Tine satser på forskning innen mastittdiagnostikk
Forskningsprosjekt skal finne årsaker til at streptokokker oftere gir problemer i moderne driftsformer.
Stipendiat Tine Mastittlaboratoriet/Veterinærinstituttet
marit.smistad@tine.no
I takt med økende besetningsstørrelse og overgang til løsdrift ser vi at bakteriebildet i fjøsene endrer seg. I et nytt forskningsprosjekt skal Tine Mastittlaboratoriet, i samarbeid med Veterinærinstituttet og Animalia, se på hva som er årsakene til at nye driftsformer oftere gir problemer med streptokokker. Målet med prosjektet er å finne ut hvordan problemene kan forebygges.
Finne årsaker
Hvorfor trives streptokokkene bedre i moderne driftsformer? Hva kan vi gjøre for å forstå dette og hvordan kan vi forebygge det? Dette er sentrale spørsmål som vi ønsker å besvare i mitt doktorgradsprosjekt som startet opp i 2019. Kyr som går løst har flere muligheter til å smitte hverandre enn de som er oppstallet i båsfjøs. Økende besetningsstørrelse fører til flere smittekontakter i fjøset. Kanskje har også andre forhold knyttet til løsdrift betydning, for eksempel et fuktigere miljø eller mer kontakt med avføring. For å finne svar på spørsmålene leter vi etter mulige gjemmesteder for bakteriene utenfor kua. Vi prøver også å finne ut hvordan bakteriene smitter fra ku til ku. En viktig del av forskningen handler om å finne ut hva som skiller besetninger med mye streptokokker fra andre besetninger.
Utvikle avanserte diagnostiske metoder
På laboratoriet jobber vi med å se på prøver fra ulike steder i fjøset. Vi lager eksperimenter som viser hvilke forhold bakterien trives best med. Avanserte diagnostiske metoder utvikles og tas i bruk for å finne ut hvordan bakteriene kommer seg fra ett jur til et annet. Underveis bygges en solid tverrfaglig diagnostisk kompetanse. Alt dette kan brukes for å komme fram til spissede tiltak mot streptokokker ute hos produsentene.
1 000 produsenter får tilsendt spørreundersøkelse
Moderne melkekubesetninger vil ha større behov for å holde oversikt over hvilke bakterier som finnes i fjøset, og sette inn tiltak som har effekt i tide. Dette samarbeidet mellom Tine Mastittlaboratoriet og Veterinærinstituttet gjør oss rustet for framtida. I løpet av den nærmeste tida vil ca. 1 000 produsenter få tilsendt en spørreundersøkelse som handler om ulike faktorer om fjøset og driftsrutiner. Jeg håper de som er plukket ut til å delta tar seg tid til å svare. Svarene er viktig for at norske melkeprodusenter skal få forskningsbaserte råd i framtida.