Kalvens tarmflora er viktig

Tarmen utgjør sannsynligvis den viktigste delen av dyrets immunsystem. Det har derfor vært stor interesse i forskningen de senere år for tarmens mange funksjoner. Det gjelder å unngå å forstyrre den naturlige tarmfloraen og fôre så naturlig, skånsomt og stabilt som mulig. Når en kalv får diaré blir det en voldsom endring i tarmfloraen og kalven blir mer mottakelig for sjukdom. Det er blant annet vist at kalver som får diaré er mer utsatt for luftveisinfeksjoner. Diaré skyldes ofte sjukdomsfremkallende mikroorganismer, men hvis tarmen er velfungerende er det mindre sjanse for at disse etablerer seg i tarmen og gjør skade. Antibiotikabehandling kan være nødvendig, men i tillegg til å slå ut de sjukdomsfremkallende bakterier rammes også normalfloraen og svekker kalvens motstandskraft. Derfor viktig å forebygge diaré med god hygiene og stabil fôring og skånsom overgang ved fôrskifter.

www.landbrugsinfo.com

Smått til nytte fra ­Storfe 2019

• Geno hever antall sædceller pr. strå av kjønnsseparert sæd til
  4 millioner og forventer at det skal gi høyere ikke-omløpsprosent (Storlien)

• Oppdrettet av ei kvige som kalver ved 26 måneders alder koster ca. 25 600 kr (Sommerseth)

• Fram til kjønnsmodning er 800 gram daglig tilvekst optimalt mens kvigene bør ha en tilvekst på 830 gram pr. dag etter kjønnsmodning (Sommerseth)

• Celletallsmåling et godt mål på subklinisk mastitt (Bakke Wethal)

• Egen produksjon av kalvemelka gir like god økonomi som å sette på okser (Skjøstad)

• 60–80 prosent av AAT og 50–70 prosent av energien kommer fra mikrobene (Stene)

• Med to kraftfôrslag øker andelen norsk korn i rasjonen (Kaldahl)

Vanskelig å få omsatt ­Holstein ­krysningskalver

På Facebook-forumet Norsk melkeku forum tar en produsent opp at han har fått beskjed om at krysningskalver Holstein/NRF er umulig å få omsatt. Produsenten inseminerer litt med Holstein og sier det er første gang han har fått en slik beskjed. Han har også en Jersey/NRF-krysning og fikk beskjed om at den kunne han bare glemme å få solgt. I kommentaren til innlegget er det mange produsenter som bekrefter et holsteinkrysninger er vanskelig å omsette.

Asgeir Svendsen, som er fagsjef storfe i Nortura, bekrefter at kalver av Holstein, Jersey og krysninger av disse med NRF er vanskelig å selge. Han sier bakgrunnen er at slakteresultatene er dårligere. Slike krysninger gir lavere slakteverdi og redusert kvalitetstilskudd. Kjøper opplever dermed dårligere økonomi for slike kalver enn for ren NRF. I Norturas prissystem er det derfor et trekk i prisen på disse rasene (se tabell), men til tross for det er slike kalver krevende å omsette.

Klimaavtrykk fra storfekjøtt

Figuren er hentet fra Nationen

Bedre råmelk med kalven i nærheten

En tysk forskergruppe har undersøkt om kvalitet og mengde råmelk påvirkes av hormonet oxytocin (stimulerer nedgiing av ­melka) eller nærvær av kalven. 500 kyr fra en besetning inngikk i forsøket. Kyrne ble delt i tre grupper der ei gruppe fikk injeksjon med oxytocin, ei gruppe fikk ha kalven hos seg, mens kontrollgruppen ble melket uten nærvær av kalven. Både oxytocin og nærvær av kalven økte innholdet av immunglobuliner (antistoffer i melka). Eldre kyr (fra tredje kalven) hadde mer antistoffer i råmelka og bedre kvalitet. Tidspunkt på døgnet (natt) og ukedag (søndag) påvirket kvalitet og mengde råmelk positivt. Forskerne tror at et lavere stressnivå hos kyrne når det er rolig i fjøset er positivt for råmelka.

Husdjur 11/2019

Kalvedødelighet ved tvillingfødsler på ammeku

Registreringer i Nibios amekubesetning på Tjøtta i tidsrommet 2005 til 2019 viser ikke uventet høyere kalvedødelighet ved tvillingsfødseler. 782 enkling- og 40 tvillingfødsler inngår i materialet og dyrene var Hereford, Limousin eller krysninger. Hos kviger var kalvedødeligheten henholdsvis 7,8 og 21,4 prosent ved enkling- og tvillingfødsler (ikke statistisk sikker forskjell). For kyrne var kalvedødeligheten henholdsvis 1,1 og 13,6 prosent ved enkling- og tvillingfødsler, og dette er statistisk sikker forskjell. Det var ingen forskjell i middel slaktevekt på gruppene. Tvillingfødsler resulterte i 74,7 prosent større slaktevekt og 75,7 prosent større slakteverdi, selv om kalvetapet var større.

Norsk veterinærtidsskrift, 8/2019

Danske kyr passert 11 000 kg EKM

I kontrollåret 2018/2019 var ytelsen i danske kontrollerte besetninger på 11 032 kg EKM. Holstein lå på et snitt på 11 454 kg EKM og Jersey på 9 905 kg EKM, mens RDM lå på et avdrått på 10 455 kg EKM siste 12 måneder. RDM utgjør bare 5,4 prosent av kontrollerte kyr, mens Holstein utgjør 69,9 og Jersey 12,8.

Rapport RYK

Stoffskiftesjukdommer viktigste dødsårsak

Statistikk fra Seges viser at hyppigste årsak til at danske kyr dør eller må avlives er stoffskifte- eller fordøyelsessjukdommer. Uhell og klauvsjukdommer kommer også høyt på listen over årsaker.

Kvæg 11/2019

Forståelse av ­eteatferd nøkkel til høyere fôr­opptak

For at kua skal utnytte sitt potensial til fôropptak må vi ta hensyn til hvordan kua ønsker å ete og drøvtygge. Den canadiske atferdsforskeren Trevor DeVries gir i Hoard`s Dairyman noen eksempler på dette. Kua foretrekker mange, men små måltider (gir stabile forhold i vomma). Kua må få ete uforstyrret og bruke den tiden hun vil ved fôrbrettet. Derfor viktig at det er plass slik at alle kyrne kan ete samtidig. Dessuten må det være fôr tilgjengelig på fôrbrettet 24 timer i døgnet for å få optimalt fôropptak. Nytt fôr på fôrbrettet trekker kyrne dit, og derfor er utfôring mer enn én gang i døgnet viktig for å stimulere til et etemønster med flere og små måltider. Fôret må hyppig skubbes inntil slik at kyrne har tilgang til fôr uansett hvor de står ved fôrbrettet. Drøvtyggingen bryter ned fôret til mindre partikler som mikrobene kan fordøye, og dette gir plass til mer fôr. Derfor er det nær sammenheng mellom tid og kvalitet på kuas drøvtygging og fôropptaket. God komfort i liggebåsene er avgjørende for hviletid og for lange drøvtyggingsperioder gjennom natta og rolige perioder om dagen.

Hoard`s Dairyman/Kvæg 10/2019

Mål på dyrevelferd

I Hoard`s Dairyman kan vi lese anbefalinger om å ta seg til til å observere og kalkulere ulike dyrevelferdsindekser for å oppdage problemer tidlig. De vanligste indeksene er kukomfortindeks (CCI, Cow Comfort Index), ståindeks (SUI, Stall Standing Indeks), «arbeidsindeks» (SUI, Stall Use Indeks) og drøvtyggingsindeks (RI, Rumination Indeks).

Kukomfortindeks og ståindeks er relativt like og blir kalkulert ut fra andelen kyr som er i kontakt med liggebåsen som ligger ned og andelen som står. 85 prosent av kyr i kontakt med liggebås bør ligge ned og bare 15 prosent bør stå i liggebåsen. «Arbeidsindeksen» er kalkulert ut fra andelen kyr som «arbeider» det vil si ligger i liggebåsen eller eter og ikke kaster bort tiden på å stå og henge. Indeksen bør ligge over 75. Drøvtyggingsindeksen er andelen av kyr som ligger som drøvtygger. 50–60 prosent av kyr som ligger vil vanligvis drøvtygge.

Hoard`s Dairyman, 25. oktober 2019

Storfekjøttimporten i 2019

Til og med oktober ble det importert 10 270 tonn med storfekjøtt til Norge. Importen litt lavere enn importen for hele 2018 som var på 10 886 tonn. Ser vi tilbake til 2012 var importen på 17 886 tonn. Nesten 46 prosent av storfekjøttet som importeres kommer fra Tyskland. 7,4 prosent av storfekjøtt kommer fra Uruguay, mens MUL-landene Botswana og Namibia står for 29,4 prosent. Disse fire landene står da for 82,8 prosent av importen. Handelsstatistikken forteller ikke noe om det er kjøtt fra melkeraser, krysninger eller kjøttferaser som er importert. Det hadde være interessant å vite siden importert kjøtt fra kjøttferaser vil ha høyere klimagassutslipp enn kjøtt fra norske kombikyr og i mange tilfeller norske kjøttferaser. Spesielt storfekjøtt fra ekstensiver produksjoner i Afrika og Sør-Amerika har klimagassutslipp som langt overstiger norsk storfekjøttproduksjon. I tillegg kommer klimaavtrykk fra transporten til Norge.

Landbruksdirektoratet