Medlemsinfo

Geno

Redigert av

Eva Husaas

Genos årsmøte 2020

I år blir det felles årsmøtedato og sted som Norsvin og TYR, 30.-31. mars. Vi skal være på Scandic Ringsaker, like utenfor Hamar. Vi starter med Geno-utvalgsmøter fra kl. 10, før det blir felles møtestart kl. 12. Da blir det en fagdel med temaet: «Hvordan sikre tilgang til norsk protein til norske husdyr, muligheter og begrensninger?»

Etter denne fagdelen starter de separate årsmøtene. Nytt i år er at prisutdelinger skjer i årsmøtet og ikke under årsmøtemiddagen. Dette er fordi vi skal ha felles årsmøtemiddag med Norsvin og TYR. Her blir det god mat, god stemning og dans etterpå, så ta med danseskoa!

Dag to blir det kun separate årsmøter, som avsluttes til ulike tider. Vårt årsmøte avsluttes kl. 13.30 med lunsj.

Hvem møter på årsmøtet?

De som får innkalling til årsmøtet er: Styret, årsmøteutsendinger, årsmøtets møteleder og varamøteleder, valgkomité, kontrollkomité, samt representanter fra TYR og Q-meieriene.

Vara møter ved innkalling, og kan gjerne med fordel notere seg datoen.

Bli med på storfeskolekurs – Avl i egen besetning

Storfeskolen er et kurstilbud innen fruktbarhet og avl, som primært er rettet mot melkeprodusenter. Det deles inn i fem moduler med ulike temaer.

Storfeskolen modul 5 holdes på Mosjøen VGS 26.–27. mars 2020. Påmeldingsfrist er 4. mars

Noen av temaene for denne modulen er grunnprinsipper i avlsarbeid, avl i egen besetning, framtidens muligheter i avlsarbeidet med mer.

Etter denne modulen skal du kunne:

Ha mer kunnskap om avlsarbeid.
Oppnå ferdigheter for å bli i stand til å ta valg som sikrer at besetningen avlsmessig utvikler seg i ønsket retning.

Hver modul er et selvstendig kurs, og deltakerne vil få kursbevis etter å ha tatt én enkelt modul. En deltaker som har tatt fire av fem moduler vil få diplom og oppnå tittelen Cand. KU™.

Les mer om storfeskolen og meld deg på her:
www.geno.no/storfeskolen .

Geno avslplan – indeks for avkom

Det er nå utviklet en ny funksjonalitet i Geno Avlsplan som viser indeksene til de potensielle avkommene (kombinasjonene) som er foreslått i avlsplanen.

Alle indeksene som ligger inne med «Krav til avkom», eller som det er satt individvalg på, vises.

Denne funksjonaliteten er nyttig for å få oversikt over i hvor stor grad det finnes kombinasjoner som oppfyller de krav du har satt både under «Krav til avkom» og til «Individvalg».

Utskriftsfunksjon i Geno avlsplan

Geno avlsplan har blitt mer levende og dynamisk gjennom at avlsverdier og indekser beregnes på nytt hver 2.–3. uke. Generelt er det derfor slik at oksevalg kan endre seg, om enn i liten grad, fra uke til uke.

Avlsplanen er tilrettelagt slik at det skal være enkelt å ta ut ferske oksevalg på enkeltdyr på inseminasjonsdagen. Enten via mobil, nettbrett eller pc.

Mange foretrekker likevel fremdeles å skrive ut en komplett plan hver gang det kommer nye okser.

Vi har fått mange tilbakemeldinger på hva utskriften skal inneholde, og vi ser at det er ulike ønsker. Det er nå gjort en tilpasning som mange har ønsket seg, ved å erstatte navnet til kua med ørenummer til mor. I tillegg er det gjort noen andre «oppussinger» som vi håper gir bedre lesbarhet.

Les mer om Geno avlsplan på
www.geno.no/avlsplan

Forbedret metode for avlsverdiberegning

Genotypede dyr med hull i stamtavla har til nå blitt kraftig overvurdert for mjølkeegenskapene. Dersom det er nære slektninger til det genotypede dyret som er ukjente (for eksempel mor, far eller besteforeldre) har effekten av dette vært større enn om det har vært fjernere slektninger som er ukjente (olde-, tippoldeforeldre). Beslekta dyr av disse, som ikke er genotypet, har også blitt berørt.

I slutten av januar ble det gjort en endring i metode for beregning som retter opp denne feilen. En del dyr har derfor fått en reduksjon i indeksene sin for mjølkeegenskapene (spesielt for kg mjølk, kg fett og kg protein). Denne reduksjonen varierer fra opptil 40 poeng på noen svært få dyr til kun en liten justering på flere.

Påvirkningen på ulike dyr har vært som følger:

Omkring 10 000 genotypede dyr totalt med enten ukjente foreldre, besteforeldre, oldeforeldre eller tippoldeforeldre har fått redusert mjølkeindeksene sine.
Et lite antall genotypede dyr med fullstendig stamtavle har også fått en større endring (>5 poeng). Dette er importer med lite slektskap til andre dyr i NRF-populasjonen (RDM-opprinnelse) eller avkom etter slike.
Noen få ikke-genotypede kviger/kyr har også fått endret mjølkeindeksene sine betydelig. Dette er også dyr som hull i stamtavla si (mangler far eller morfar), samtidig som de har nære slektninger (avkom, barnebarn eller mor) som er genotypet. Dette påvirker besetninger som har brukt gardsokse litt tilbake i tid, men som senere har brukt semin og genotypet yngre dyr.

Denne endringen hadde lite innvirkning på eliteoksene.

Aktivt Buskap-år

De 8 Buskap-utgavene i 2019 inneholdt totalt 836 sider, og det er ny rekord for en årgang. Gjennomsnittlig trykt opplag lå på 11 160. Det første nummeret i 2019 kom med oppgradert lay-out, etter gjennomgang av designet. I mars 2016 ble en ny nettversjon av Buskap lansert med nyhetssaker og søkbart arkiv i tillegg til innholdet i hvert nummer tilrettelagt for digital publisering. Besøket på denne siden har vært bra så langt. Annonsesalget går bra, og det budsjetteres med vekst i salget for 2020. Fra årsskiftet har Buskap skiftet trykkeri og har også inngått avtale gjennom Fagpressen om distribusjon. Bladet vil fortsatt distribueres med avisbud der selskapet helthjem har distribusjonsavtale, og med Posten/Bring i områder der helthjem ikke har lokal distributør.

Karbonfangst

Mikrober i jorda omdanner roteksudater og planterester til stabile karbonforbindelser. 50 – 80 prosent av stabile organiske forbindelser i jord er lagd av mikrober. Målet må være å identifisere mikrobesamfunn og driftsformer som gir høy karbonlagring.

Kamran Shalchian-Tabrizii fra Universitetet i Oslo på Øko2020

Gummigulv letter trykket på klauvene

Et underlag av gummi minsker trykket på bakklauvene med 15 til 33 prosent sammenlignet med betong. I det tyske forskningsprosjektet ble det gjennomsnittlige trykket mot klauvene registrert med trykksensorer på klauvene. Når kyrne sto reduserte gummi trykket mot klauvene med 15 til 20 prosent, og under bevegelse var trykkreduksjonen opptil 33 prosent. Det mekaniske trykket mot klauvene er en faktor som påvirker risikoen for klauvsjukdommer og halthet.

Kvæg 11/2019 – Journal of Dairy Science, november 2019

DiarÉkalver sliter

I USA regner en med at 21 prosent av kalvene får diaré i melkefôringsperioden. Forskning ved Sarah Morrison viste 27 prosent lavere tilvekst, 5,7 prosent lavere vekt og 27 prosent lavere fôreffektivitet for kalver som får diaré sammenlignet med des om ikke får det. Morrison advarer også mot å ta vekk melka fra kalver som får diaré. De bør i det minste få en del av melkerasjonen sin og så kan elektrolyttvæske gis i tillegg, er rådet.

Hoard`s Dairyman januar 2020

Valg av type melkestall

En artikkel i det danske fagbladet Bovi omtaler ergonomi for melkeren ved ulike typer melkestaller. Forskjellen mellom systemene er kuas plassering i forhold til melkeren. En sildebeinstall gir en bedre plass å arbeide på enn parallelstall. Men det forutsetter at kyrne står i en vinkel på 30 grader. 50 og 60 graders vinkel anbefales ikke på grunn av uheldig arbeidsstilling. Fordelen ved parallelstallen er den korte avstanden mellom kyrne. Når kyrne står side-by-side kan en sette på to og to spenekopper. I Danmark velger flere parallelstall fordi den krever bare 71 cm pr. ku mens sildebeinstallen krever 115.

Bovi desember 2019

EU-kommisjonens prognoser for landbruket

I rapporten EU Agricultural Outlook for markets and income 2019–2030 kommer Kommisjonen med side prognoser for de ulike landbrukssektorene.

Matvaremarkedet i EU er drevet av sosiale krav til helse, miljø, klima og dyrevelferd
Etterspørselen etter økologisk mat vil øke (utfordringer knyttet il omlegging og etterspørsel etter andre miljøvennlige alternativer kan bremse veksten)
Veksten i produksjonen av vegetabilsk protein vil fortsette å øke (økte etterspørsel etter planteprotein og lokalt produsert protein både til fôr og konsum)
Mjølkeytelsen vil fortsette å stige og redusere antall melkekyr
Nedgangen i drikkemelk vil fortsette
Økt etterspørsel etter ost og smør
Kjøttforbruket vil synke med 1,1 kg pr. capita i 2020
Nedgangen i spesialisert storfekjøttproduksjon vil fortsette

EU-kommisjonen: EU Agricultural Outlook for markets and income 2019

Arla vil ikke ha økomelk fra båsfjøs

Meieriselskapet Arla har bestemt seg for å slutte å ta imot melk fra svenske øko-produsenter med båsfjøs. Arla har gitt økoprodusentene fem års frist for tilpassing til løsdriftskrav. Hensynet til at mange forbrukere mener løsdrift for melkekyrne er viktig ligger bak beslutningen, og den vil bli utvidet til også å gjelde danske økomelkprodusenter.

Etologisk lantbruk

En del å hente på slakteresultat

17 prosent av slakt av NRF kommer i slakteklasse O- eller lavere. Dermed går en glipp av kvalitetstillegg for klasse O og bedre som kan utgjøre fra 2,50 til 7,50 kroner. En del produsenter har litt å gå på når det gjelder å oppnå gode slakteresultat?

Melkerobotdata kan selektere for
trøbbelfrie kyr

Ifølge forskning ved Wageningen University & Research i Nederland kan fluktuasjoner i melkeavdrått som registreres i roboten brukes til avlsmessig seleksjon av kyr som lettere takler problemer, som er friskere, mer robuste og lever lenger. Basert på analyser av melkeavdrått fra 200 000 kyr ble det funnet genetiske forskjeller for fluktuerende avdrått. For noen kyr kan avdrått variere fra dag til dag, mens den for andre er helt stabil. Forskerne fant at kyr med stabil avdrått ofte scoret bra for jurhelse og stoffskifteproblemer som ketose. Siden det ble funnet variasjon vil det være mulig å drive seleksjon for egenskapen stabil avdrått.

Feedstuffs.com

Kalvekraftfôr må være smakfullt

De to kalvespesialistene Sam Leadley og Kazzie Nero skriver i en nyhetsbrev om kalveoppdrett at det er avgjørende at kalvekraftfôret er smakfullt slik at kalvene virkelig vil ha det. De var opptatt av fri tilgang til vann til kraftfôret (firedobbelt mengde vann i forhold til kraftfôr). De anbefalte å starte bare med en håndfull kraftfôr for å unngå for mye svinn. Minst en gang i uka bør gammelt kraftfôr fjernes og dette er spesielt viktig om sommeren. Vanntilførselen bør være nær kraftfôret, men tilstrekkelig unna til at kalvene ikke skvetter og søler med vann i kraftfôret.