Aktivt Buskap-år

De 8 Buskap-utgavene i 2019 inneholdt totalt 836 sider, og det er ny rekord for en årgang. Gjennomsnittlig trykt opplag lå på 11 160. Det første nummeret i 2019 kom med oppgradert lay-out, etter gjennomgang av designet. I mars 2016 ble en ny nettversjon av Buskap lansert med nyhetssaker og søkbart arkiv i tillegg til innholdet i hvert nummer tilrettelagt for digital publisering. Besøket på denne siden har vært bra så langt. Annonsesalget går bra, og det budsjetteres med vekst i salget for 2020. Fra årsskiftet har Buskap skiftet trykkeri og har også inngått avtale gjennom Fagpressen om distribusjon. Bladet vil fortsatt distribueres med avisbud der selskapet helthjem har distribusjonsavtale, og med Posten/Bring i områder der helthjem ikke har lokal distributør.

Karbonfangst

Mikrober i jorda omdanner roteksudater og planterester til stabile karbonforbindelser. 50 – 80 prosent av stabile organiske forbindelser i jord er lagd av mikrober. Målet må være å identifisere mikrobesamfunn og driftsformer som gir høy karbonlagring.

Kamran Shalchian-Tabrizii fra Universitetet i Oslo på Øko2020

Gummigulv letter trykket på klauvene

Et underlag av gummi minsker trykket på bakklauvene med 15 til 33 prosent sammenlignet med betong. I det tyske forskningsprosjektet ble det gjennomsnittlige trykket mot klauvene registrert med trykksensorer på klauvene. Når kyrne sto reduserte gummi trykket mot klauvene med 15 til 20 prosent, og under bevegelse var trykkreduksjonen opptil 33 prosent. Det mekaniske trykket mot klauvene er en faktor som påvirker risikoen for klauvsjukdommer og halthet.

Kvæg 11/2019 – Journal of Dairy Science, november 2019

DiarÉkalver sliter

I USA regner en med at 21 prosent av kalvene får diaré i melkefôringsperioden. Forskning ved Sarah Morrison viste 27 prosent lavere tilvekst, 5,7 prosent lavere vekt og 27 prosent lavere fôreffektivitet for kalver som får diaré sammenlignet med des om ikke får det. Morrison advarer også mot å ta vekk melka fra kalver som får diaré. De bør i det minste få en del av melkerasjonen sin og så kan elektrolyttvæske gis i tillegg, er rådet.

Hoard`s Dairyman januar 2020

Valg av type ­melkestall

En artikkel i det danske fagbladet Bovi omtaler ergonomi for melkeren ved ulike typer melkestaller. Forskjellen mellom systemene er kuas plassering i forhold til melkeren. En sildebeinstall gir en bedre plass å arbeide på enn parallelstall. Men det forutsetter at kyrne står i en vinkel på 30 grader. 50 og 60 graders vinkel anbefales ikke på grunn av uheldig arbeidsstilling. Fordelen ved parallelstallen er den korte avstanden mellom kyrne. Når kyrne står side-by-side kan en sette på to og to spenekopper. I Danmark velger flere parallelstall fordi den krever bare 71 cm pr. ku mens sildebeinstallen krever 115.

Bovi desember 2019

EU-kommisjonens prognoser for landbruket

I rapporten EU Agricultural Outlook for markets and income 2019–2030 kommer Kommisjonen med side prognoser for de ulike landbrukssektorene.

• Matvaremarkedet i EU er drevet av sosiale krav til helse, miljø, klima og dyrevelferd

• Etterspørselen etter økologisk mat vil øke (utfordringer knyttet il omlegging og etterspørsel etter andre miljøvennlige alternativer kan bremse veksten)

• Veksten i produksjonen av vegetabilsk protein vil fortsette å øke (økte etterspørsel etter planteprotein og lokalt produsert protein både til fôr og konsum)

• Mjølkeytelsen vil fortsette å stige og redusere antall melkekyr

• Nedgangen i drikkemelk vil fortsette

• Økt etterspørsel etter ost og smør

• Kjøttforbruket vil synke med 1,1 kg pr. capita i 2020

• Nedgangen i spesialisert storfekjøtt­produksjon vil fortsette

EU-kommisjonen: EU Agricultural Outlook for markets and income 2019

Arla vil ikke ha økomelk fra ­båsfjøs

Meieriselskapet Arla har bestemt seg for å slutte å ta imot melk fra svenske øko-­produsenter med båsfjøs. Arla har gitt økoprodusentene fem års frist for tilpassing til løsdriftskrav. Hensynet til at mange forbrukere mener løsdrift for melkekyrne er viktig ligger bak beslutningen, og den vil bli utvidet til også å gjelde danske økomelk­produsenter.

Etologisk lantbruk

En del å hente på slakteresultat

17 prosent av slakt av NRF kommer i slakteklasse O- eller lavere. Dermed går en glipp av kvalitetstillegg for klasse O og bedre som kan utgjøre fra 2,50 til 7,50 kroner. En del produsenter har litt å gå på når det gjelder å oppnå gode slakteresultat?

Melkerobotdata kan selektere for
trøbbelfrie kyr

Ifølge forskning ved Wageningen University & Research i Nederland kan fluktuasjoner i melkeavdrått som registreres i roboten brukes til avlsmessig seleksjon av kyr som lettere takler problemer, som er friskere, mer robuste og lever lenger. Basert på analyser av melkeavdrått fra 200 000 kyr ble det funnet genetiske forskjeller for fluktuerende avdrått. For noen kyr kan avdrått variere fra dag til dag, mens den for andre er helt stabil. Forskerne fant at kyr med stabil avdrått ofte scoret bra for jurhelse og stoffskifteproblemer som ketose. Siden det ble funnet variasjon vil det være mulig å drive seleksjon for egenskapen stabil avdrått.

Feedstuffs.com

Kalvekraftfôr må være smakfullt

De to kalvespesialistene Sam Leadley og Kazzie Nero skriver i en nyhetsbrev om kalveoppdrett at det er avgjørende at kalvekraftfôret er smakfullt slik at kalvene virkelig vil ha det. De var opptatt av fri tilgang til vann til kraftfôret (firedobbelt mengde vann i forhold til kraftfôr). De anbefalte å starte bare med en håndfull kraftfôr for å unngå for mye svinn. Minst en gang i uka bør gammelt kraftfôr fjernes og dette er spesielt viktig om sommeren. Vanntilførselen bør være nær kraftfôret, men tilstrekkelig unna til at kalvene ikke skvetter og søler med vann i kraftfôret.

Hoard`s Dairyman januar 2020

Unike egenskaper i den norske melka?

Et forskerteam ved NMBU skal finne ut om avlsarbeidet på NRF kan ha påvirket innholdet og sammensetningen av ulike stoffer i melka. Det er spesielt en studie fra Irland i 2016 som viste høyere innhold av immunkomponenter i melka fra NRF-kyr som er noe av bakgrunnen for prosjektet. Hvis NRF-melka inneholder mer stoffer som bidrar til motstandsdyktighet mot infeksjoner enn annen melk vil det være et nytt konkurransefortrinn.

www.nmbu.no