Sette seg mål

Svein tok over gården svært ung og kvota var den gang 70 000 liter. Det var i 1999 og omstendighetene gjorde at han måtte ta over selv om han i utgangspunktet ikke var sikker på om han ville bli bonde. Etter at første ombygging av silokummer til kvigebinger la han merke til hvordan bingene med liggebåser til kvigene, hekk med mannehull og spalteplank gjorde en forskjell. Etter hvert skaffet han seg mer kvote og på det meste så produserte han
160 000 liter i båsfjøset.

Nytt fjøs

Avgjørelsen ble tatt om å bygge mjølkekufjøs. Fjøset hadde ei investeringsramme på maks 7 millioner kroner. Fjøset ble bygd med tre rekker og fôrbrett langs vegg, 45 liggebåser, utskillings binge med tre liggebåser og kalvingsbinge. Gamlefjøset ble ombygd til oppdrettet med binger med liggeplatting på ene sida av fôrbrettet og storbinge for kviger på andre sida der det er plass til 18 kviger. Bingen har skrape og liggebåser. Bygget kom under kostnadsramma, noe som ga Svein handlingsrom til å posisjonere seg. Målet han har satt seg er å levere mest mulig mjølk fra fjøset. Etter bygginga i 2013 har økonomien i mjølkeproduksjon vært god, og Svein har brukt årene til å posisjonere seg for ei tøffere framtid ved å optimaliser fjøset og skaffe mer kvote. Fra 260 000 til 520 000 liter, steg for steg. Leveransen per ku har økt i samme periode fra 8 500 liter siste året før utbygging til 11 500 i 2019.

Dyrevelferd øker prestasjonene

Siden fjøset ble bygd har Svein gjort noen viktige endringer. Han har lagt gummi på spaltene og i overgangene. Svein la merke til halte dyr og irriterte seg over at kyr måtte settes på slaktelista. Med målet om økt holdbarhet i bakhodet så var Svein avhengig av at flere dyr skulle være med i flere laktasjoner. Holdbarhet og livstidsproduksjon er viktige begrep. Dermed tok han avgjørelsen om gummibelegg, og i den forbindelse bestemte han seg for å skjære klauver tre ganger per år. Han bestemte seg i forkant i stedet for «å vente og se…».

Hasesår var og noe han la merke til. Mange kan nok tenke at det er råflott og bytte ut alle båsmattene, men Svein ønsket å optimalisere ytterligere og har skiftet ut båsmattene med vannsenger.

I tillegg har han nå skråstilt etefrontene slik at kyrne når lengre fram på fôrbrettet, han la merke til at noen av kyrne fikk belastningskader på nakken.

Store endringer i fôringsopplegget

Stasjonær fullfôrblander kombinert med «parkering» av kraftfôrautomaten har gitt en helt annen ro i fjøset. I grove trekk består fullfôrmiksen av surfôr (tidlig høstet 0,90 i energikonsentrasjon/100-120 gram råprotein), tørr halm (2.5 kg per dyr), 3 kg betefôr per dyr og 6 kg Fôrmel fullfôr. I tillegg får kyrne Energi premium 90 i mjølkeroboten.

– Det ble en helt annen ro i fjøset, kyrne slipper å jage etter å komme inn i kraftfôrautomaten. Dyreflyten ble bedre og liggetida har økt, sier Svein.

Og ikke minst er bruk av sinkuavdeling helt fram mot kalving med egen sinkumiks viktig. En detalj av stor betydning er å sørge for nok protein i sinkumiksen for å sikre råmjølksmengde og kvalitet til kalvene. Svein bruker organiske vitaminer og mineraler i miksen.

Skråstilt etefrontene slik at kyrne når lengre fram på fôrbrettet, for han la merke til at noen av kyrne fikk belastningskader på nakken.

2/3 høstes tidlig

Grovfôrkvalitet er et viktig tema. 2/3 av arealet høstes fortrinnsvis tidlig, mens 1/3 høstes senere og brukes i sinkumiksen. Våren er hektisk og det går kort tid fra skiføre til 1. slått. Førsteslåtten må tas rundt 20 juni, 2. slåtten 40 dager senere og 3. slåtten ut i september. Enga som varer i 5–6 år er timoteibasert og sås igjen med dekksvekst av bygg som høstes før skyting. Da får Svein en fullverdig slått etterpå. Møkk fraktes også opp til arealet som ligger på 1 100 meter i forbindelse med etablering av gjenlegg. Arealet Svein høster ligger fra 550–1 100 meter over havet.

Moderne fôringsråd til kalv

Tidligere ble kalvene fôret med 5- 6 liter mjølk. Nå får de 9 liter. Endringa i fôrstyrke førte til at det ble bløtt på liggepallene og mye håravfall på lår. Dermed bestemte Svein seg for oppstalling i enkelthytter med halm/flis i melkeperioden. Kalvene får 9 liter fram til dag 42 og deretter blir mengden halvert i løpet av en ukes tid. Deretter flyttes de inn i fellesbingene. Kvigene som nå kalver inn etter dette fôringsregime mjølker veldig bra, så Svein har trua på at en bedre start vil gi enda bedre kyr.

Fôringa for øvrig er appetittfôring med kalvekraftfôr i tillegg til mjølkekumiks fram til fem måneders alder. Deretter fôr de bare fullfôr.

En annen endring som Svein har erfart i sommer er at det går bra å gi kvigekalvene appetittfôring med kraftfôr på beite. Svein hadde forventet at de skulle stå å tråkke rundt automaten, men i stedet er erfaringene at de var borte i 10–12 timer på beite. ­Gjennomsnittsopptaket lå på 2–4 kg per dag. Kalvene som fikk tilbud om ekstra kraftfôr på beite var fra tre til sju måneder gamle.

Inseminerer selv

Læringskurven var bratt, men motivasjonen stor. Ved å inseminere selv minskes risikoen for smitte i tillegg til at en selv kan bestemme tidspunktet for inseminering. Svein syns det er ­praktisk å ta det i forbindelse med fjøsstellet. Timeregistreringer viser at han ikke klarer å komme under 1 700 timer brukt på fjøsstell i året. I tillegg kommer fôrdyrkinga. Svein betegner måten han jobber på som rolig og ­systematisk. Han er opptatt av å avsløre det som eventuelt er unormalt. I tillegg til nøyaktig blanding av fôr. De to fjøsene ­ligger parallelt med lett atkomst imellom. Fullfôr kjøres over i ­ungdyrfjøset med en «fôrtruck». Blanding av kalvemjølk (bruker mjølkepulver) foregår i ungdyr­fjøset. I mjølkekufjøset står kalv­ene i råmjølksperioden, før de flyttes i kalvehytter og får på seg kalvedekken i den kalde tida.

I 2020 kanskje vil klare seg med å skifte ut 10 kyr i besetningen med 45 årskyr.

Lengre laktasjoner og lav utskifting

Svein har valgt en strategi med å skifte rase. På mitt spørsmål om hvorfor så svarer han at han er litt ekstrem, og da han mistet flere kyr fordi jurfestene røk så tok han rett og slett en sjefsavgjørelse. Han bruker nesten bare kjønns­separert holsteinsæd og bruker Blonde d’Aquitaine på de kuene som han ikke setter på etter. Det er kun de beste kuene som blir med videre i avlen. Blonde er valgt fordi det kan leveres kjønnsseparert hannsæd av den rasen og de har lette kalvinger. Oksekalvene etter Blonde blir solgt, resten går til kvalitetskalv. I tillegg har det vært et bra livdyrmarked for kviger. Han bryr seg slett ikke om ei ku får en litt ­lengre laktasjon, det betyr ikke noe når de forsetter å mjølke. Han regner med at han i 2020 kanskje vil klare seg med å skifte ut 10 kyr i besetningen med 45 årskyr.

Noe å lære av Svein

På mitt spørsmål om hvordan han klarer å holde motivasjonen oppe så svarer han at han velger selektivt hva han skal være med på av møter. Etter en aktiv ­periode i Bondelaget ble han rett og slett møtetrøtt og kjente på at møtene styrte hverdagen. Når invitasjonene kommer så spør han seg. Hvorfor skal jeg delta? Han ­prioriterer det som kan ­motivere og fagturer til inn- og utland er høgt på lista. Det å ta styring med tid, se, lytte og ta grep og jobbe mot målet er ­kanskje det viktigste.