Planlegger å bytte ut roboten

Nyfjøset som er fra 2015 med mjølkerobot fungerer godt, selv om Anders syns han kanskje var for knipen med plass i fôrsentralen. Med fullfôrmikser så er det greit med litt ekstra areal. Lite areal krever orden og system. Nå planlegger Anders å gå i gang med et nytt prosjekt med nytt seterfjøs og mobil robot.

– Norsk landbruk har ikke så mange konkurransefortrinn, jeg er svært opptatt av at vi må ta beiting og uteliv for dyra på alvor, sier Anders.

Kulturlandskapspleie og det å være synlig for forbrukeren er ­viktig. Setra på vestsida av Lågen har et potensial som Anders har lyst til å videreutvikle. Med robot og kanskje muligheter for tilleggsfôring vil det blir mulighet for kalving oppe på setra på sommeren. Det er viktig å produsere mye mjølk på beste prisen for å tette sommerdumpa. Anders gleder seg og over at Tine satser på å ta opp konkurransen med utenlandsk kvit­muggost. I Gudbrandsdalen ­ligger mjølkegårdene tett og ­miljøet er aktivt.

Avdrått og setring

Anders har lagt opp til at den siste kua kalver i mars, mens den første kviga kalver i august. Dette er en praktisk tilnærming, slik at kyrne ikke er helt nybære på ­fjellet. Rundt seterflytting, blander han inn ferskt gras i fullfôr­rasjonen slik at overgangen til ferskt fjellbeite blir mjukere. Kyrne flyttes både til og fra setra i to puljer. På den måten blir ikke trøkket stå stort. Kyrne er på setra fra midten av juni til midten av august. Det å ­prioritere tidlig flytting og spe på med bygg/­raigras-beite for så å beite over på nytt fungerer godt. Ellers er Anders nøye med å ­sortere ut bråkmakere i fjøset, en rolig bøling gjør livet enklere.

Grunnrasjon med anslags­vis 1–2 kg bygg per dyr

Knust bygg, salt, halm og tredjeslått blandes sammen med 1. og 2 slått eller fjellfôr. Det er rasjonen som gis på fôrbrettet. Grovfôr­kvaliteten i år er ikke helt topp derfor er valget Premium 80 i roboten. Ofte har Anders klart seg med blandinger med mere norsk korn.

Det er frodig jord på gården, ­riktignok er noe av arealet flomutsatt fordi det er elveslette langs Gudbrandsdalslågen. I flomår byr det på utfordringer … Da blir 1. slåtten gjerne problematisk i forhold til sporeinnhold. Anders ­dyrker og korn, og kan ta gode avlinger på opp mot 650 kilo bygg. Han har konkludert med at han heller vil dyrke korn enn å bruke arealet til framfôring av okser. Det betyr at på sommeren kan fjøset tømmes helt for dyr og vaskes ned, noe Anders mener har en stor betydning for kalvehelsa spesielt. Det er far til Anders, Eivind, som ligger på setra med kuflokken, mens gardbrukeren tar seg av det meste av onnearbeidet. Tørt fôr står på ønskelista og samlerive er et must. Slangesprederutsyr gjør gjødselkjøringa så mye mer ­effektiv, og han sprer mye gjødsla i vekstsesongen.

Vaktmesterordning og felles avløser

Anders deler gjerne en suksesshistorie. Sammen med en god kollega, Hans Ulberg som for øvrig er å finne langt oppe på lista for høg ytelse, deler de avløser. Avløseren steller begge fjøsene på samme dag og får på den måten en full arbeidsdag. Driftsopplegget er ganske likt og dermed oppnår de og synergier av opplegget. I tillegg er de to karene vaktmester for hverandre og det kan være en god idé for flere. For Anders som jobber på Lillehammer attåt, 7 mil unna, er det godt å ha en vaktmester som kan stikke bortom.