Fullt hus og god stemning
Storfe 2019 ble en suksess med over 600 deltakere. Mange unge deltakere, hovedvekt av bønder og god fordeling mellom melk og storfekjøttproduksjon tyder på at fagprogrammet traff målgruppen på en god måte.
Leder av hovedkomiteen for Storfe 2019, Asgeir Svendsen fra Nortura, kunne si seg meget godt fornøyd med et arrangement med god deltakelse og mange positive kommentarer fra deltakerne. Storfe 2019 arrangeres i fellesskap av Felleskjøpet, Geno, Norsk Landbruksrådgiving, Nortura, Tine og Tyr. Kongressen har blitt arrangert hvert tredje år og ambisjonen er at neste storfekongress skal gå av stabelen i 2022.
I den innledende plenumsdelen var bondelagsleder Lars P. Bartnes opptatt av utfordringene for storfenæringa. Nødvendige tilpasninger må gjøres med reduserte kvoter, men han manet til å gjøre tilpasninger ut fra forutsetningene på egen gård og ikke gå i flokk.
Bartnes sa det var viktig å ta soyaimporten på alvor, og mente det var mulig å komme et godt stykke på vei. Åpning for igjen å kunne bruke kjøttbeinmjøl vil være en del av løsningen.
Bondelagslederen var opptatt av at vi må fortelle forbrukerne hva vi gjør, og forklare framfor å forsvare. Beitebruk står høyt hos forbrukerne, og Bartnes håpte på økt bruk av beiteressursene, selv om det har vært en nedgang i beitebruken i melkeproduksjonen. Han ga ikke noe klart svar på hva Norges Bondelag mener om avdråttsutviklingen. Med dagens rammevilkår så han for seg fortsatt økning i ytelsen, samtidig som mange også vil gå andre veier.
Utstillingsområdet på Storfe 2019 var godt besøkt i pausene. Her ser vi fra venstre Eli Krogsti, Knut Ingolf Draget, Hans Storlien og John Fløttum foran Geno-standen.
Synkende tillit
Fagdirektør Ola Nafstad fra Animalia la fram tall fra spørreundersøkelser som viser at norsk matproduksjon fortsatt har høy tillit, men den har falt. Hele 25 prosent svarer nå at de har mistillit eller ikke vet, og 28 prosent svarer at de har fått redusert tilliten. Han mente det var «for stort strekk i laget» når det gjelder dyrevelferd.
– Det blir ikke tatt tak i de dårlige, og vi må skape en kultur for å gjøre det, sa Nafstad.
Han trakk spesielt fram vår høye andel båsfjøs og forholdet ku-kalv som eksempler på områder der næringa vil bli utfordret. Felles virkelighetsforståelse, dokumentasjon av dyrevelferd (Dyrevelferdsprogrammet), forandre driftsmåter/-system (for eksempel spaltebinger) og åpen kommunikasjon, var noe innholdet i Ola Nafstads resept for å møte utfordringene.
Christian Manser fra Sveits sa at hans motivasjon for å arbeide med dyrevelferd var at når dyra har det bra har bonden det bra også.
Bonden har det bra når dyra har det bra
Christian Manser fra Sveits arbeider med et dyrevelferdsprogrammet Swiss Family Farm for meieriet Züger Frischkäse. Han var klar på at hans motivasjon for å arbeide med dyrevelferd var at når dyra har det bra har bonden det bra også.
Sentrale elementer i merkeordningen Swiss Family Farm er at hver eneste ku skal ha et navn, minimal bruk av antibiotika og at fôret skal være fritt for GMO. Deltakerne får poeng etter hvordan de scorer på de ulike områdene, og Manser sa at antibiotikabruk var et område som ble vektet mye. I snitt oppnår produsentene 3 eurocent (ca. 30 øre) i merpris for å delta i programmet.
Grovfôr, vann og luft var de tre viktigste punktene for Manser. Han viste bilder der hele veggen på fjøs ble revet og erstattet med gardiner. Dette gir både luft og god plass for reise- og leggebevegelsen til kyrne. Han mente også at båsfjøs der kyrne luftes hver dag kan ha god dyrevelferd. Spesielt for førstegangskalverne kan båsfjøs være å foretrekke framfor løsdriftsfjøs.
Neste storfekongress vil bli arrangert i 2022
Fôr i fokus
Det var mange fôringsrelaterte innlegg på kongressen. Ingrid Strømstad fra Felleskjøpet og bonde Einar Kiserud fortalte om økomelkprosjektet i Østfold. Et spesialkraftfôr med 100 prosent norske råvarer hadde vist at det er mulig med høy ytelse på slikt fôr. De beste oppnådde ytelser over 10 000 kg melk. Fôret besto av 30 prosent åkerbønner, 9 prosent raps, norsk korn og vitaminer og mineraler. Øystein H. Kaldahl fra Felleskjøpet fortalte at på grunn av økende ytelse går norskandelen i kraftfôret ned. Det brukes mest av kraftfôr med en norskandel på rundt 50 prosent, men de mest ekstreme blandingene har en norskandel på bare 25 prosent.
Kongressen ble åpnet og avsluttet med plenumsdel, mens under fagprogrammet var det fire parallelle program. Korte avstander gjorde det enkelt å skifte mellom de ulike sesjonene.
Slåttefrekvens
Mens Håvard Steinshamn fra Nibio presenterte forsøktresultater fra Midt-Norge som viste at toslåttssystem kom bedre ut enn tre slåtter, mente Oddbjørn Kval-Engstad fra NLR at et treslåttssystem er fordelaktig og vil bli mer dominerende. Kval-Engstad mente strandsvingel var en lovende grasart, men at det var nødvendig med mer utviklingsarbeid.
Mer stoff fra kongressen
Det vil etter hvert komme flere artikler og reportasjer i Buskap basert på innlegg på Storfe 2019. Det kom mange tilbakemeldinger fra deltakerne med ros av programmet. Og som flere ga uttrykk for var det så mange interessante temaer at det var vanskelig å bestemme seg for hvilket foredrag en skulle velge.
Hva er god drift
Fra Martine Dæhli Unnerud (Tine) sitt innlegg:
Faste rutiner
Arbeidsfordeling
God kommunikasjon
Àjour og i forkant
Ingen tilfeldigheter
På hugget med tiltak
Tid og overskudd til familien
Endringsvilje
Stiller seg spørsmålet:
Hvorfor gjør vi det slik?