Lager melasse av sagflis
Glommen Technology i Elverum har knekt koden og nå planlegges fabrikk for produksjon av skogsmelasse til bruk i kraftfôr til storfe.
Hans Christian og Arne Grønn sier de har løst de produksjonstekniske utfordringene. Nå er planen at en eiergruppe med Glommen Mjøsen og Fiskå Mølle skal bygge fabrikk, mens Glommen Technology fortsatt skal stå for teknologiutviklingen.
Importen av proteinråvarer til kraftfôr har fått mye oppmerksomhet, mens importen av karbohydratråvarer har gått litt mer under radaren. Karbohydratimporten dreier seg om korn og roesnitter, men også årlig ca. 60–70 000 tonn med melasse. Det er denne importen Glommen Technology har ambisjoner om å erstatte med melasse produsert fra gran og furu.
Teknologiutvikling over mange år
Hans Christian Grønn sier at membranteknologien for å oppkonsentrere sukkerinnholdet er det som gjør produksjonsprosessen kostnadseffektiv nok til å konkurrere med importert melasse. Skogsmelassen har ca. 60 prosent sukkerinnhold.
Glommen Technology AS er eid av skogsamvirket Glommen Mjøsen og de to gründerne Arne og Hans Christian Grønn (far og sønn). Glommen Skog (nå fusjonert med Mjøsen Skog til Glommen Mjøsen) har siden 90-tallet vært involvert i teknologiutvikling for bruk av cellulose og hemicellulose i trevirket til nye bruksområder. Prosjektet med omdanning av hemicellulose til melasse startet i 2012, og går alt etter planen starter bygging av en fabrikk i 100-millionersklassen i løpet av året.
Hemicellulosen er utgangspunktet
Trevirke består av ca. 40-45 prosent cellulose, 25 – 30 prosent hemicellulose, og 25-30 prosent lignin, og noen prosent ektraktiver. Teknologien som nå står på terskelen til industrialisering tar utgangspunkt i hemicellulosen. Helt konkret er utgangspunktet sagflis fra sagbruk som kokes og hydrolyseres. Sukkerlaken som er resultatet oppkonsentreres med membranteknologi delvis utviklet for og brukt i oljeindustrien. Sluttproduktet er en sirup med ca. 60 prosent sukkerinnhold.
Sirupen - eller melassen - inneholder ca. 50 prosent mannose pluss glukose, galaktose og xylose. På grunn av innholdet av store sukkermolekyler (oligosakkarider) vil dette sukkeret ikke brytes ned så raskt som annet sukker hvilket vil være en fordel for vommiljøet når det brukes i kraftfôr. Fiskå Møller er partner på kraftfôrsiden, og de har gjort fôringsforsøk som viser like god smakelighet og ytelse som når importert melasse inngår i kraftfôret.
Figur. Prosessen fra sagflis til melasse.
Helt ren produksjon
Hans Christian forklarer at hele prosessen skjer uten bruk av kjemikalier. Det som ikke blir til melasse pelleteres og selges som brenselpellets. Eneste utslippet fra produksjonen er rent vann. Skogsmelassen har potensial til å erstatte hele importen av melasse, og bruk i dyrefôr er allerede godkjent i EU. Melassen er i første omgang tenkt brukt i kraftfôrblandinger til storfe, men kan ifølge gründerne tilpasses til bruk i svinekraftfôr. Det er også mulig å bruke sukkeret til proteinproduksjon ved hjelp av mikrober, men i første omgang er det erstatning av importmelassen som er målet.
Glommen Technologys prosess er patentert. Når en fabrikk er oppe og går kan Arne love at skogsmelassen vil være konkurransedyktig med import på pris. Basert på 100 000 kubikkmeter trevirke som råstoff skal en slik fabrikk kunne produsere 15 000 tonn melasse og erstatte 20 prosent av importen. Og da er det bare å bygge flere fabrikker for å utvide produksjonen …
(Fra venstre) skogsmelasse, kraftfôrpellets og brenselpellets av restfraksjonen.
Målet er å fjerne importen
– Ting tar tid–og penger, slår Arne fast. Han sier at tålmodig satsing fra Glommen (nå fusjonert med Mjøsen) og støtte fra Innovasjon Norge har betydd mye for at de har kommet dit de er. Arne og Hans Christian er overbevist om at de produksjonstekniske utfordringene er løst under utprøvingen i småskalaanlegget i Elverum. Nå er alt rettet inn mot planlegging og bygging av en fabrikk. Fabrikken kommer til å bli samlokalisert med et sagbruk et sted i Innlandet. Nærhet til råstoffet er da sikret, og med drift 24/7 skal produksjonen bli så effektiv at melasse fra norske skoger utkonkurrerer importen.
Restfraksjonen fra produksjonen pelleteres og brukes til energiformål.