Størst risiko ved røring/pumping

De fleste ulykker skjer i forbindelser med røring eller pumping av gjødsel, og det er mest kritisk når skorpen på gjødsla brytes. Ulykker skjer også ved inspeksjon av gjødselkjelleren hvor det kan være for store konsentrasjoner av gass. Det er ikke bare i kjellere med blautgjødsel at gassfaren oppstår. Vi har eksempler på at det har skjedd ulykker i kjellere med lagring av tørr hestemøkk hvor det har vært store mengder hydrogensulfid.

Større risiko sommerhalvåret

Det er først og fremst hydrogensulfid (H₂S) vi tenker på når vi snakker om gjødselgass, men også konsentrasjoner av ammoniakk, metan og karbondioksid kan forekomme i gjødselkjelleren. Det er nedbrytning av organisk materiale uten oksygen tilstede som forårsaker dannelse av hydrogensulfid. Risiko for høye konsentrasjoner av gassen øker med temperaturen. Derfor er det flest ulykker i sommerhalvåret. ­Steder der gassen kan dannes i tillegg til gjødselkjeller er pumpekummer, trappegroper, dekkende laguner, tankspredere og lagertanker.

Hydrogensulfid en hurtigvirkende gift

Hydrogensulfid er en fargeløs gass ved romtemperatur. Gassen er tyngre enn luft og har en karakteristisk lukt av råtne egg. Allerede ved 100-150 ppm (parts per million) lammes luktesansen slik at man ikke kan bruke den som indikator på om det finnes helseskadelige nivåer av gass. Hydrogensulfid er en hurtig­virkende gift og ved høye konsentrasjoner (over 300-500 ppm) kan man besvime og døden kan inntre etter en halv time hvis man ikke får frisk luft. Langvarig eksponering av gassen kan medføre skader på nervesystemet. Symptomer: irritasjon i slimhinner, luftveier og øyne i tillegg til trøtthet og hodepine. Hydrogensulfid er ekstra skummel da man kan følge seg frisk rett etter eksponering, og noen timer etterpå kan man få lungeødem. Det er eksempler der personer har blitt sendt hjem fra lege for deretter å bli alvorlig syk noen timer senere.

Mangel på oksygen

I en gjødselkjeller er det ikke bare giftig gass som er faren, men også mangel på oksygen. Vanlig åndedrettsvern er derfor ikke tilstrekkelig hvis man må gå ned i tanker/rom med fare for gjødselgass. Man må i tillegg alltid ha ekstern kilde til lufttilførsel i form av vifte eller oksygentank. Man bør heller ikke utføre slikt arbeid uten tilsyn av andre.

Det finnes ulike typer personbårne gassmålere/alarmer som kan gi god indikasjon på om det er gass tilstede. Man skal ved bruk av disse være oppmerksom på at konsentrasjonen av gass kan variere ulike steder i fjøset.

Beredskapsplan

Dersom ulykken likevel skulle inntreffe må du vite hva du skal gjøre. Det har vært flere eksempler på at hjelpemannskap/redningsfolk blir skadet når de skal redde førstemann ved gassulykker. Redningsarbeid ved ei gjødselgassulykke må utføres av hjelpemann og redningstau. Gå alltid ut ifra at kjelleren er gassfylt eller mangler oksygen. Det blir som om du må dykke etter en person under vann; kan du ikke holde pusten lenge nok, vent på profesjonelt redningsmannskap.