Staten ansatte tre statsagronomer

Da det ble tilstrekkelig bevissthet om behovet for felles ledelse av husdyravlen var det bare staten som kunne ta på seg oppgaven, noe den også gjorde ved å ansette tre statsagronomer i 1854. Da vårt land ikke hadde skole for utdannelse av veiledere i jordbruk før 1859, var to av de ansatte svensker. Den ene av dem var Johan Lindekvist, som var både veterinær og agronom. Han fikk etter et par år som oppgave å arbeide for husdyrbruket og lage en langsiktig plan for husdyravlen.

Satset på Ayrshire

Planen for husdyravlen gikk ut på å bruke den skotske ayrshirerasen i stedet for utenlandske raser som var brukt før. Dyr ble innkjøpt og plassert på landbrukshøyskolen på Ås. Dette ble kritisert av mange som mente dette var feil. Etter 20–30 år viser det seg at denne rasen er spredt over det meste av landet.

I 1859 var Lindekvist til stede i Trondheim og gjorde rede for sitt syn på det norske storfeet som i forhold til sin størrelse og fôring hadde dårlig mjølkeevne. Dyra var dessuten små, uanselige og finttærende, det vil si de åt grovforet dårlig, og de var lite egnet til framfôring og slakt.

Ayrshirekrysningene godt mottatt i Trøndelag

Utviklingen i Trøndelag var at ayrshirekrysningene ble bedre mottatt enn ellers i landet. Det viste seg at det var fire besetninger som fremhevet seg avlsmessig (i Lundamo, Horg, Ree og Stjørdal). Disse solgte en del avlsdyr i hele Midt-Norge, og rasen ble kalt Rødt Trønderfe.

Et særtrekk for Trøndelag var den alminnelige enigheten om hvordan avlen skulle drives. Ifølge statskonsulent Morseth fant oksekalvene av Ayrshire vei til de mest avsides stedene i fjellbygdene og ved kysten.

Et særtrekk for Trøndelag var den alminnelige enigheten om hvordan ­avlen skulle drives.

Seks storferaser

I 1918 ble Statens Stambokkontor opprettet, og da hadde vi seks storferaser:

Rødkollene, Telemark og telemarkslignende fe, Opplandsk dølefe, Vestlandsfe (herunder Lyngdal og Jærfe), Det Røde Hornede Trønderfeet/Målselvfeet og Rørosfeet/Nordlandsfeet.

Det ser ut som interessen for storfeavlen økte her i vårt område like etter århundreskiftet. Allerede 15. juni 1901 ble Central feavlslag stiftet i området Ryggaunet–Brekstad. Oksen Normand ble innkjøpt. Etter hvert ble det dannet flere lag:

• Fram feavlslag (Østråt–Vestråt)
• Ørland feavlslag (Opphaug–Døsvik–Innstrand)
• Uthaug feavlslag (Uthaug–Utsrand–Hoøya)
• Grande feavlslag (Grande–Beian–Flatnes)

Opprettet et hovedlag

Videre ser det ut som at det ble opprettet et hovedlag, Yrjar feavlslag, med styre sammensatt av medlemmer fra alle fem lagene. Dette skjedde i 1955 i forbindelse av innkjøp av tre okser fra Finland (Strømma Vyche, Litoist Ula og Øverby Lux, alle født i 1953). Etter det vi kan finne ut var det Sogneselskapet som kjøpte og importerte oksene, mens Yrjar feavlslag overtok oksene for kr 10 000,- Gårdsstambøker og årsutskrifter fra Kukontrollen på gården ­Ryggen fra 1926 til 1962 forteller at det ble brukt til sammen 28 stamokser i disse årene. Det er da snakk om stamokser brukt i et område som utgjør ca. en femtedel av Ørlandet, så dette med ­stamokser var viktig for avlen. Det tok mye tid å gå til okse for å bedekke kyr, og ofte måtte ungene eller bondekona være med å jage på når kua stoppet og ikke ville gå.

NRF dannet

Den 28. februar i 1939 ble Norsk avlsforening for rødt og hvitt fe, NRF, dannet etter diskusjoner og møter over flere år. I NRF–rasen ble det slått sammen mange raser, også Rødt Trønderfe, som de mente var for få til å ikke blande inn annet blod. I 1958 startet en ny tid her, med inseminering! Den 13. april i 1959 ble 67 Fagerlin født på gården Ryggen etter en av NRFs 1. premieokser, 372 Yli Lemu.

Diskusjon om inseminering

Det ble mye diskusjoner om ­inseminering var bra og hvordan dyrene ville oppføre seg under brunst i fremtiden når oksen ikke gjorde jobben. Mange var ­skeptiske og enkelte venta i 2–3 år før de torde å bli med på dette. De første årene var det mange som brukte gårdsokse til ungkyr og kviger. Med inseminering sparte bøndene mye tid når de slapp å gå med kua til okse, men det kostet mere i penger på kort sikt. Det viste seg at avlsmaterialet var mye bedre med større og bedre dyr. Etter hvert ble NRF-­oksene gransket, og da fikk vi se hvordan de lå an for de forskjellige egenskapene som lynne, utmelkingshastighet, kalvingsvansker, jurform, avstand spenespiss bås, fettprosent og proteinprosent i mjølka. Helsekort for alle kyr i Kukontrollen ble innført i 1974. I dag begynner NRF-rasen å nærme seg et punkt der vi må passe på så det ikke blir innavl, men ved bruk av dataverktøy går det bra ennå.

Utstillinger

Allerede først på 1900-tallet ble det arrangert Fylkesutstillinger. Det var gjerne utstillinger som varte i to dager for et område med 2–3 kommuner, mens det var Utvalgskuer i områder med ­mindre storfe.

Klasse 1 var for kyr med indeks på grunnlag av minst 180 fôrdager. Klasse to var for kyr som ikke kunne stilles i klasse 1, og klasse 3 var for kviger over ett år. Bare i 1. klasse kunne det gis 1. premie med hvit sløyfe. I både klasse 1 og 2 kunne det gis 2. og 3. premie og i klasse 3 kunne det gis vernepremie (gul sløyfe). På litt større utstillinger ble det som regel kåret det beste dyret i hver klasse. Disse fikk en pokal eller sølvskjeer som gavepremie pluss sløyfe med en rosett på.

Det ble mye diskusjoner om ­inseminering var bra

Hull i øret

Alle kyr og kviger som fikk utmerkelse på utstilling, sløyfer i en eller annen valør, fikk også klipt hull i høyre øre. Dette ga 5 kroner i avslag ved parring av en godkjent avlsokse. Prisene lå på 50/60-­tallet på 20 kroner for kyr uten hull og 15 kr med hull i øret. På samme tid var det vanlig her i området at den som tok ut en gårdsokse for parring av kyr og kviger til naboer fikk 5 kr.

Viktige valg og avgjørelser venter

Dette med å grave i fortiden var interessant for oss «kårkallan». Vi fant ut at det har vært mange diskusjoner og vanskelige valg og ta opp gjennom tidene. I dag er det fortsatt utfordringer; skal husdyrbøndene bruke kjønnsseparert sæd, embryo og genteste dyrene? Dette må gi en enorm stor avlsmessig fremgang på kort tid, så viktige valg og avgjørelser venter!