Jordsmonnkartene gir viktig kunnskap

I det langstrakte landet vårt har jordkartleggere reist på kryss og tvers. De har registrert mange viktige jordegenskaper på digitale kart ved hjelp av jordbor og GPS. Denne informasjonen finnes nå for over halvparten av fulldyrka og overflatedyrka mark.

Ikke alle er like glad i kart. En av grunnene er kanskje at kart aldri stemmer helt med terrenget. Kart er alltid en forenkling. Likevel kan jordsmonnkartene gi kunnskap om dominerende egenskaper ved jorda som får konsekvenser for gjødselplanlegging og jordbe­arbeiding. I denne artikkelen kan vi bare ta for oss noen enkle eksempler, men for dem som er interessert, finnes det mye mer informasjon tilgjengelig.

Kornstørrelsesfordeling

Jordsmonnkartene viser den dominerende teksturen i plog­sjiktet. Denne informasjonen ­finnes mer detaljert i vanlige jordprøver, men jordsmonnkartene gir en helhetlig oversikt.

Jordtyper

Drenering

Dreneringsforhold og tørkeutsatthet er to andre viktige temaer som kartene sier noe om. Både for mye og for lite vann påvirker plantenes næringsopptak negativt. I vannmettet jord vil røttene utvikle seg dårlig. Faren for avrenning og utvasking øker og det blir oksygenmangel som både nedsetter tilgjengeligheten av næringsstoffer og røttenes evne til å ta dem opp.

Innhold av organisk materiale

Kartet «Organisk materiale» (se figur 3) skiller mellom jord med lavt innhold og høyt innhold av organisk materiale og myrjord/organisk jord. Ikke alt organisk materiale har like høyt nærings­innhold, men jevnt over vil et innhold mellom 3 og 6 prosent gi mineraljorda bedre egenskaper. Det fremmer en god jordstruktur og dermed god rotutvikling og kan frigjøre mye nitrogen til ­plantene i den varme vekst­sesongen. Svært høye verdier av organisk materiale, opp mot 20 prosent, vil gjøre jorda bæresvak, føre til langsom opptørking og lav jordtemperatur som igjen påvirker næringsopptaket til plantene i negativ ­retning. Det samme ­gjelder organiske jordslag. Da er det spesielt viktig å unngå jordpakking.

Grav litt under overflaten

Temakartene på Kildens jordsmonnportal gir nyttig og grunn­leggende informasjon, men det er når man begynner å grave litt under overflaten, at man opp­dager de virkelig spennende ­opplysningene. Informasjon om lagdelinger, dominerende tekstur under plogsjiktet, forhøyet innhold av organisk materiale i B-sjiktet og mye mer kan leses ut av kart og objektsinformasjon i kartet WRB-grupper. For dem som ønsker mer informasjon om hva jordsmonnkartleggingen kan bidra med i gjødselplanleggingen, blir det lagt ut mer informasjon i tilslutning til denne artikkelen på buskap.no (artikkelen vil være tilgjengelig på nett fra 6. mars).

Kanskje treffer du en av Nibios jordkartleggere på ditt jorde i vår eller høst? I år skal jordkartleggingen foregå i Indre Fosen, Voss og Søndre Land. Uansett ønsker vi lykke til med gjødselplanlegginga for vekstsesongen 2020!

JORDSMONNKART OG GJØDSELPLANLEGGING FOR VIDEREKOMMENDE 

Temakartene under jordsmonnportalen på Kilden har mye nyttig informasjon, men det er kartet WRB-grupper som er selve gullgruven. Ved å klikke i figurene får man fram objektsinformasjonen der jordtypenavnet (WRB-enhet) står. Dersom man lærer noen av de beskrivende ordene i jordtypenavnene, kan man få en mengde opplysninger om jordsmonnet.  

Leirjordas hemmeligheter 

 Leirjord kan ha stor variasjon i leirinnholdet, fra 10 % i lettleirer til over 60 % i svært stiv leire. Siltige mellomleirer (25 % - 50 % leir) er utbredt i mange områder med marine avsetninger i Norge. Denne jorda har ofte et pore- og sprekkesystem som er viktig for røttenes utvikling siden selve jorda kan være veldig kompakt. Samtidig kan disse sprekkene føre til stor utvasking av både næringsstoffer og sprøytemidler ved kraftig regn. Jordsmonn som tilhørere WRB-gruppen Albeluvisol er preget av leirnedvasking og et slikt sprekke- og poresystem. (Endringer i klassifikasjonssystemet gjør at de fleste jordtypene som tilhører denne gruppen endrer klassifikasjon til Retic Stagnosol på kartportalen Kilden høsten 2020). 

Skjellsand 

En del steder i landet er sandjorda rik på skjellsand. Denne jorda har mye kalk og høy pH som hemmer opptak av flere viktige næringsstoffer, som jern og mangan. Gjødsler man med tilstrekkelig nitrogen mens mangan- og jernopptaket hemmes, vil planten ikke kunne utføre fotosyntesen optimalt. Det går ut over vekst og aller mest rotveksten som igjen hemmer plantens mulighet til å oppta andre næringsstoffer. Det hemmer også mengden sukker som røttene avgir til mikroorganismene i jorda. Mikroorganismene er med på å gjøre bundne næringsstoffer tilgjengelig og bidrar også til utviklingen av god jordstruktur. En minimumsfaktor kan få svært mange følger i det komplekse samspillet mellom plante, jordfysikk og jordbiologi. 

Hva med jorda under plogsjiktet? 

Dominerende tekstur under plogsjiktet har også betydning for næringsopptaket og utvasking av næringsstoffer. Planosoler har ofte en sandig tekstur under plogsjiktet, men har en brå overgang til leire innen en meter dybde (abruptic). I noen jordtyper kan B-sjiktet inneholde mye silt (siltic) som øker faren for dype pakkeskader. En del jord har en mørkere farge ned til 50 cm eller mer (humic eller pachic). Det er vanligvis organisk materiale som gir denne fargen, og det er gunstig både for rotvekst og mineralisering av bl.a. nitrogen. 

Næringsfattig eller næringsrik jord? 

 Til en viss grad kan jordsmonnkart også si noe om jordas naturlige næringsinnhold. De vanligste jordtypene på Vestlandet, Umbrisol eller Umbric Stagnosol, har lavt innhold av karbonater og flere andre mineraler fra naturens side. I naturlig tilstand har denne jorda lav pH. I områder med mye husdyrgjødsel kan jorda likevel ha så høye verdier av fosfor at det er kraftig avrenning til vassdrag. Da er det viktig å unngå gjødsling med fosfor. Det høye innholdet av organisk materiale kan frigjøre en betydelig mengde nitrogen i vekstsesongen. Podzol er kanskje den mest kjente av alle jordgruppene her i Norge, selv om den ikke er så vanlig på dyrka mark. Ca. 5 % av dyrka og overflatedyrka jord i Norge er kartlagt som Podzol. Jorda har oftest en kraftig, rødaktig farge. I udyrket tilstand har den som regel et nesten hvitt utvaskingssjikt under overflatesjiktet. I naturlig tilstand kan jorda ha pH helt ned til under 4. Den er veldig rik på Aluminium og jernforbindelser. Disse stoffene binder fosfor. Jorda har behov for kraftig kalking og gjødsling for at kulturplantene skal få en balansert tilførsel av næringsstoffer. 

På Hedmarken finnes det mye jord med naturlig høyt innhold av karbonater og andre viktige mineraler. En del av denne jorda har i tillegg høyt innhold av organisk materiale. Denne jorda vil frigi mer næring til plantene enn næringsfattig jord, og gjødselmengdene bør tilpasses dette. En sjelden, men svært god jord, er et resultat av flere hundre års dyrking med tilførsel av organisk materiale. Slik jord har et spesielt dypt A-sjikt og er rik på blant annet fosfor. 

Jordas naturlige næringstilstand er ekstra viktig for dem som driver økologisk. Jordsmonnkart kan være med å gi et grunnlag for beslutninger om hvor krevende det vil være å lykkes med økologisk produksjon på et areal. 

Jordpakking 

 Flere jordfysiske egenskaper er viktige for god rotvekst. Friske og velutviklede røtter er forutsetningen for optimalt næringsopptak. De fleste planter lever også i symbiose med rotsopper som bl.a. fremmer opptak av fosfor og øker plantenes evne til å takle tørkestress. 

 Jordpakking er et økende problem som har en markant negativ effekt på planterøttene. Det påvirker også plantenes næringsopptak og vekst av flere grunner. Pakket jord gir røttene stor motstand. Oksygenmangelen i jorda hemmer rotveksten ytterligere. Det fører dessuten til at røttene kan utnytte energien i sukkerstoffene mye dårligere enn når det er rikelig med oksygen. Alt dette har mange negative følger for næringsopptak og plantevekst. Dette er årsaken til at det ikke går an å kompensere med økt gjødsling når avlingene går ned på grunn av pakkeskader.  

Rotutvikling på rybs, bygg og luserne, fra et prosjrky om biologisk jordløsning i Solør. Foto: Till Seehusen, Nibio

Jord med høyt siltinnhold er spesielt pakkingsutsatt. Siltjord har ofte høyt vanninnhold. Silt har dessuten liten evne til såkalt selvleging. Verken frost eller tørke fører til nevneverdig sprekkdannelse i siltjorda. Jord som har siltig finsand som dominerende tekstur er også svært pakkingsutsatt. 

Med økende leirinnhold blir jorda også mer pakkingsutsatt. Det utbredte sprekke- og poresystemet som bl.a. dannes av fysiske prosesser, kan kollapse når jorda belastes ved for høyt vanninnhold. Da blir leirjorda svært kompakt, man får dårlig rotutvikling og rotfunksjon, dårlig infiltrasjon av gjødsla og økt avrenning. Likevel har leir bedre bæreevne enn silt og bedre selvlegingsevne. Godt omdannet organisk jord er en annen pakkingsutsatt jordtype. 

 Vi kunne nevnt enda mange flere jordegenskaper som påvirker plantens næringsopptak, for eksempel informasjon om erosjonsrisiko eller tørkeutsatthet. Vi håper at denne introduksjonen har inspirert til å gå inn i kartene og grave fram mer informasjon selv. Og, kanskje enda mer, til å ta med spaden ut på jordet og bli bedre kjent med jordforholdene, også under plogsjiktet. Vi trenger kunnskap om jordas egenskaper og sammenhengen mellom jord og gjødsling. Det gjør oss bedre i stand til å oppfylle røttenes ønsker og dermed fremme både plantehelse og plantevekst.