Vi justerer både kunstgjødselslag og mengder med bakgrunn i jord­analyser og fôranalyser. Tilgangen av husdyrgjødsel i enkelte distrikt er svært stor, og den faktoren har vi liten kunnskap om. Vi bruker standardverdier.

For å sjekke ut om det er store variasjoner i næringsinnholdet i husdyrgjødsel ble det tatt ut seks prøver av husdyrgjødsel på 6 ulike gårder i Trøndelag (tabell 1).

Store variasjoner og avvik fra standardverdier

Hva er tørrstoffprosenten på det du kjører ut? Er det definert som gylle eller blautgjødsel? Det vil være med å påvirke den verdien som standard­verdiene opererer med. En ­feilkilde for disse prøvene kan være at ­prøven ble tatt før ­kjelleren var helt ferdig omrørt, som for eksempel for Gård 3. Antakeligvis vil denne husdyrgjødsla være tynnere når den blir kjørt ut. Likevel ser vi at det er store variasjoner fra bruk til bruk. Tar vi ikke hensyn til tørrstoffprosenten, og kjører ut 5 tonn av dette vil verdien framstå slik som illustrert i tabell 5. For alle næringsstoffer er det store variasjoner som bør påvirke valg av kunstgjødsel som skal supplere denne husdyrgjødsla i neste runde.

Hvilken effekt har vi av økt vanntilsetning i husdyrgjødsel?

De ulike næringsstoffene finnes i varierende grad i den faste delen eller i vannfasen. Mens kalium og om lag halvparten av nitrogenet finnes i vannfasen er fosfor og svovel bundet til det faste materialet. Generelt tar man bedre vare på næringsstoffer i gjødsel med høyt vanninnhold, men om for­målet er å øke fosfor- eller mold­innholdet i jorda, vil tørrgjødsel være mer hensiktsmessig. Med økt vanninnhold i husdyrgjødsla forventer vi økt gjødselvirkning av nitrogen, og tapet av ammoniakk til luft blir redusert. Effekten av vanninnblanding er størst når tørrstoffinnholdet i gjødsla er høgt (>7 prosent). Lettflytende (vanninnblandet) gjødsel trenger raskere ned i jorda og reduserer nitrogentapet.

Nitrogen (N)

Nitrogen er det næringsstoffet vi tar først hensyn til i gjødslingsplanleggingen, fordi det normalt gir mest avlingsutslag. Nitrogenet i husdyrgjødsel kan grovt deles i organisk bundet nitrogen og ­uorganisk tilgjengelig nitrogen (NH₄N). Uorganisk nitrogen er utsatt for tap til luft. Organisk nitrogen er ikke umiddelbart tilgjengelig for plantene, men fri­gjøres over tid.

Det er ammoniumet (uorganisk nitrogen) som gjør at rask nedmolding og vanninnblanding er så viktig for å redusere fordampingen av ammoniakk. Virkningen av den organisk bundne delen er tregere og vil frigjøres i løpet av sesongen og til dels påfølgende år.

Virkningsgraden av uorganisk N

Virkningsgraden av uorganisk nitrogen i husdyrgjødsel ved ulike spredemåter og spredeforhold er vist i tabellen 6. Virkningen reduseres med økende tid fra spredning til nedmolding i åker. Ved overflatespredning er det gruppert i tre klasser for spredningsforhold. Kjølig, stille og fuktig vær regnes som gunstig med lite fordamp­ings­tap. Varmt, tørt vær med vind regnes som ugunstige forhold. Ved nedmolding om høsten blir faktorene for virkningsgrad ytter­ligere redusert på grunn av fare for tap i løpet av vinteren.

Fosfor (P)

Fosforet finner vi først og fremst i tørrstoffet, halverer du tørrstoff­innholdet ved å tilsette vann halverer du også fosforinnholdet i gjødsla. Til nå har vi benyttet enkle flytevekter for å måle TS-innholdet i gjødsla, og dermed kunne forutsi noe om fosforinnholdet. Fosfor i husdyrgjødsel har like god eller bedre gjødselvirkning enn fosfor i mineral­gjødsel.

Plantenes fosforbehov dekkes med forholdsvis små mengder husdyrgjødsel. Forholdet mellom fosfor og nitrogen i husdyrgjødsel er høyere enn det som er plantenes behov. Hvis husdyrgjødsla doseres etter plantenes nitrogenbehov og ikke fosforbehov, blir fosfortilførselen fort for høy. Dette gjelder spesielt ved bruk av ­fosforrike husdyrgjødsel som svin eller fjørfegjødsel.

Kalium (K)

Kalium er et viktig makronæringsstoff. Ved god tilgang på husdyrgjødsel kan det fort bli for mye kalium. Behovet for kalium vil også variere avhengig av jordart. I gjødslingsplanleggingen er kalium det næringsstoffet det har vært vanskeligst å planlegge. Vi kan ha jordanalyser som viser relativt lave verdier av kalium i jorda, så har vi grovfôranalyser som har vist altfor høye kaliumverdier. For mye ­kaliumgjødsling kan være med å forskyve mineralsituasjonen i ­graset i feil retning med mye kalium i grovfôret og redusert innhold av magnesium og kalsium. Dette har vært den viktigste motivasjonen til at vi har ønsket å se nærmere på næringsinnholdet i husdyrgjødsla.

Svovel (S)

Svovel er et viktig næringsstoff for all plantevekst, og for gras er det vanlig å regne et behov på ca. 3 kg svovel per dekar og år. Tidligere kom mye av svovel fra nedbør. Fra slutten av 1980-tallet gjorde vi de første registreringene der vi så at dette ikke var tilstrekkelig for å dekke plantenes behov. Svovel fra jord, husdyrgjødsel og mineralgjødsel er det viktigste bidraget til å dekke plantenes behov. Behovet for svovel vil ­variere fra gård til gård avhengig av jordart, moldinnhold og bruk av husdyrgjødsel. Har du sandjord og relativt nydyrka jord bør du ha ekstra fokus på svovel. Ved bruk av alternative mineralgjødselslag (fra andre importører enn Yara) vil jeg ha et våkent øye for disse gjødselslagas innhold av blant annet svovel.

Analyser nødvendig

Møkk er ikke bare møkk, ut fra de analysene vi har tatt ut ser vi at både tørrstoffinnhold og næringsinnhold varierer. De største variasjonene har vært når det gjelder kalium, og det er store avvik i forhold til normverdiene vi bruker. Analysetall fra husdyrgjødsel, jordprøver og mineralanalyser av grovfôret vil være med å sikre optimal bruk av kunstgjødsel på det enkelte bruk.

Din lokal rådgiver har nå flasker som er spesialberegnet for å sende husdyrgjødselprøver i. Vi anbefaler at prøven fryses før den sendes til analyselaboratoriet. Det tar ca. 10 dager før prøvesvaret foreligger, og en kjemisk analyse av husdyrgjødsla hos Eurofins koster fra 895 til 1 495 kroner per prøve (avhengig av hvilken pakke du ønsker). Det er alltid lønnsomt å optimalisere det en holder på med, og prøve av husdyrgjødsla er et viktig bidrag både for å ­optimalisere plantenes behov og med tanke på dyrehelse.

Vi takker Eurofins som har vært behjelpelig med å foreta analysetesten. Videre har de vært med å legge til rette for at det skal være enkelt å få emballert og sendt dette på en god og trygg måte.