Dyrevelferdsindikator døde kyr
Forekomsten av døde dyr og hvordan dyr som er i ferd med å dø blir behandlet, er en viktig dyrevelferdsindikator.
Utviklingen av dyrevelferdsindikatoren er bygd opp rundt indikatorer som viser hvordan dyra reagerer på sine omgivelser, såkalt dyrebaserte indikatorer. En viktig indikator for dyrevelferd er forekomsten av døde kyr og hvordan dyr som er i ferd med å dø blir behandlet. Blir de avlivet i stedet for å ligge å ha det vondt, eller blir de nødslaktet? En av delindikatorene i dyrevelferdsindikatoren er derfor døde kyr. Vi vil her presentere forekomsten av døde kyr i Norge sammenlignet med en del andre land, samt hvordan denne delindikatoren beregnes.
Norge har en lav dødelighet hos melkekyr
En gruppe blant nordiske veterinærer har jobbet i flere år med å sammenligne forskjellige helsetall fra de nordiske land. Tabell 1. viser forekomst av selvdøde og avliva kyr i Norden i 2018.
Land |
Selvdøde |
Avliva |
Sum |
---|---|---|---|
Danmark |
0,038 |
0,021 |
0,059 |
Finland |
0,022 |
0,052 |
0,074 |
Island |
0,014 |
||
Norge |
0,010 |
0,010 |
0,020 |
Sverige |
0,022 |
0,041 |
0,063 |
I Tabell 1 ser vi at Norge har en sum på 2 pr. 100 årskyr, mens de andre nordiske landene har tall fra 6 til 7 pr. 100 årskyr. Island har ikke registrering av nødslakt. En ser også at Sverige og Finland har en høyere andel avliva enn de andre landene, spesielt sett i forhold til andel selvdøde. En av grunnene til dette er at disse landene ikke har en nødslakteordning. I Norge er forekomsten av nødslakt 0,0156. Om denne frekvensen legges til summen for Norge får vi en sum selvdøde, avliva og nødslakt på 0,0356 som også er lavere enn tallene fra de andre nordiske landene. Ut fra disse tallene kan vi si at dødeligheten for kyr i Norge er svært lav, kanskje blant den laveste i verden. Antall døde kyr i Kukontrollen i 2019 var 2 006, antall avliva og kondemnert 2 054 og antall nødslakta 3 336 kyr. Tilsvarende tall for 2018 var henholdsvis 2 101, 2 061 og 3 346. De viktigste årsaker til dødelighet vil være sjukdommer som melkefeber, mastitt, lungesjukdommer, eller for avliving beinproblemer, ulykker eller kalvingsproblemer.
Stor variasjon mellom besetningene
De fleste besetninger har ikke avlivede dyr, 10 prosent har 1 dyr, 1 prosent 3 dyr eller mer. Mer enn halvparten hadde ingen nødslakta dyr, 25 prosent hadde 1 dyr, 10 prosent hadde 2 dyr og 1 prosent 4 dyr eller flere. For selvdøde dyr hadde mer enn 75 prosent ingen, 10 prosent hadde 1 dyr og 1 prosent 2 dyr eller mer. Høye tall har nok spesielle årsaker, for eksempel ulykker. Maksimum for hver av gruppene varierte fra 9 til 17.
Delindikator døde kyr
Utregning av delindikator for døde dyr er illustrert med to tenkte eksempler. Beregningene for disse to besetningene er vist i Tabell 2.
Beregningsvariabler |
Besetning 1 (60 kyr) |
Besetning 2 (30 kyr) |
|
---|---|---|---|
Selvdøde |
|||
Observert verdi |
0 |
1 |
|
Indikatorbidrag selvdøde |
0,8 |
-1,2 |
|
Nødslakta |
|||
Observert verdi |
0 |
0 |
|
Indikatorbidrag nødslakta |
1,0 |
0,7 |
|
Avliva |
|||
Observert verdi |
2 |
0 |
|
Indikatorbidrag nødslakta |
-2,3 |
0,5 |
|
Sum delindikator |
0,8 + 1,0 - 2,3 = - 0,5 |
-1,2 + 0,7 + 0,5 = 0,0 |
|
Justering for avliving |
0,8 - - 2,3 = 0,8 + 2,3 = 3,1 |
-1,2 - + 0,5 = -1,2 – 0,5 = - 1,7 |
|
Sum etter justering |
-0,5 + 3,1 = 2,6 |
0,0 – 1,7 = - 1,7 |
|
Justeringsfaktor for 2015 |
-0,06 |
-0,06 |
|
Ferdig justert delindikator |
2,5 |
-1,8 |
En besetning med 60 årskyr har 0 selvdøde, 0 nødslakta og 2 avliva kyr og en annen besetning på 30 årskyr har 1 selvdød, 0 nødslakta og 0 avliva kyr. Beregningene er basert på en utregning av forventede døde i forhold til landssnittet og en statistisk fordeling av disse. Det beregnes et såkalt normalisert standardavvik som blir et tall fra -3 til +3.
Kommentar til eksemplene
Vi ser umiddelbart at beregningsmodellen har noen store svakhetspunkter som en skal være oppmerksom på. Det ene er at forventningsverdien i snitt gjerne er under ett dyr. Dette gjør at finnes det dyr i aktuell kategori vil det umiddelbart slå ganske kraftig ut. For eksempel det ene selvdøde dyret i en besetning på 30 dyr som vil på en indikatorbidrag (IB) på -1,2. Nå fungerer dette slik at tall mellom 2 og -2 må tilskrives tilfeldigheter og ikke tas svært alvorlig. Det vil også si at en mindre besetning vil få et større utslag. Dette vil gjelde indikatorbidraget for alle tre bidrag selvdød, nødslakta og avliva.
Bedre å avlive sjuke dyr enn at de dør selv
Vurdert ut fra dyrevelferd er det bedre å avlive sjuke dyr enn at de dør selv. Derfor er det innført en justering i dette forholdet. Dette gjøres ved at indikatorbidraget (IB) for avlivede trekkes fra IB for selvdøde. Ut fra eksemplene ovenfor ser vi at besetning 1 får relativt stort pluss når det er 2 avliva dyr og 0 selvdøde, mens besetning 2 får et ekstra fradrag i og med det er et selvdødt dyr og 0 avliva. Dette kan åpenbart være et tilfeldig utslag. Dette må derfor selvfølgelig vurderes med fornuft. Dette er også en av grunnene til at indikatoren vil kunne variere en del fra tid til tid, spesielt i mindre besetninger. Slike tilfeldigheter vil imidlertid jevne seg ut over tid og vil også jevne seg ut på hovedindikator, når den summeres med alle andre delindikatorer. Selv om det er noen metodiske problemer med dødelighetsindikator er denne variable såpass viktig at den allikevel bør være med. Etter som vi får mer erfaring vil vi vurdere om det skal gjøres andre justeringer for å redusere tilfeldigheter i denne indikatoren. En løsning kan også være å ta justering for avliving bare når den kommer ut med negativ IB. Samme kan også gjøres med nødslakt.