Grovfôr 2020 er historie – hva nå?

I januar ble punktum satt for Grovfôr 2020 med en avslutningskonferanse. Prosjektet som startet i 2016 har vært et vellykket samarbeidsprosjekt som har ­lyktes med å sette grovfôrdyrkinga på agendaen. Men målene som ble satt opp da prosjektet startet er ikke nådd, og derfor er det avgjørende at arbeidet videre­føres fram til målbare resultater.

Hele 15 aktører med Tine, NLR, Yara og Felleskjøpet som de mest sentrale har samarbeidet om Grovfôr 2020. Prosjektet har gjennom grundige analyser av grovfôrøkonomien på 200 bruk over hele landet framskaffet et vell av kunnskap om økonomiske sammenhenger i grovfôrdyrkinga. De regionale samlinger der deltakerne i grupper har brettet ut sine styrker og svakheter i grovfôrdyrkinga har fått svært gode til­bakemeldinger.

Prosjektet har gått nye veier med digitale verktøy i ­rådgivingen. 40 nanolærings-snutter ligger ute på ­nettet (gå inn på Fagforum grovfôr og klikk deg inn på Grovfôrets ABC) gir tilgang til «beste praksis» om konkrete grovfôrtemaer på mobilen akkurat når du trenger det. Mange rådgivere har fått et kompetanseløft om grovfôrdyrking og bruk av programmet grovfôrøkonomi. Buskap har hatt hele 48 fagartikler fra prosjektet som alle ligger tilgjengelig på buskap.no.

Når det skiller 3 kroner i grovfôrkostnad pr. FEm ­mellom beste og dårligste av de 200 brukene, og snitt avling ligger på 240 000 FEm, sier det noe om potensialet til forbedring. Ingen av deltakerne var best på alt, så her har alle noe å lære. For mange vil økt avling være den mest lavthengende frukten å plukke. Det er derfor svært skuffende at vi ikke har fått noe løft i grasavlingene. I Finland, som har forutsetninger som ikke er ulike våre, har mange bønder lyktes med å doble grasfôravlingene sine.

En annen lærdom er at det er kostbart å frakte vann. Transport av gjødsel koster fort mer enn det smaker. Et differensiert dyrkingsopplegg med intensivert dyrking på arealene nærmest gården og mer ekstensiv drift på arealer lenger unna vil for mange være lønnsomt. Kapasitet er nøkkelordet i gjødselhåndtering, og ­samarbeid om slangespredningsutstyr og transport med lastebil er eksempler på tiltak som monner.

Det er ikke kunnskap om grovfôrdyrking som blir ­flaskehalsen for å komme videre. Vi tror nøkkelen til suksess ligger i om vi klarer å konsolidere rådgivingsinnsatsen. Vi må unngå konkurranse mellom aktørene, og klare å samle og målrette ressursene. Det må samarbeides om videreutvikling og innovasjon av rådgivingsverktøy som gir målbar nytte for bonden.

For mange vil økt avling være den mest lavthengende frukten å plukke

Muligheten til å sammenligne og diskutere resultater i grovfôrdyrkinga med andre produsenter i grupper bør settes i system. Men det krever at det foreligger ­resultater å diskutere, og for den som verken har tall for avlingsnivå, kvalitet eller timeforbruk er det ikke mye grunnlag for benchmarking.

Vi ser at noen bønder klarer å oppnå stabilt gode ­avlinger og bra kvalitet år etter år uansett vær. Målet må være å bringe den kompetansen disse bøndene sitter på videre. NLRs prosjekt der noen hedmarksbønder kobles sammen med finske yrkesbrødre for kunnskaps- og erfaringsutveksling vil bli spennende å følge.

De opprinnelige målene fra oppstarten om økning av grovfôropptak og avlinger og reduserte grovfôrkost­nadene må stå fast. Målet om 20 prosent økt andel grovfôr pr. kg melk og kjøtt er viktig fordi det også øker norskandelen i fôret. Spørsmålet det er mulig å snu trenden her uten at det også skjer endringer i virkemiddelbruken. Grovfôr 2020 har utvilsomt bidratt til økt bevissthet om grovfôrets betydning, men vi må unngå at innsatsen som har blitt lagt ned bare blir et stunt uten langvarige virkninger.