Mål på kort og lengre sikt

Basert på to rådgivere sine innlegg på Storfe 2019 kommer noen betraktninger om hva som er god drift. God drift handler først og fremst om å komme i en posisjon der du kan ta aktive valg. Det handler om innsikt i egen produksjon, Hvor er det et potensial? Er det et potensial du ønsker å gjøre noe med. Hva skal gjøres og eventuelt hvordan? Det handler om mål og å finne nødvendige ­tiltak. Ute på bygda møter råd­giverne ulike bønder og driftsf­ormer. Det som kanskje er mest utfordrende er når potensialet ­ligger på et fagområde som bonden ikke ønsker å jobbe med. Den maskininteresserte bonden som oppdager at det å leie kan være lønnsomt, eller den avls­interesserte bonden som kanskje oppdager at han bør sette bort avlsplanlegging til en avlsrådgiver.

Hva kjennetegner god drift

Martine Dæhli Unnerud fra Tine la i sitt innlegg vekt på at det som kjennetegner god drift er faste rutiner, kommunikasjon og arbeidsfordeling, ingen tilfeldig­heter, endringsvilje, og å sette seg mål og tiltak på kort og lang sikt. Og god drift handler også om tid til seg selv, familie og det å ta ut ferie. Det gjør at du klarer å stå i en krevende hverdag.

Når det blåser på toppene – sett opp mål og tiltaksplan for din virksomhet

Hvordan avdekke hvor skoen trykker?

Marthine hadde brukt Mjølkonomi, som er en driftsanalyse for å se på potensial i god drift. Mjølkon­o­mi avslører at det skal mange bekker små for å gjøre en stor å, der ­kvotefylling er en faktor som er svært viktig. Potensialet ligger i tørrstoff i mjølkeleveranse, kvalitetstillegg, høyt FS-tall, kalvingsintervall, innkalvingsalder og tap av kalv. Har du oksekjøtt­produksjon så er det viktig å ta grep i forhold til tilvekst. For­bedringspotensialet finner den enkelte i årsutskriften i Kukontrollen, foruten i oppnådde priser.

Ikke nok å avdekke potensial

Så kommer det aller vanskeligste. Det må til endringer for å få andre resultater. Endringsvilje, det å bruke arbeidstida på en annen måte, endre rutiner. Martine la vekt på at det tar 30 dager å innarbeide en ny rutine så det gjelder å holde fokus og ikke gi opp.

Lavere leveranse og lavere pris

Økonomirådgiver Kristoffer ­Skjøstad i Tine tok opp det store spørsmålet om hva som kan ­gjøres for å redusere inntektstapet. De aller fleste vil merke den alvorlige situasjonen på egen ­økonomi og for dem som har ­marginale driftsplaner kan det bli vanskelig. Det gjelder å være i ­forkant. Kristoffer oppfordret til å drive marginjakt, optimalisere drifta gjennom verktøyet ØRT, oppdatere driftsplanen og sette inn tiltak for å sikre likviditet. Gjennom regneeksempler med ØRT viste Kristoffer at å beholde en høg avdrått og fylle opp med ammekyr er det som gir best inntjening . Det å produsere egen kalvemjølk er det og god økonomi i. I tillegg er det et potensial i å utnytte muligheten til å levere mer av mjølkekvota nå det er best pris, altså spekulere i prisløypa på mjølk på samme måte som på kjøtt.

Hvordan skaffe penger til å betale regninger?

Når lønna går ned, og prisene på innsatsfaktorene øker, så kan situasjonen bli anstrengt. Kristoffer var tydelig på at da må en tære på egenkapitalen i form av å bruke oppsparte midler, hogge hogstmoden skog, få ny takst og økt låneramme, forlenge nedbetalingstida, utsette større vedlikehold og investeringer, løse inn BSU, jobbe med å få bedre rentevilkår, tilpasse forskuddsskatten og ikke gå i leasingfella.

Hvorfor er leasingfella farlig?

Å lease nye maskiner når du ikke har økonomi til å betale av drifta eller få lånefinansiering er en meget dårlig kombinasjon med forventet inntektsnedgang. En tar også bort reguleringsmuligheten for regnskapsfører til å tilpasse inntekt til jordbruksfradrag og minimum inntekt for trygdeytelser.

Ny driftsplan

Ny driftsplan er et budsjett. En driftsplan viser blant annet ut­­vikling og rom for uttak til privat. I tillegg til å tilpasse investeringer og se eventuelle lånebehov for at likviditeten ikke skal bli så dårlig at handlingsrommet til innkjøp på riktig tid og god drift blir borte.

Fokus på orden og system

Unngå svinn på alle måter. Rett dyretall på telledatoer. Utnytt potensialet som ligger i tilskuddstilpassing. Les nøye slik at du ikke går i noen fallgruver. Sørg for at jordprøver og gjødselplan er i henhold til forskrifter. Husk at egenrevisjon og lukking av avvik er viktig for å unngå KSL-trekk. Bruk rådgivere målrettet. Sett opp dagsorden før møtene slik at tida brukes målrettet og klokt.

Hvor lenge vil krisa vare?

Per dags dato vet vi at interessen for å selge kvote er stor. Det betyr at volumet som er øremerket i denne omgang vil bli kjøpt ut. Hva som skjer i neste omgang vet vi ikke, men det kan trolig være klokt å sko seg for en tre­årsperiode. Det har vært «gode tider» i melkeproduksjon de siste ti årene. Legg merke til hvordan mjølk – variable fôrkostnader har utviklet seg.