Fôr

Frøblanding eller renbestand?

Det lønner seg ikke å dyrke renbestand – les artikkelen og få forklart hvorfor.

Tekst og foto

Elin H. Sikkeland

Rådgiver NLR Trøndelag

elin.sikkeland@nlr.no

Er det noe poeng med artsblandinger eller er det bedre å satse på en til to arter som er produktive? Med dette spørsmålet åpna Marit Jørgensen fra Nibio sitt innlegg under Øko2020 i januar. Dette er også et spørsmål jeg som landbruksrådgiver får fra tid til annen, om det ikke vil lønne seg å dyrke for eksempel ren timoteieng og gjødsle denne optimalt istedenfor å så ei blandingseng. Det korte svaret er nei, det litt lengre svaret på hvorfor svaret blir nei får du om du leser videre.

Forsøksfelt på Kvithamar, Stjørdal. Både blandinger og renbestand.

Robusthet

Mange studier har vist at artsblandinger for grovfôrproduksjon er mer stabile og produktive enn gras eller belgvekst i renbestand. Hovedgrunnene til dette er at ei artsblanding vil være mer robust ovenfor ugunstige og svingende klima- og miljøforhold, og blandinger har vist seg å både være mer tolerante ovenfor tørke og oversvømmelser. Dette siden det er større sjanse for at en av artene i blandinga tåler miljøforandringen. Blandinger konkurrerer vanligvis bedre mot ugras og gir større andel sådde vekster i grovfôret enn renbestand. Gras og engbelgvekster dyrka i blanding kan gi en mer balansert fôrverdi og et bredere høstevindu hvis du har ei blanding som er komponert med det som mål.

Identitet eller totalt antall arter?

Den biologiske forklaringen på dette er delvis det som kalles nisjedifferensiering. Det vil si at ulike arter og sorter utnytter forskjellige økologiske nisjer i enga. Dermed fordeles ressursene bedre enn når man dyrker arter i renbestand der alle plantene har samme økologiske nisje og ressursønsker. Det kan også komme av fasilitering, det vil si at plantene tilrettelegger for hverandre på ulike måter ved for eksempel å gi ly, eller ved å hente inn nitrogen til systemet ved symbiose. Marit Jørgensen understreka i sitt innlegg at identitet til artene som settes sammen antakelig er viktigere enn det totale antallet arter i blandingen. Så det er ikke gitt at ei blanding med 15 arter er bedre enn ei blanding med 4 ulike arter som er optimalt sammensatt med tanke på identitet og egenskaper til artene.

Forsøksruter på Kvithamar, Stjørdal. Kløver i blanding med ulike grasarter.

Belgveksteffekt

Logisk nok viser det seg at ved å blande inn kløver i blandinger som gjødsles svakt kan man få en stor avlingseffekt. Resultater fra det norske forskningsprosjektet Foreff som avsluttes i disse dager støttes opp av en stor metaanalyse som nylig er gjennomført. Metaanalysen viste at ved lave nitrogenmengder (opp til 10 kg N) er gjennomsnittlig avlingsøkning mellom 32 og 66 prosent ved å blande inn belgvekst. Ved høyere nitrogen-gjødslingsmengder fant man også en gjennomsnittlig avlingsøkning, men den var ikke statistisk sikker. Ved lave gjødslingsmengder vil man kunne utnytte kløverens muligheter til å fiksere nitrogenet fra lufta optimalt. I Foreff fant man også en positiv effekt av å blande hvit- og rødkløver til grasblanding til slått.

Avling og ugras

I et stort europeisk prosjekt fordelt på 31 forsøkssteder fra sør til nord i Europa fant man at gjennomsnittlig avling i blanding var høyere enn gjennomsnittsavling monokultur i mer enn 97 prosent av sammenligningene. Blandingene ga også bedre totalavling enn den beste monokulturen i 60 prosent av tilfellene. Det som også er interessant å se er at den monokulturen som gjør det best ett år ikke behøver å være den som gjør det best året etter, og dermed kan man si at blandingseffekten er enda sterkere, siden man i halvparten av tilfellene sammenligna med en annen monokultur enn året før. Dette understreker nok en gang blandingenes robusthet. Ugrasmengden holdt seg under 4 prosent over tre engår i blandingene, mens det i monokultur var en gjennomsnittlig økning fra 15 prosent ugras i første engår til over det dobbelte i tredje engår.

Rødkløver i blanding med timotei, engsvingel og raigras.

Hva slags blanding passer hos meg?

Marit Jørgensen presenterte en figur (figur 1) som viser gangen i hvordan man kan finne eller sette sammen den beste blandinga for sin gård og sitt bruk. For å finne ut hva som passer best hos deg må man ta utgangspunkt i dine behov, deretter må man se på hvilke arter som oppfylle det behovet. Om dette blir mange arter, så må det gjøres en vurdering av hvilke arter som er de viktigste av disse og hvordan disse takler miljøforhold på stedet. Til slutt ser man hvor mange arter som er nødvendig og da sitter du med ei frøblanding som passer til formålet. Er du heldig finner du denne blandinga eller noe som ligner tilstrekkelig i en frøkatalog fra et av frøfirmaene våre, ellers må du kjøpe frø og blande sjøl. Nå når vi vet at vi må regne med å få mer ekstremvær både på den tørre og våte sida av skalaen, kan det være fornuftig å ta en gjennomgang av om du bruker de mest optimale blandingene på dine skifter. Om du trenger hjelp til denne vurderinga, eller ønsker en sparringpartner, kan din lokale NLR-rådgiver hjelpe deg.