Kvalitetsfôr

Arne fremhever at en stabil grovfôrrasjon som er lik fra dag til dag er det beste for mikrobene i vomma. Det tas mange fôrprøver for å bestemme kraftfôr og hvilke grovfôrkvaliteter som bør kombineres. 2019 ble et tilnærmet ­normalt fôrår og Arne kontroll­regner og kommer fram til at jammen ble det langt borti 1 000 FEM per dekar på et større skifte. Oppskrifta er 4 tonn møkk vår og 4 tonn møkk etter 1. slått. Møkka holder tørrstoff ned mot 5 prosent. I tillegg gis 55 kg 27-0-0- (4S) ­fordelt på 35 kg til 1. slått og 20 til 2. og 3. slått. Leiejorda blir gjødslet med fullgjødsel.

Slangespredning og stripelegger

Slangespredning med stripe­legger, breislåing og bruk av ­ensileringsmiddel som matcher tørrstoffnivå er noen av suksessfaktorene. 1. og 2. slåtten blir det ofte bra tørk på, mens 3. slåtten kan være mer utfordrende. Tid­ligere ble det brukt vintersterk blanding, men nå viser det seg Spire surfôr normal gir større avlinger. Selv om gården ligger 550 meter over havet gir Grindstad timotei tre gode avlinger på den beste jorda. Enga ligger ­vanligvis i 4 år og blir etablert uten dekkvekst.

Innmarksbeite i fire måneder

Mjølkekyrne går på innmarksbeite fra 25. mai til 25. september og tar trolig opp om lag 50 prosent av grovfôret på beite. Sist sommer sådde de et areal med rug og raigras, men med varierende hell. Likevel, de prøver på nytt … ­Kalver og mindre kviger går på innmarksbeite, mens ammekuflokken og drektige kviger beiter i utmarka.

I fjøset fôres det med to ulike ­slåtter daglig. Kyrne får kraftfôr kun i roboten. Etter et par år med kraftfôr med høg norsk andel gikk de i fjor høst tilbake til Drøv Fase 1, da tørrstoffnivået i mjølka gikk drastisk ned. Arne vil gjerne tilbake til blandingene med mest mulig norsk korn. Oksene får fortsatt Alka korn.

Stabil grovfôrrasjon som er lik fra dag til dag er det beste for mikrobene i vomma

Kvalitetsdyr

NRF-kua presterer bra syns Arne. Det er bare det at av og til holder ikke jurfestene og spenene er ­plassert feil. Selv om det har vært avlet for bedre jur så dukker det opp ei og anna ku som ikke fungerer så godt. Arne erkjenner at han var litt for ivrig på å bruke godoksen 11039 Skjelvan. Arne liker å sette opp avlsplanen sjøl og han er fornøyd med det nye programmet. Han GS-tester alle kvigekalver og de første GS-testa kyrne har nå fått sin andre kalv. Han lar programmet velge okser, for så å velge ut den mest aktuelle. De selger gjerne noen 1. gangskalvere etter kalving. Da får de beholde kalven og kunden får ei ku som det er mindre risiko med enn om en skulle kjøpt ei drektig kvige. Vinn/vinn for begge parter. Kjønns­separert sæd har de og brukt, og de første kalvene er nå født.

Arne vil og fremheve friske dyr som gjør at de ligger på 2,9 laktasjoner i snitt. Klauvskjæring to ganger i året og et skikkelig management på sinkyrne er suksessfaktorer. Det legges ned bolus to måneder før avsining. Sammen med appetittfôring av halm i sintida i tillegg restefôr fra mjølkekua og sinkumineraler fungerer det veldig bra. Årsutskriftshistorikken avslører null behandlinger for mjølke­feber de siste fem årene.

Jakter ikke nødvendigvis etter mer kvote

Randi og Arne liker å være ute i skog og mark. Derfor er ammeku et godt valg. Økonomien i ­produksjonen har også vært god. Med driftstilskudd og tilskudd for beiting i utmark er det en produksjon som er fin å ­kombinere med mjølke­produksjon. Løsdriftsfjøset ble bygd i 1987, og med mjølke­robot plassert der grava var ­fungerer det godt. Så da de skulle bygge i 2011 valgte de å bygge på for ammekyr, sinkyr og kalver.