Lagerstyring

Den vanligste måten å vurdere grovfôravlingen på er utvilsomt å telle lass eller rundballer. Hvem gjør ikke det, og alt annet ville være merkelig. De fleste av oss erkjenner nok at dette ikke er noen fullgod metode for å angi avling. Det er bare å huske tilbake til 2018 sesongen, og den enorme forskjellen det var på tørrstoffinnholdet i tørkeåret, kontra de bløte åra forut. Mange opplevde at selv om det ble høstet langt færre rundballer/lass enn forventet, viste det seg at fôret var langt drøyere enn antatt. Jeg husker sjøl godt tida da vi satte streker på et ark for hvert lass vi dumpa med direktehøsta gras ned i tårnsiloen. Selv når alt var direktehøsta og vi ikke hadde tørketid/forhold å ta hensyn til, var det stor variasjon i hvor mange lass det gikk før siloen ble full.

I tillegg til tørrstoffinnholdet vil naturlig nok grovfôrets fordøyelighet og næringsinnhold i form av energi og protein ha betydning for hvor mye grovfôr som kan og bør inngå i fôrrasjonen, ut fra ytelsesnivå og ønsket kraftfôrandel.

Grovfôropptak

I Kukontrollen beregner vi et måltall som vi kaller MJ utenom kraftfôr pr. ku pr. dag. Dette måltallet kommer vi fram til ved at vi beregner et energibehov for hvert enkelt dyr ut fra alder, vekt, rase, dager i melk, drektighet, vedlikehold og produksjonsnivå. Fra det totale energibehovet trekker vi så fra energiverdien av det individuelle kraftfôret som er registrert i Kukontrollen. Mange kaller dette for «baklengsberegning» av grovfôropptak. Den samme verdien blir også brukt for å beregne netto grovfôravling ettersom det er det beste estimatet vi har på hvor mye dyra har spist, dersom det ikke er gjort registreringer på hva dyra faktisk eter.

Det som er viktig å være klar over med dette måltallet, er at det baserer seg på;

1. At registrert kraftfôropptak er riktig

2. At energien i fôret utnyttes 100 prosent

De som begynner å registrere ­fôrkontroller jevnlig finner fort ut at både fôreffektivitet og energi­utnyttelse kan variere mye både mellom besetninger og innen besetning ved ulike fôringssituasjoner og at det er en rekke andre faktorer i tillegg til fôring som påvirker dyras prestasjonsnivå. Helsestatus, dyrevelferd, fjøsutforming og management er viktige faktorer som kan forklare utslag i effektiviteten i tillegg til fôringa.

Det er viktig å kjenne det faktiske forbruket når man skal fordele grovfôret og planlegge fôringsopplegget.

Blandingsforhold

Noen har behov for å blande sammen flere fôrmidler som danner en grunnrasjon. Det kan være flere ulike grovfôrtyper eller partier. Det kan være andre typer fôrmidler som mask, poteter, brødavfall, eget korn og så videre. Som regel oppveies merkostnaden ved å blande sammen flere fôrmidler av at man har tilgang til rimeligere fôrmidler som reduserer fôrkostnadene og kanskje også behovet for egenprodusert grovfôr.

Drøvtyggere er vanedyr og stabil fôrtilgang er kanskje det viktigste man kan tilby for at de skal levere godt tilbake. Når man blander sammen ulike fôrmidler med svært ulikt og kanskje også varierende tørrstoffinnhold, er det å kjenne tørrstoffinnholdet ekstremt viktig.

Det får stor betydning for blandingsforholdet mellom fôrmidlene på tørrstoffbasis og jo større forskjell det er i næringsinnhold mellom fôrmidlene, desto mer vil det påvirke energiverdien i fôret.

Det enkleste er langt bedre enn ingenting

Det eksisterer ulike måleteknikker og instrumenter beregnet for å måle tørrstoffinnhold i fôr. Når det gjelder relativt tørre fôrmidler med høyt tørrstoffinnhold som høy og halm og tørre kraftfôr og korn­råvarer kan måling med elektroder eller sonder som måler tørrstoffinnholdet basert på ulik grad av ledningsevne være en rimelig, enkel og veldig kjapp metode med utstyr som bonden kan ha sjøl.

Når det er sagt, er det jo slik at de tørre fôrmidlene varierer relativt lite i tørrstoffinnhold, slik at det er ikke nødvendigvis der man skal sette inn innsatsen for å bestemme riktig tørrstoffinnhold.

I typiske rasjoner til drøvtyggere hvor gras og grasbasert surfôr utgjør en vesentlig del av fôrgrunnlaget, er det denne relativt våte delen av fôret hvor varia­sjonen er størst og som ofte betyr mest at vi må intensivere tørrstoffmålingene.

Trenger ikke fancy utstyr

Det er ikke slik at man må ha fancy dyrt utstyr for å kunne måle tørrstoff i bløtt surfôr heller. Gode subjektive vurderinger basert på egen erfaring, vil som oftest være langt bedre enn å belage seg på tørrstoffet på en surfôrprøve som ofte er tatt ut ved starten av innefôringssesongen og som ­liksom skal gjelde for hele ­perioden. Alle vet jo hvor mye tørrstoffinnholdet kan variere.

En avdanka komfyr eller en rimelig hybelkomfyr er for mange det rimeligste og kanskje også ­tryggeste og enkleste alternativet. I NorFor-systemet som vi benytter i Skandinavia beskrives tørrstoffbestemmelsen av grov­fôret som tørking på 60 grader til vekten av surfôrprøven/grasprøven er konstant. Lav temperatur gjør at prøven oftest bør få ligge natta over før man har svaret. Til gjengjeld er krever ikke metoden like mange gjentak og påpasselighet som ved bruk av mikro­bølgeovn. De fleste har vel hørt om noen hvor det har gått galt og prøven har tatt fyr inne i mikrobølgeovnen?

Fôreffektivitet krever tørrstoffmåling

Dersom man ønsker å beregne hvor god fôreffektivitet man oppnår i produksjonen og følge ut­­viklingen over tid, slik at man raskere vil fange opp utslag før det får utvikle seg for langt, kommer man ikke utenom tørrstoffbestemmelse av grovfôrdelen av rasjonen.

Hvor mange prøver skal man ta?

For enkelhets skyld vil det enkleste være å ta ut en representativ blandeprøve av alt grovfôret og da i riktig blandingsforhold, hvis ulike fôrpartier har ulikt tørrstoffinnhold. Det beste er selvsagt å ta ut prøver av alle surfôrpartiene som inngår i rasjonen og i ­tillegg en blandeprøve (hvis fôret blandes sammen. Hvis man først skal sette en prøve til tørking, kan man like gjerne ta flere samtidig. Det gir lite merarbeid og gir ­sikrere resultat.

Kryssordvinnere

Løsningen på kryssrdoppgaven i nr. 8 var: Her er kalvemønstring med dyktige barn.

Vi har trukket ut tre vinnere:

Sigrid Kjørlaug Berggjord fra Hafslo som får tilsendt et Geno ­sitteunderlag.

Arne Holan fra Verdal som får tilsendt en Buskap ostehøvel.

Dagfinn Kr. Kristiansen fra Melbu som får tilsendt et Geno utetermometer.

Vi planlegger en ny kryssord i sommer­nummeret av Buskap.