Første nasjonale økokongressen ble en stor suksess
Med 400 svært engasjerte deltakere og et fagprogram med høyt nivå, var rammene lagt for en vellykket økokongress på Hellerud utenfor Oslo.
400 påmeldte og ventelister til den første nasjonale økokongressen i Norge.
Kongressen ble fulltegnet, og det var ventelister av folk som gjerne ville vært med. Stemningen og deltakerantallet kan indikere at økologisk matproduksjon er i siget. Både bondelagsleder Lars Petter Bartnes og småbrukarlagsleder Kjersti Hoff var skjønt enige om at vi må få tilbake nasjonale produksjonsmål for øko-mat.
Økomat i tråd med forbrukernes preferanser
– Økologiske prinsipper for matproduksjon er helt i tråd med matforbrukernes preferanser og prioriteringer, sa forbrukerforsker Annechen Bahr Bugge fra Oslo Met Universitet og Forbruksforskningsinstituttet SIFO. Økologisk mat oppfattes som ikke å være negativt for forbrukernes helse, natur, miljø, klima eller dyrene. Dette passer veldig bra for mange forbrukere som har et anstrengt forhold til mat og er veldig opptatt av hvor maten kommer fra og hvordan den produseres. Hun avsluttet innlegget med å si at den norske bonden er trendy. – Det er moderne med mat, sa Annechen Bahr Bugge og siterte Trygve Slagsvold Vedums ord om at det aldri kommer til å gå av moten å spise mat og at det derfor er lurt av et land å produsere mest mulig mat til egen befolkning.
Kjedene
I en paneldebatt med representanter fra de tre matvarekjedene – Rema 1000, Coop og Norgesgruppen – ga de uttrykk for tro på vekst for økomat, men at det vil bli en forsiktig vekst og ingen eksplosjon i salget. Mange av deltakerne på kongressen syntes nok kjedene var vel defensive i sitt syn på økomatens framtid, og det ble advart mot at vi kommer i en situasjon der det må importeres økologisk mat for å tilfredsstille etterspørselen i det norske markedet.
Rørosmeieriet har suksess
Meieribestyrer for Rørosmeieriet, Trond Vilhelm Lund, kunne fortelle om sterk vekst i salget av økomelk-produkter. I 2019 foredlet Rørosmeieriet 14 millioner liter melk. I 2020 sier prognosen at volumet vil øke til 16 millioner og i 2021 18 millioner liter. Meieriet ønsker mer melk fra Rørosregionen. Årlig avsettes derfor 40 prosent av utbyttet til et økofond som skal stimulere til omlegging til økomelkproduksjon. Fondet betaler en merpris på 25 øre for melka i karensperioden og kr 300 pr. dekar i støtte til nydyrking for økologisk produksjon. Meieribestyreren mente at vi er på grensen til å ha nok produksjon av økomelk i Norge. Han advarte kongressdeltakerne mot en utvikling der avstanden i dyrevelferd mellom økologisk og konvensjonell produksjon blir for liten.
Jordhelsa er det sentrale
Fagprogrammet ga god plass til kunnskap om det som skjer under bakken. Livet under jordskorpa er for økologene en svært viktig forutsetning for bærekraftig produksjon. Økologisk drift blir av mange tillagt en spydspissfunksjon i landbruket, og vektleggingen av jordhelse er noe de som driver konvensjonell drift har noe å lære av. Oppfordringen fra NLR-rådgiver Kari Bysveen om å stikke både finger og spade i jorda kan nok like mye rettes til de som driver konvensjonelt.