Balansert gjødsling utfordrende

Balansert gjødsling er gjerne utfordrende å få til, både fordi produksjonsvilkårene og dermed nitrogenbehovet til engvekstene vil variere mye etter værforholdene, og fordi det er vanskelig å forutsi hvor mye nitrogen som mobiliseres fra husdyrgjødsel og jord. Førsteslåtten er verdifull for grovfôrprodusenten siden den kan gi store avlinger av høyere kvalitet enn det en ofte får i gjenvekstene. Det er derfor få som vil ta sjansen på å gjødsle svakt om våren uten at en er sikker på at det er mulig å tilleggsgjødsle dersom det trengs. Så langt har en få hjelpemidler og et tynt kunnskapsgrunnlag for praktisering av delt gjødsling i grovfôrdyrkinga.

Lystgassutslipp om våren uunngåelig

Videre kan forebyggingspotensialet som ligger i balansert gjødsling være begrenset. Selv om en til­fører akkurat samme mengde nitrogen som seinere tas ut i avlinga ved høstetidspunktet, vil det alltid være en periode like etter ­tilføring om våren eller etter slått hvor grasveksten er for liten til å ta unna tilført nitrogen. Dette ­gjelder også om en gjødsler svært moderat. Dermed vil lystgasstap være uunngåelig dersom jord- og værforhold ellers legger til rette for det.

Betydning av vær og vekstforhold

For å belyse hvor viktig vær og vekstforhold er for lystgassutslipp straks etter gjødsling i en tidlig fase av vårvekst og gjenvekst, gjorde vi hyppige målinger i ­timotei-/engsvingeleng i vekst­sesongene 2018 og 2019.

Vi hadde et eksperimentelt opplegg der vi gjødsla ulikt og til dels sterkere enn det som vi antok var grasets behov ved normal avling. Nitrogenmengdene (kg/dekar) og fordeling mellom vår, etter første- og etter andreslått var henholdsvis 0 (0-0-0), 24 (10-7-7), 28 (12,5-8,5-7), 30 (13,5-9,5-7) og 32 (14,5-10,5-7). Forsøksfeltet lå i Stjørdal i Trøndelag på siltig mellomleire med et innhold av organisk karbon på 8 prosent og pH på 6,2. Gjødslings- og måletidspunkt går fram av figur 1, og gjødslinga var lik de to åra.

Avlingsresponser og nitrogenbalanser

I den spesielt varme og tørre vekstsesongen 2018 fikk vi en svakt stigende avlingsrespons på gjødsling utover det som var regna som normalgjødsling på 24 kg N/dekar (Tabell 1). Nitrogen­balansen var tydelig positiv allerede ved laveste gjødslingsnivå, det vil si at mer N ble tilført enn tatt opp i avling. I 2019 var det omtrent avlingsmetning og god balanse i gjødslinga ved 24 kg N/dekar.

Balansert gjødsling forebygde i noen grad lyst­gass­utslipp

Både punktutslipp og det estimerte totale lystgassutslippet var betyd­elig høyere i gjødsla eng enn i ugjødsla eng, også der en oppnådde omtrent balanse mellom ­tilført mengde og mengde tatt opp i graset (Figur 1 og 2). Som forventa, var det like etter ett eller flere gjødslingstidspunkt at utslippene ble store. Det var en klar sammenheng mellom gjødslingsmengde og utslipp (Figur 1 og 2), og det ble omtrent ei dobling for hele måleperioden ved å gå fra 24 til 32 kg N per dekar. I gjennomsnitt gikk 0,6 prosent av tilført nitrogen tapt som lystgass.

Været bestemte når fritt nitrogen gikk tapt som lystgass

Straks etter vårgjødsling i 2018 var det høye jordtemperaturer, bra med fukt, gode forhold for grasvekst og tilsynelatende mindre fritt nitrogen i jorda enn etter vårgjødsling i 2019 (Figur 1 og 3). Likevel var utslippene av lystgass vesentlig større enn i den kaldere og våtere perioden etter gjødsling i 2019 (Figur 1).

Etter førsteslåtten var det svært tørt i jorda i 2018 og lave lyst­gassutslipp, mens det i til­svarende periode i 2019 var ­varmere og fuktigere og vesentlig høyere utslipp (Figur 1).

Undersøkelsen hører til i et prosjekt som er administrert av Landbruksdirektoratet og finansiert av Forskningsmidlene over jordbruksavtalen.