Vi kan påvirke butikken

Jeg er ei ung dame, velger jeg å kalle meg. På trettito. Men inne i knollen er jeg nok kanskje litt mer i femogsyttiårene. I forhold til dette med å være bevisst når man handler på dagligvarebutikkene så vil nok mange kalle meg ganske sær… Får jeg for eksempel ikke Gilde kjøttdeig på butikken jeg handler i, så går jeg til nabobutikken.

Og her tror jeg vi alle har noe å lære, vi kan bli enda mer bevisste. Mange plasser har vi mulighet til å påvirke butikken litt. I hvert fall vi som bor noenlunde landlig til. Spør de ansatte i butikken du handler i neste gang du ikke finner det du leter etter. Spør om de kan ta inn varen... og hvis vi er mange nok som spør, så kan de gi etter til slutt.

Spisevaner

Her er vi ute og sykler! Og det er garantert mange som er uenige med meg, men det tåler jeg. Jeg mener at det ikke er sunt å utelate enkelte typer mat helt. Ja takk til alt, men med måte!

Ja takk til melk, mel, rødt kjøtt, hvitt kjøtt, egg, sukker og frukt og grønnsaker av alle slag. Vi trenger variert og sunn mat i alle former og farger, tror jeg.

Jeg kan for lite om mye, men opplever stadig at hvis man er litt direkte og spør en veganer om hvorfor de ikke vil spise “noe som har hatt eller kommer fra noe som har hatt puls”, så er de ofte usikre på hva de skal svare. Jeg mener ikke å si at de gjør noe galt, men jeg mener valget deres ikke er det sunneste for kropp og sjel. I tillegg er det veldig mange som ikke tar med alle faktorer i det store bildet som for eksempel hvor mye insekter og diverse smådyr som dør ved høsting av korn og grønnsaker som veganere vil spise. I tillegg har veldig mye av det en veganer spiser sitt opphav fra de store utland - som ofte må fraktes milevis i store tankskip for å komme til landet…. Så kan man jo diskutere hvor miljøvennlig det er. Jeg sier ikke at det er noen ­automatisk sammenheng mellom veganere og miljøaktivister, men opplever at de ofte kan gå hånd i hånd.

Nok om det! Jeg tenker at vi får prøve å respektere hverandre og de valga vi tar. Men bruk sunn ­fornuft.

Provosert

Jeg blir svett! Skikkelig svett av folk som skal mene veldig mye om ting de vet for lite om, på internett! For alle har vi lov til å mene og synse det vi vil, for oss selv. Personlig synes jeg det skulle vært en lov mot å uttale seg hardt og brutalt om ting man ikke vet så mye om. Hotte tema er ulv, innvandring, dyrevelferd og mye mer. Men det siste temaet bekymrer meg kanskje naturlig nok mest (da jeg ikke bor i et område utsatt for ulv). Dyrevelferd, det er viktig det. Og jeg skulle gjerne ønske at jeg kunne be kalvene drite i samme hjørne hver gang de skulle gjøre sitt fornødne. Slik fungerer det jo ikke. Det er mange faktorer som kan snakkes om, og mye som spiller inn i dette store temaet. Jeg tror vi på hjelpe hverandre til å vise virkeligheten. Jeg er nok litt av den håpløse sorten i mitt personlige følelsesregister, for jeg får faktisk stadig en tåre i øyekroken når det kommer flotte reklamer fra Gilde, Felleskjøpet og Tine på TV. Spesielt de reklamene som prøver å fortelle hvor mye jobb det er å skape maten vi ­spiser - de reklamene med “ekte mennesker og arbeidsfolk”. ­Grunnen til at jeg reagerer slik er nok at jeg kjenner meg godt igjen i de, og det er da jammen en flott oppgave å få produsere mat til det norske folk!

Jeg blir svett! Skikkelig svett av folk som skal mene veldig mye om ting de vet for lite om, på internett!

Disney-virkeligheten

Tilbake til å vise virkeligheten. Ta for eksempel enkelte reklamesnutter og Disney-filmer med snakkende dyr med skikkelig ekte “menneske-følelser”. Vi blir ofte påvirket. Og det er klart det er koselig å se disse flotte Disney-­filmene med ungene, men vi må ikke glemme å gi de et snev av virkelighet oppi alt.

For de menneskene som ikke er stort borte i dyr av noe slag, ­sliter ofte med å skille mellom film og virkelighet. Enkelte tror at samtlige griser er født med dådyrøyne og at de fleste dyreslag er en stor og glad familie, bestående av mor, far og barn helt frem til de dør. Slik er det ikke. Og det må vi prøve å vise frem så godt vi kan.

Akkurat som i våre egne liv, så kan kua like godt som oss selv, fort klare å få seg et skrubbsår. Det er bare slik det er.

Gården

Det går i full fres de fleste dager. Med baby på noen få uker, og to gutter på åtte og fire. Gården med mange kuer, kalver og ungdyr av begge kjønn. Vi prøver å nyte små øyeblikk og tenke at vi er virkelig heldige. Heldige som har hverandre som ønsker samme ting. Heldige som har tre friske barn og jobber vi er glade i. Jeg tror det er viktig å minne seg selv på dette i ny og ne.

For de av dere som leste det ­forrige innlegget jeg skrev så fikk dere sikkert med dere at mannen har vært veldig arbeidslei, og til dels utbrent. Dette jobbes med, og det går fremover. Nettopp ­derfor er det viktig å stoppe opp av og til, tenke seg om å være takknemlig for det rundt oss som er så bra.

Vi gleder oss til jul og alt som hører med - kanskje jeg mer enn mannen. Men han skal nok få satt pris på nissegrøten som blir satt ut til fjøsnissen tenker jeg!

Ha en riktig deilig førjulstid – ­hilsen fra Lindesnes.