Reduserer risiko for sjukdom i fjøset

Nye regler kan være irriterende, men denne endringen i Dyrehelseforskriften er en av de bedre. Den gir deg som produsent en mulighet til å øke din bevissthet rundt egne rutiner og kritiske punkter i forhold til smitte. Hvordan beveger du og besøkende dere rundt på gården? Hvilke rutiner har dere på å holde støvler, klær og utstyr rent? Kontakt med andre besetninger? Kanskje avdekker dere forbedringspunkter og kan få på plass tiltak som ­reduserer risikoen for å få inn smittsomme dyresykdommer. Hindrer du at dyrene dine blir syke, får du økt trivsel for både deg og dyrene, det gir bedre dyrevelferd og bedre økonomi for deg som bonde.

Hva skal smittevernplanen inneholde?

Smittevernplanen er din skriftlige plan med plantegning over gården og beskrivelse av hva som foregår ved hvert kritiske punkt i driften, samt eventuelle forbedringer du ønsker å få til. Det er visse krav til hva planen skal inneholde og beskrive. Dette står alt klart i ­forskriften du kan finne her: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2002-06-27-732. Smittevernplanen skal kunne legges frem for Mattilsynet og KSL-­revisor, og du skal kunne bevise at den er kjent for alle som arbeider på gården (underskrift på opp­læring i KSL).

Husdyrrommet er den rene sonen – ikke punkter smitteslusen

Husdyrrommet er den rene sonen der ingen smitte skal slippe inn. Personer som beveger seg inn i dyrerommet bør ha klær og skotøy som er ment å brukes inne i fjøset. Som produsent kan du skaffe overtrekkstøy til besøkende. Hør med din veterinær og servicetekniker hva de ønsker og skaff det.

En god smittesluse har et klart fysisk skille mellom ren og uren sone. ­Tilgang på såpe, varmt og kaldt vann for vask av hender og utstyr er også viktig.

Er det lett å skifte hos deg vil smitteslusen bli brukt. Klær og skotøy bør være rene, tørre og varme nok. Du vil holde veteri­næren din friskere fordi han/hun kan tråkke opp i varme støvler i stedet for iskalde og kanskje ­fuktige støvler. Der det ligger til rette for det er det en fordel om også gårdens egne folk sluser seg inn i fjøset. Da reduserer du ­risikoen for kryss-smitte og ­holder fjøslukta i fjøset. Men det hjelper ikke med ei flott smittesluse om den blir punktert av en hund, deg selv eller besøkende!

Selve planen

En skriftlig smittevernplan skal inneholde en plantegning og en beskrivelse av hva som foregår ved hvert kritiske punkt, for eksempel en dør der flere operasjoner skjer. Marker alle kritiske punkter på planen og forklar enkelt hva du mener alle bør gjøre ved hvert punkt. Det viktigste er at du har tenkt nøye gjennom det selv og at alle som besøker deg forstår ditt system og gjør så godt de kan for å forebygge smittespredning. Den beste planen er formulert med dine ord og blir utført slik det er beskrevet – alltid.

Skal revideres årlig

Planen skal revideres årlig og det er viktig at du tenker på planen som dynamisk, en plan for stadig forbedring av smittevern i besetningen. Du kan gjøre endringer ved neste års revisjon om noe har endret seg ved din drift eller bygninger eller du finner noe vesentlig du ikke fikk med sist. Sett av litt tid selv eller med din rådgiver, så er det en enkel sak å få noen ord på papiret. Du skal beskrive det du gjør i hverdagen på gården ute og inne, hvordan du flytter dyr, om du kjøper og selger dyr og hvordan du hele tiden tenker smittevern.

Det kan være svært nyttig å ­diskutere smittevern på ditt bruk med en som har erfaring med å tenke smittevern. Tine Rådgiving har rådgivere som kan hjelpe deg med å lage en smittevernplan ­tilpasset ditt bruk - sammen med deg. Matmerk (KSL) har en ­elektronisk veiledning og Animalia har snart ferdig et E-læringskurs om dyrehelse og smittevern der du kan lære mer om sykdommer og smittevern. Forstår du hvordan forskjellige sykdommer spres, har du bedre forutsetning for å forebygge smitte.