GS og innavl

Michael Lohuis, som er forsknings- og innovasjonssjef i det canadiske seminselskapet Semex, gir i Hoard`s Dairyman uttrykk for bekymring over at genomisk seleksjon har ført til økt innavl. Han sier at da GS ble tatt i bruk trodde de at det ville bli bredere seleksjon som ville gi økt genetisk diversitet. – I teorien skulle vi selektere Holsteinokser fra en rekke forskjellige familier. Dette har ikke skjedd siden innavls­graden nesten har fordoblet seg med genomisk seleksjon, sier Michael Lohuis. Han forklarer dette med at forventningene har økt til at seminoksene som tilbys «skal ha alt». Seminindustrien har respondert med bare å selektere okser som møter disse forventningene og dermed har en endt opp med færre og færre blodslinjer.

Hoard`s Dairyman 10. september 2019

Jurkluter bør tørkes i tørketrommel

En undersøkelse ved University of Minnesota i USA undersøkte nyvaskede jurkluter for bakterier og så samtidig på sammenheng mellom nakterifunn på jurkluter og i speneprøver. Studien omfattet 67 besetninger i 10 delstater. Det ble funnet at Staphylokokk- og Streptokokklignende bakterier på jurklutene ga økt forekomst av jurinfeksjoner. Av de managementpraksisene rundt renhold av jurkluter som ble undersøkt, var bruk av tørketrommel den eneste som klart reduserte risikoen for høyt bakterietall i jurklutene. Det anbefales derfor som rutine at jurkluter tørkes i tørketrommel etter vask.

Journal of Dairy Science oktober 2019, S.M. Rowe med flere.

Melk gir mindre lungebetennelse hos kalvene

En amerikansk undersøkelse som fulgte 11 470 kalver på seks store melkebruk kartla faktorer som påvirker risikoen for lungebetennelse. Kalvene ble fulgt fra fødsel til avvenning og konklusjonen var at melkefôringen var en viktig faktor. På gårdene der kalvene fikk mye melk (over 5,7 liter pr. døgn), og der det ble brukt søtmelk og ikke melkeerstatning, var forekomsten av lungebetennelse lavere.

Kvæg 9/2019 / Journal of Dairy Science, september 2019

Noen melkefakta 2018

• 5 prosent av verden melkeproduksjon kommer fra andre dyr enn ku og bøffel

• 4 prosent av EU-forbruket er plantebaserte alternativer

• 3 prosent av melka i 50 land som følges av IFCN (International Farm Comparison Network) er økologisk

• Plantebaserte alternativer til melk utgjør 1 prosent av EUs totale melkeproduksjon

www.cowsignals.com

Feil om transport drektige kyr

I en notis i Buskap nr. 7 ble det gitt feil opplysninger om transport av høydrektige kyr/kviger. Kravet i Norge er som i EU at det er forbudt å transportere kyr nærmere kalving enn 28 dager. Det er viktig at dette kravet overholdes, og Mattilsynet har praksis for å ilegge gebyr på ca. 15 000–20 000 kroner ved overtredelse.

Rettelse

I Buskap nr. 6 i år på side 77 har det sneket seg inn en feil om Dyrevernalliansens krav til bønder som skal kunne bruke dyrevelferdsmerket deres. Det er ikke riktig at de krever at kalvene skal die morku i minst 6 uker. Det korrekte er at de krever 6 ukers samvær mellom morku og kalv, minst 12 timer per døgn.

Lite lønnsomt med tvillinger

Forskere ved universitetet i Mississippi har beregnet at tvillingfødsler koster amerikansk melkeproduksjon DKK 600 millioner i året. På grunn av kalvingsvansker og følgesjukdommer er veterinærkostnadene DKK 800 høyere. Kyr som har fått tvillinger har også lavere ytelse og dårligere fruktbarhet, og tvillingkalver har dårligere tilvekst. I tillegg kommer at med tvillinger av ulikt kjønn er kvigekalven ufruktbar i 90 prosent av tilfellene. Langvarig negativ energibalanse har i undersøkelser vist seg å øke forekomsten av tvillinger, slik at ved å unngå det kan tvillingforekomsten holdes nede.

Kvæg 8/2019–Hoard`s Dairyman, juni 2019

Derfor er avblødning nødvendig

Det er krav om at dyr som avlives med boltpistol (eller annet våpen) skal avblødes. Amerikanske forskere har nylig gjort en undersøkelse for å se hva som skjer når storfe skytes med boltpistol uten avblødning. 30 kyr, 4 okser, 19 ungdyr og 21 nyfødte kalver ble skutt med boltpistol men uten at de ble avblødd. Ca. 10 prosent av kyrne og ungdyrene og 20 prosent av kalvene viste tegn på begynnende oppvåkning. De dyrene som viste tegn til dette ble umiddelbart avlivet med overdose bedøvingsmiddel, slik at forskerne ikke kan si noe om hvor stor andel av dyrene som ville våknet helt opp igjen, men resultatene understreker hvor viktig avblødning er for å sikre at dyret virkelig dør. Et annet resultat fra undersøkelsen var at hjertet i gjennomsnitt slo i sju minutter etter at dyrene var skutt, og i enkelte tilfeller slo hjertet i opptil en time.

Bovi september 2019

Celletallskyr har dårligere fôreffektivitet

Studier ved Universitet i Pennsylvania i USA viser at kyr med forhøyet celletall har dårligere fôreffektivitet og høyere klimagassutslipp. For kyr med celletall på henholdsvis 50 000 og 250 000 vil forskjellen 1,6 kg melk pr. dag. Kua med høyt celletall eter litt mindre fôr (0,3 kg tørrstoff), men netto betyr det at celletallskua produserer 0,05 kg EKM mindre pr. kg fôrtørrstoff. Eller med andre ord ca. tre prosent lavere fôreffektivitet. Celletallskua utskiller også 4,4 kg mere metan i året. I prosent skiller kua med celletall på 250 000 ut 2,8 prosent mer metan pr. kg EKM enn kua med celletall på 50 000.

Hoard`s Dairyman/Kvæg 10/2019

Få mer ut av melkeroboten

Kvægrådgiver Morten Otte i LandboNord i Danmark skriver i fagbladet Bovi at melkeroboter krever løpende justeringer hvis en skal utnytte systemet potensial. Han skriver at henting av dyr må settes i system og de første 60 dagene etter kalving skal alle kyr ha minst to melkinger i døgnet. Han mener mange kalibrerer kraftfôret for sjelden og anbefaler at dette gjøres etter hver leveranse av nytt kraftfôr. Så lenge det er kapasitet skal alle kyr ha melketillatelse maks fem ganger i døgnet. Videre anbefaler han opptrapping fra 2 til 4 eller 4,5 kg kraftfôr de første 21 dagene for kviger og 14 dager for kyr. Nedtrappingen bør skje langsomt med maksimalt 100 gram om dagen.

Bovi oktober 2019

Tester ut SmartCalfCare – bingeløsning for ku/kalv-samvær

I stedet for å slippe kalven inn i løsdrifta er tanken bak SmartCalfCare en bingeløsning der det er kua som oppsøker kalven. Bingeløsningen, som kan testes ut ved Senter for husdyrforsøk på Ås, består av en smartport, melke- og kraftfôrautomat samt fleksible grinder som kan plasseres der det passer i et moderne løsdriftsfjøs. Bonden styrer SmartCalfCare via en app på smarttelefonen. Kuas tilgang til bingen der kalven er styres av kuas transponder i øremerket. Bonden kan dermed bestemme at for eksempel en ung kalv kan få besøk av mor flere ganger daglig, mens en eldre kalv kun får besøk etter kveldsmelking. Etter besøket går kua ut til flokken sin igjen. Hver kalv får individuell tilgang på kraftfôr og melk, slik at kalven lærer å ta til seg næring på egen hånd.

www.vetinst.no (Veterinærinstituttets hjemmesider)

Avlstrender

Husdjur har i nr. 9 listet opp åtte avlstrender som er svært aktuelle nå.

• Bruksdyrkrysning på kyr det ikke skal rekrutteres melkekyr etter

• Kjønnssortert sæd på kviger

• Eksteriør: Passe er best–unngå at kyrne blir for store, beina for rette og at spenene blir for lange og med for bred plassering

• Avle på kufamilier–med GS kan en se hvilke døtre som ikke har arvet familiens sterke egenskaper

• Fett med jersey–økt interesse for å få opp tørrstoffinnholdet i melka

• Helse og fruktbarhet tas i økende grad hensyn til i avlsplanleggingene

• Mer krysningsavl på melkekyr

• The american way–noen store kikker mot USA og satser på høg avdrått med Holstein kombinert med topp dyrevelferd og management

Husdjur 9/2019

Kvigas vekt ved kalving viktig for ytelsen

Kviger som ved kalving veier 85 prosent av det de vil veie som utvokste vil yte optimalt i første laktasjon. Dette kommer fram i en undersøkelse Seges i Danmark har gjort og som omfattet 6 100 kviger. Kviger som veide 85 prosent av utvokst vekt melket 1,3 kg EKM mer pr. dag de første 150 dagene av laktasjonen enn de som veide 82 prosent eller mindre.

Det anbefales at kvigekalver fordobler vekten ved 56 dager og at de skal veie 55 prosent av utvokst vekst ved 14 måneder.

Kvæg 8/2019

Gode grunner for 5S

Lean-verktøyet 5S er en metode til å få mer systematikk og orden på sakene. Mette Thorhauge i Landbo Thy skriver i en artikkel i det danske fagbladet Bovi at det er 5 gode grunner for å gjennomføre 5S:

• Etter en slik opprydding vet alle hvor tingene er

• Overraskende god plass (opprydding fører til at en del kan kastes og det blir bedre plass i hyllene)

• Plasseringen av ting er gjennomtenkt (plasseres mer hensiktsmessig og der de brukes)

• Bedre arbeidsmiljø (triveligere å arbeide et sted der det er orden i motsetning til der ting ligger og flyter)

• Sender gode signaler til omverden å ha en gård der tingene er i orden

Bovi september 2019

Åkerbønner har høy fôrverdi uansett behandling

Fôringsforsøk ved KvægforskningsCenter Foulum har tidligere vist at opptil 5 kg åkerbønner kan erstatte soya og raps uten negativ effekt på fôropptak og EKM og at dette er uavhengig av hvordan åkerbønnene behandles. Et praktisk fôringsforsøk i 11 besetninger prøvde ut 1,4 til 2,4 kg tørrstoff av åkerbønner som erstatning for andre proteinkilder. Resultatet viste ingen effekt på EKM i besetningene (besetninger med moderat ytelse). Resultatet var uavhengig av om åkerbønnene var tørket, syrebehandlet og ensilert eller toasted.

Kvæg 10/2019