Hvorfor blinker røde lamper i systemet ved påvisning av S.agalactiae?

— Det er fordi det er den mest smittsomme mastittbakterien, svarer Torunn Rogdo. — Det er derfor viktig at vi reagerer og skaffer oversikt over omfanget av smittede jur i besetningen ved funn av denne. Vi ønsker å forhindre at smitten sprer seg.

Hva skal til for å lykkes med å sanere S.agalactiae i et større løsdriftsfjøs?

— Jeg tror det er viktig å gjøre en grundig vurdering i starten, men samtidig er det utrolig viktig å jevnlig stoppe opp og evaluere, sier Torunn. — Fører det fram, får vi de effektene vi ønsker? Er opplegget for arbeidskrevende for produsenten, må vi legge det opp på en annen måte for at det skal bli gjennomført? Bruker vi tid og penger der vi får noe igjen? Det er viktig at man har en veterinær som følger opp og henger på helt til du er i mål.

Hva er vanlige problemer underveis i saneringen?

Det er ikke uvanlig å miste motivasjonen. Før jeg går i gang med å lage et opplegg for en eventuell sanering gjør jeg en kost-nyttevurdering, det vil si at jeg går inn på hva opplegget kan innebære i form av arbeidstid, behandlinger og analysekostnader. Og hva som er scenarioet dersom man lar bakterien spre seg i besetningen. Jeg ser også an produsentens motivasjon for å gå «all in». Dessverre velger mange en mellomløsning, man går bare «nesten all in». Det kan bli dyrt og arbeidskrevende, og likevel rykker man tilbake til start etter ett til to år. Det er ikke helt uvanlig å begynne å slappe litt for mye av litt for tidlig. En S.agalactiae-sanering krever systematisk arbeid over tid, og man må holde trykke oppe en stund etter tankcelletallet har normalisert seg. Vi vet bakterien også befinner seg i fjøsmiljøet. Derfor er hygienetiltak i fjøset ofte avgjørende for om vi kommer helt i mål.

Hvilket opplegg jeg lager avhenger av motivasjonen til produsenten, type drift og besetningsstørrelse

Dersom produsenten er motivert, tror du alle besetninger kan ­lykkes med å kvitte seg med S.agalactiae?

— Jeg vil si ja. Men noen må hjelpe til å holde trykket oppe, også når det begynner å gå bedre.

Hva er det første du gjør når en produsent har fått første påvisning og ønsker hjelp?

— Startkartlegging kan foregå på flere måter, forklarer Torunn. — Noen produsenter har god oversikt over jurhelsa: de følger med på celletallet via månedlige kukontrollprøver, og de sender inn speneprøver av kyr som behandles eller øker mistenkelig i celletall. I tillegg sjekker de kyr som ligger over 100 000 i geometrisk middel før avsining. Hos slike produsenter kan vi ha fanget opp første dyret med S.agalactiae-infeksjon, og da velger vi ofte å følge med på tankprøver i en periode etter dette dyret er tatt ut eller behandlet. I besetninger som ikke har denne oversikten er vi mer usikre på om vi kun har avdekket toppen av et isfjell. Da kan det bli en mer om­­fattende kartlegging for å skaffe oversikt. Det er flere måter å gå fram på, og hvilket opplegg jeg lager avhenger av motivasjonen til produsenten, type drift og besetningsstørrelse.

Må man alltid slakte mange kyr?

— Nei, bakterien responderer godt på antibiotika, og noen ­ganger har man jo funnet første kua. Både behandling og utrangering må kanskje til, men dette avhenger av omfanget. I en S.agalactiae-besetning så vurderer vi alltid besetningen som helhet før vi gjør tiltak på enkeltdyret.

Hvordan kan man unngå å få S.agalactiae inn?

— Innkjøp av livdyr innebærer risiko for å få inn smittsomme sykdommer, deriblant S.agalactiae. Dersom du må kjøpe dyr, så er det viktig å kjøpe dyr fra besetninger som har dokumentert god jurhelse. Det er mulig å spørre selger-besetning om det er ok at en Tine-veterinær går inn og ser på besetningen. Vi ser da også på andre smittsomme sykdommer, både kalve – og klauvsykdommer. Dersom du ønsker å bruke din egen veterinær kan du be selger sende over helseattest buskap før du tar avgjørelse om kjøp. Den sier mye.

Ellers går det mye på god jurhelseovervåking. Som oftest vil man da reagere og fange opp S.agalactiae i en tidlig fase. Noen produsenter ønsker ekstra overvåking ved å sende inn tankprøve til PCR-analyse jevnlig, for eksempel to ganger i året, men dette er ingen generell anbefaling.

S.agalactiae er vanskelig å påvise ved såkalt «hjemmedyrking» på veterinærkontoret. Speneprøver bør derfor alltid sendes inn til et akkreditert laboratorium som ­rapporterer resultater direkte til din helseoversikt på nettet.