Dager i melk

Hos Sørby viser Fôrkontrollen at antall dager i melk, eller laktasjonsdager om du vil, ligger litt lavere enn gjennomsnittet med 133. Dersom kalvingene fordeler seg helt jevnt fordelt over året og laktasjonene varer i 305 dager, vil dager i melk ligge omkring 150.

Generelt er det slik at kyr tidlig i laktasjonen som oftest melker mer enn de klarer å ta opp via fôret. De prioriterer rett og slett å melke og kan mobiliserer en god del energi fra egne kroppsreserver. De melker av holdet som vi sier. Mange nybære kyr i besetningen vil derfor øke fôreffektiviteten. Helt i starten før melkeproduksjonen har kommet skikkelig i gang kan effektiviteten være ned mot 1,2, men etter hvert som kyrne når ytelsestoppen vil det ikke være uvanlig at enkeltkyr som mobiliserer kan oppnå en fôreffetivitet på over 1,7.

I den andre enden av laktasjonen, har vi de kyrne som snart er klare for avsining. De har ofte forholdsvis lav dagsytelse og vil ofte kunne ete mer fôr enn de strengt tatt behøver. De vil trekke fôr­effektivitetet nedover.

Alder og effektivitet

Alderssammensetningen vil også påvirke fôreffektiviteten i besetningen. Generelt er det slik at unge kyr i første og delvis også i andre laktasjon fortsatt er i vekst i tillegg til at de skal melke. Mange unge dyr vil redusere effektiviteten i melkeproduksjonen i forhold til om dyra beholdes lenger. Så lenge kyrne er friske og tar seg med kalv, vil de øke fôreffektiviteten og gi høg melkeytelse i forhold til fôropptaket. Fôreffektiviteten for ei førstegangskalver vil ligge 0,2 enheter lavere enn for ei eldre ku. De trenger rett og slett mer energi og protein fra fôret for å vokse.

Helt mot slutten av drektigheten vil drektigheten kreve noe mer energi, men det vil få veldig liten betydning for fôreffektiviteten og kua vil som regel være sinku og ikke bli medregnet.

Grovfôrkvalitet

Grovfôr med høy fordøyelighet vil øke fôreffektiviteten. Forklaringen er enkel; grovfôret er mer til­gjengelig som næring for melkeproduksjon og tar ikke opp unødig plass i fordøyelseskanalen. ­Rasjoner med mye fordøyelig fiber vil også som regel gi bedre miljø for vommikrobene som skal hjelpe kua med å fordøye fôret.

Grovfôrkvaliteten i 2019 ble ikke helt det Sørby hadde håpet på. Analyseresultatet viser at fordøyeligheten av organisk stoff ligger faktisk i underkant av 70 prosent. Det gir dermed en relativt lav energiverdi. Heller ikke proteininnholdet er som det pleier etter en litt merkelig høstesesong med rikelig avling, men med variabel kvalitet.

Vommiljø

Ei velfungerende vom som får ­stabil og jevn næringstilgang fra en balansert fôrrasjon, vil være et godt utgangspunkt for en høy fôreffektivitet. Fungerer ikke vomma helt som den skal, vil ikke kua klare å hente ut verdien av næringa som fôret representerer. Dette er spesielt viktig for å oppnå god utnyttelse av grovfôrressurs­ene på gården. Mange kyr med tendenser til sur vom vil raskt redusere fôreffektiviteten i ­besetningen.

Hos Sørby inngår både maissurfôr og avfall fra potetlompeproduksjon, sammen med grassurfôr og litt proteinkraftfôr, i en grunn­blanding som blandes sammen i en stasjonær fôrmikser og for­deles med gummiband i taket. Grovfôropptaket fordeler seg med 65 prosent gras- og 35 prosent maissurfôr. Kombinasjonen av løselig potetstivelse og noe «tregere» stivelse fra maisurfôret med mye effektiv fiber og det at det blandes sammen, gir stabile og gode vilkår for vommikrobene til å jobbe med å bryte ned fiberinnholdet i graset.

Dynamisk fôring

I tillegg praktiserer Sørby såkalt Dynamisk Fôring (DLM). Det vil si at kraftfôret som gis individuelt ikke foregår etter fastsatte ytelses­tabeller, men etter individuell respons på kraftfôr. Lely-systemet gir den mengden med kraftfôr som hver ku svarer best for i for økonomisk. Leif Ove her lagt inn melkepris og kraftfôrkostnad. Systemet vil teste ut hvor lenge hver enkelt ku responderer på mer kraftfôr etter hvert som produksjonen øker. Etter hvert som ytelsen peker nedover igjen tar systemet tilbake kraftfôr på samme måten, i forhold til nedgangen i produksjon. Hos Leif Ove vil DLM‘en starte å teste kyrne på laktasjonsdag 70 for ­førstegangskalvere og laktasjonsdagsdag 60 for eldre kyr. Før ­startet DLM‘en på laktasjonsdag 28, men etter en gjennomgang før jul gjorde vi noen justeringer slik at den starter litt senere i laktasjonen, og forhåpentligvis gir flatere laktasjonskurver.

Sykdom og stress

Varmestress, kulde eller andre ­former for miljøpåvirkning som tapper kyrne for unødvendig energi vil redusere fôreffektiviteten i produksjonen. Produksjons­sjukdommer, klauvlidelser og sviktende dyrevelferd vil tappe dyra for energi som de ellers kunne brukt til å produsere melk. Det er ikke bare akutt klinisk sykdom som koster mye for dyra. Også mer snikende forløp som gjerne kan vare over lang tid, ­tapper dyra for kostbar energi som de ellers kunne utnyttet for å produsere bedre.

Hos Sørby er det rimelig nytt ­løsdriftsfjøs fra 2011 med fri ku­­trafikk, store og gode ligge­båser i tre rekker med myke madrasser og rikelig med ete­plasser til samtlige kyr. Ikke mye å sette fingeren på verken når det gjelder dyrevelferd eller sykdomsstatus.

Fôreffektivitet og klima

Registrering av fôrmidler og fôrforbruk gir et glimrende utgangspunkt for å kunne beregne den faktiske klimabelastningen i ­melkeproduksjonen. Det å sørge for god fôreffektivitet er ett av de aller viktigste klimatiltak man kan gjøre på gårdsnivå. Fôret representerer den desidert største ­variable kostnaden, og det å sikre at dyra kan utnytte fôret optimalt utnyttet gir vinn-vinn situasjon både for dyra, bondens økonomi og for klimaet.