Krysningsavlens startfase

Allerede i 1923 begynte Olav Moslet på Skredshol i Ringsaker å bruke SRB-okse på sine Dølafe. Han var ikke den første for alt i 1914 hadde Lars Hvinden, Nes på Brandbu, gjort det samme.

Gudbrand Gjestvang oppsummerte under et møte i 1935 at krysningsavlen var på vei inn på Hedmarken. Ole Sandberg reiste spørsmålet om en skulle starte arbeide med å få dannet en storferase og starte en avlsforening. Bøndene var langt framme på fôring, beitebruk og kontrollvirksomhet, men avl det var et fagområde der det stod heller dårlig til. Årsaken var trolig en kultur for handel av mange ulike raser. Fordelen ved å stå på så bar bakke, som Sandberg sa, var at en kunne velge å planlegge det framtidige avlsarbeidet. Avlsmålet: Mjølkerik rase, kjøttfulle dyr, rask tilvekst og gode beitedyr.

Krysningsavl var ikke lengre ­skadelig, men en metode for å få bedre dyr som passet avlsmålet: Avkastingsegenskapene blir raseegenskaper og variasjonen i uniform blir større.

Ved utstillingen i 1939 på Hamar var det 65 okser av den nye rasen, 36 var importert fra Sverige. Strømmen av dyr som ble kjøpt inn til distriktet snudde og etter hvert var det mange bønder fra andre landsdeler som kom for å kjøpe.

Kilde: Helge Bekkedal: NRF og Norsk Feavl.

Midt i dette eventyret stod Frode Erstad, en ung kar fra Alversund i Nordhordaland. Han er 21 år og tar seg jobb først hos Bjarne Dæhli og deretter hos Aksel Kløvstad på Stensrud i Ringsaker.

Midt i smørøyet for krysningsavl

Frode forteller om en hverdag midt i smørøyet for krysningsavl. Interessen for den nye krysnings­kua NRF blomstrer. Historia om Ingvar Dobloug i Brumunddal som slaktet ned hele besetningen og kjøpte 40 dyr, 2 okser og 38 hunndyr fra forskjellige gårder i Sverige. Den nye Granerudbesetningen var en «snakkis på bygda» selv om innkjøpet skjedde flere år før. Flere av bøndene var og på­driver for inseminering, og da Frode jobbet i «NRF sitt mekka» midt på 50- tallet var de i gang med inseminering. Foregangsbøndene var tidlig ute med både maskinmjølking og inseminering, noe som var svært spennende for en ung kukar. Det å få jobbe i dette innovative miljøet, med foregangskarer som så til utlandet og krysningsavl skulle ha stor betydning for den unge gutten. Videre skolegang ble Jønsberg landbruksskole. Deretter tok han seg jobb hos Iver Lo på Fron fram til han tok Vinterlandbruksskolen 62/63. Deretter jobbet han som røkter på Horne i Stange en vinter før han dro nordover att og jobbet videre på Lo.

Kontrollassistent

I 1966 søkte han jobb som kontrollassistent på Vinstra. Dette var en jobb som ga han spennende diskusjoner med dyktige bønder. Her fikk han mulighet til å diskutere avl hver eneste dag på jobb helt fram til han ble pensjonist i 2002.

Avlsinteressen er fortsatt stor – hvert år har han satt opp avlsplan for besetningen hjemme i Alversund og hver sommer er han tilbake og jobber på gården. Helt fra han som 20-åring tok seg jobb på Hedmarken har NRF-kua, sammen med fotball og motorsykler vært en stor interesse. Han forteller om «sladreboka» der kontrollassistenten møysommelig skrev ned beste ku, middel for besetningen og kraftfôrnivå. Det var tida før dagens personvernregler, og sladreboka ble nøye studert under kaffen på møtet med rådgiver. Her var det alltid noe å strekke seg etter. Det var datidens benchmarking.

Følger med i oksekatalogen

I godstolen sitter Frode, med oksekatalogen, på veggen henger bilde av gården hjemme i Alversund sammen med bilder av klassekullene på Jønsberg landbruksskole og Vinterlandbruksskolen. Han holder fortsatt kontakt, selv om det tynnes i rekkene. Og i en alder av 86 år så er han kanskje en av de få som opplevde å stå midt i dette feeventyret på ­Hedmarken. Han ser fortsatt for seg besetningene med store kyr, røde og kvite, så store at de ­vokste ut av båsene.

Et bredt avlsmål for både fruktbarhet og helse i tillegg til egenskapene fra 1938 viser at nye forgangsmenn og -kvinner har tenkt framover. Start ruller metanutslipp inn som en ny egenskap. Unge menn og kvinner står midt i det. Heldigvis, eventyret fortsetter…

Frode Erstad

Røkter på Hedmarken midt på 50-tallet

Kontrollassistent, senere rådgiver fra 1966-2002

86 år og fortsatt kuentusiast.