Artig å se om en treffer på kvotefylling

På slutten av året er det alltid artig å se om en treffer innertier på kvotefylling. Vi bruker Tine Bedriftstyring pluss, og prognoseverktøyet som ligger der. Det er et utrolig godt hjelpemiddel, som er lett å bruke sjøl. Tidlig på året bruker jeg den bare som en pekepinn, da blir det litt bingo med mange faktorer som spiller inn. All erfaring viser at det alltid skjer et eller annet som gjør at dyr må ut. Når førsteslått er i boks, og vi har ei viss formening om kommende sesongs fôrmengde og kvalitet, begynner det å bli mer hold i det. Samtidig gir Tine gjerne signaler om hvorvidt forholdstall skal justeres på sensommeren. Vi rigger oss alltid så vi har litt å gå på, i tilfelle det blir sjukdom eller andre årsaker til at mjølk ikke kan leveres. Sist uke måtte vi slakte ei eldre ku (som etter planen skulle ut til våren), da ho hadde dratt på seg en stygg speneskade. Det bare bekrefter at ting endrer seg raskt. I år ligger vi an til bra treff, da prognosen antyder 600 liter over kvote, og desember er 10 dager gammel.

Jeg og vi liker godt å ha mål og strekke oss mot. Det er inspirerende og viktig i en hverdag prega av rutiner – men likevel uten at noen dager er like.

Elitemjølk hele første året

Da vi starta opp som mjølkeprodusenter, for snart 17 år siden, var det litt famlende og usikkert. Vi hadde aldri hatt en plan om å bli gårdbrukere, men tilfeldighetene ville det slik. Med en ydmyk inngang i det overveldende oppdraget, ble hovedfokus å stelle dyra godt og levere kvalitetsprodukt. Det var med rimelig stor stolthet vi kunne konstatere at vi leverte elitemjølk hele første året! Vi greide det som et resultat av erfaringsutveksling med mor, naboer og rådgivere, og vilje til å lære. Vi fløt nok også på god dyrehelse i besetninga, og å videreføre/kopiere gode rutiner.

Og nå går vi her med litt ekstra spenning, når vi nærmer oss årets slutt. Om det ikke skjer uhell av noe slag, kan vi klappe oss sjøl på skuldra og si at vi har gjort oss fortjent til sølvtina! Det er bare så vidt jeg tørr å skrive det, i frykt for at vi ikke greier det. For oss er det en utmerkelse som henger høyt, og som vi har hatt som en motivasjon langt der fremme. Vi har brukt 17 år på å tjene oss opp, og hver eneste måned har vi greid å levere elitemjølk. Inngang i og opphør av ei passiv samdrift, og et litt knotete regelverk, gjorde at det blir sånn. Kunne vel ha sagt mye om det, men velger å ha fokus på at vi sjøl veit hva vi står for.

Lov å gi seg sjøl og hverandre ros

Det er sånn stas med utdeling av plaketter og tiner, og enda større er melkespannet. Jeg bøyer meg i støvet, for folk som legger sjela si i kvalitet i alle ledd, hver eneste dag, i årtier. Det er med og gjør meg til en ekstra stolt bonde! Og det skal være lov å gi seg sjøl og hverandre ros når en greier det.

Fokus på mjølkekvalitet og renhold er så viktig, for oss sjøl og yrkesstolthet, og for Tine sitt omdømme. Her var spenninga stor da vi gikk fra mjølkanlegg og båsfjøs, til robot. Vi hadde hørt forskjellige argumenter for og imot, både i forhold til jurhelse og mjølkekvalitet. Vår holdning er at det uansett utstyr, er den og de som håndtere det, det kommer mest an på. Når vi lyktes med røranlegget tenkte vi muligheten var stor for å lykkes også med robot. Det var ei litt ubehagelig følelse å slippe fra seg kontrollen, fra ­h­åndfast kontroll av jura to ganger daglig, til at roboten og pc-en skulle ta over styring. Nå er det heldigvis sånn at vi etter hvert har fått både kontroll og delvis innvirkning på teknikken, og ei trygghet på at det fungerer.

Tankrommet er kun et tankrom

Vi har tankrommet i det gamle ­fjøset, et godt stykke fra roboten. Det har ført til at det i enda større grad er kun et tankrom, og gjør det enklere å minimere trafikken rundt inngangen til tankbilsjåfør­en. Vi er nøye med å sjekke tanken daglig, da den og er av­gjørende for kvaliteten på produktet vi sender i fra oss. Det er vårt ansvar, hele veien fra juret og inn i tankbilen.

I starten syntes jeg det var rart å skulle ha filterskifte inne i fjøset, men med godt renhold rundt roboten til daglig, og særlig ved skifte, er det ikke noe problem.

Slår ut all penicillinmjølk

Vi har hele veien vært restriktive i forhold til mjølking av dyr som er medisinbehandla, og har fra oppstart i nytt fjøs mjølka alle behandla kyr på spann. Penicillinmjølk blir slått ut i sin helhet. Vi tok med vakuumpumpa fra det gamle anlegget, og monterte rør over sykebingen, slik at det er enkelt å mjølke der. Utrolig hvor lite som skal til, før det føles som ekstra arbeid, men det er verdt det. Jeg fatter ikke at noen tar sjansen på å mjølke behandla dyr på roboten, da det alltid vil finnes en risiko for at det kan gå galt. Alle kan gjøre feil…. Det er uansvarlig å ta sjansen på at store volum av godt råstoff, skal bli ødelagt og koste vanvittig mye for fellesskapet.

Kua har spilt på lag

Det har vært fascinerende å bli kjent med og nyttiggjøre seg alle de verktøya vi har, både gjennom Kukontrollen og programmene på roboten. Det er artig å følge med på jurhelse og mjølkekvalitet, og utviklinga på dyra. Noe av det mest stimulerende, er at det alltid finnes områder der en kan forbedre seg.

For vår del har kua spilt på lag stor sett hele veien, de responderer godt på både stell og foring. Sjølsagt har vi hatt tunge perioder, av ulik art. Vi har mista dyr, hatt dårlig og lite for, vi har angra på hele prosjektet. Fritid er det lite av, og ansvaret henger over oss alltid. I tider som nå, der både næringa og produksjonen – ja, nesten hele eksistensgrunnlaget vårt blir truet fra flere hold – er det nødvendig å ha med seg ei visshet om at en gjør det for en grunn. Jordbruk driver vi, med samme motivasjon som det alltid har vært drevet, folk må ha mat – for å overleve.

Verdens viktigste yrke

Vi har gått inn i et nytt år, og er spente på hvordan verden vil se ut for mjølkebonden om noen år. Men vi velger å ha trua på at fokus på dyrevelferd, god dyrehelse og kvalitet i alle ledd, skal gjøre at vi står sterkt også framover. Når det stormer som verst, er det godt å gå i fjøset, dra lua nedover ørene og stenge verden ute ei stund. Imens vi jobber, i lag med dyra, i verdens viktigste yrke!