Presisjonskalking
Posisjonsfestede jordprøver danner et godt grunnlag for presisjonskalking med GPS, og er spesielt godt egnet for jord med variabelt kalkbehov. Vi merker økt interesse for presisjonskalking også hos grovfôrprodusenter.
Med variabel tildeling av kalk kan man optimalisere, tilpasse og variere innsatsfaktorene mer effektivt og nøyaktig for hver enkelt del av sin jord. Det er ikke sikkert at mengden med innsatsmidler av for eksempel kalk vil kunne minske totalt sett, men det vil med en variabel tildeling som er tilpasset skiftets forutsetninger kunne utnytte innsatsfaktorene bedre, og bidra til at det kan bli både en jevnere og bedre kvalitet på avlingene. Man kan ofte forbedre og optimalisere både ressursutnyttelsen av kalken og forbedre det økonomiske resultatet, og samtidig bidra til å redusere de ytre miljøpåvirkningene.
Store interne variasjon på et skifte
Dyrkingsforutsetningene på et skifte endres ofte over korte avstander, avhengig av åkerjordas naturlige variasjon. Landbruket intensiveres, og gårdene har ofte en tendens til å bli større. Samtidig har lokalkunnskapen lett for å reduseres for de enkelte skiftenes bakgrunn, historie og egenskaper. Et større skifte kan i dag bestå av en sammenslåing av flere mindre skifter, og kan derfor ha forskjellig jordtekstur og jordsmonn, jordegenskaper, varierende topografi, arrondering, dyrkingshistorikk, alder og mikroklima. Skifter kan derfor ofte ha forholdsvis store interne variasjoner, men det finnes imidlertid også skifter der variasjonene derimot er forholdsvis små. Dette er posisjonsbestemte jordprøver med på å kartlegge og avdekke.
Praktisk eksempel på kalkbehov
Dette praktiske eksemplet er hentet ifra et jorde i Nes på Romerike, hvor det ble tatt 14 posisjonsfestede jordprøver med GPS høsten 2015. Jordet er et skifte på 98,3 dekar, og er tilnærmet helt flatt og rektangulært. Prøvetettheten er på ca. 7 dekar pr. jordprøve, og det systematiske prøverutenettet var på ca. 80 x 80 meter, med ca. 40–50 meter ifra ytterkantene. Nibio sitt teksturkart viser siltig sand, silt, mellomleire og stiv leire. Eurofins sin jordartsvurdering var siltig finsand, siltig mellomsand og lettleire på det samme skiftet. Jordanalysene viste laveste pH 5,1 og høyeste pH 6,7 og med et gjennomsnitt på pH 5,8.
Tradisjonell kalking med fast mengde
Den tradisjonelle kalkingen tar ikke noe hensyn til variabelt behov for et skifte, og sprer kun en forhåndsberegnet, flat gjennomsnittsmengde med kalk, det vil si en middelverdi. Dette fører ofte til at det kun på enkelte områder av skiftet vil bli tilført riktig kalkmengde. Noen områder vil dermed få for mye kalk, og andre områder vil få for lite kalk. Beregningene er utført med kalkslaget Agri Halvbrent (56/59) fra Franzefoss Minerals. For dette jordet kom Skifteplan fram til et gjennomsnittlig kalkbehov på ca. 426 kg kalkvare/dekar (239 kg CaO/dekar). Den totale kalkmengden som kreves på skiftet er dermed ca. 41 876 kg kalkvare. For dette jordet vil det bli en teoretisk riktig kalkmengde på ca. 13 prosent av totalarealet. At middelverdien kun passer for en mindre del av dette jordet, skyldes den store feltvariasjonen i jordas pH, i kombinasjon med variert mold- og leirinnhold.
Variabel kalking etter behov
Når det gjelder variabel tildeling av kalk, blir kalkbehovet for hvert enkelt jordprøvepunkt individuelt beregnet. Mellom jordprøvepunktene i kartet blir det interpolert. Jordprøvenes faktiske pH blir beregnet sammen med en kombinasjon av leir- og moldinnhold opp mot mål-pH, som varierer etter jordart og mold. Dermed blir kalkingen vesentlig mer nøyaktig.
For det omtalte jordet viser CaO-beregningene på kartet i Skifteplan at ca. 20 prosent av totalarealet ikke trenger å kalkes grunnet lite (under 100 kg CaO/dekar) eller ikke noe kalkbehov, men det viser også at det på ca. 28 prosent av totalarealet må kalkes i to omganger grunnet et stort kalkbehov. Den totale kalkmengden som kreves for å oppnå optimal mål-pH rundt hver jordprøve er ca. 36 512 kg med Agri Halvbrent, Differansen mellom tradisjonell kalking og variabel tildeling av kalk med styrefiler blir i dette tilfellet ca. 5 364 kg spart kalk, til fordel for den differensierte GPS-kalkingen med variabel mengde.