Melkerobot da han ble eneste aktive

Driften i samdrifta startet med innvielsen av nytt fjøs med 87 kuligge­båser i 2006. Etter hvert var det flere av deltakerne som av ulike årsaker ønsket å bli passive. Fra 2011 sto Jan Ivar alene tilbake som aktiv og da ble det investert i melkerobot og renovert sauefjøset for å forenkle stellet. Melkestallen ble flyttet på setra. GEA dobbeltboks, der en robotarm betjener to bokser, kan betjene opptil 110 kyr. Enkeltboks hadde blitt snautt og dobbeltboks ble 600 000 kr billigere enn to enkeltbokser av annet merke. En annen årsak til valg av GEA var at Jan Ivar ville beholde Westfalia-styringssystemet slik at de kunne ha samme system hjemme og på setra. Med servicemann en time unna har oppfølgingen fra RL Teknikk vært upåklagelig.

Mange investeringsplaner

Selv om fjøset er oppdatert og bra, har Julie og Christopher mange planer de ønsker å realisere. Julie sier de har lyst til å prøve å la ku og kalv gå sammen en periode etter kalving. De er ikke sikre på hvordan det skal gjøres, men med redusert kvote frigjøres plass som kan gi muligheter. Kalvehelsa er bra bortsett fra litt diaré, som kureres med Diakur og bare en sjelden gang veterinærbehandling. Kalvene står i enkeltboks i 4–5 døgn før de kommer over i tallebinge med automatfôring.

Tanken er å benytte seg av tilskudd ved generasjonsskifte til å få gjort noen investeringer (se egen ramme). Planen er å lage lufte­veranda på ungdyrsida av fjøset. Dette av ­hensyn til dyrevelferd. Dessuten kan de yngste dyra venne seg til strømgjerde før de skal på beite og det vil bli enklere å flytte om på dyra. Madrassene i de 87 kubåsene er utslitte og må skiftes ut, og i tillegg er planen å legge gummimatter i liggebåsene i ungdyrbingene. Roterende kubørste til kalvene står også på ønskelista. Julie og Christopher forteller videre om planer om slangespredning av gjødsel og flere eksterne lager. En gjødselkum på 1 500 kubikkmeter 4 km fra gården er allerede under bygging. Det er søkt om støtte til solcelle­anlegg på fjøstaket. Biogassinvestering har blitt lagt under lupen, men Christopher sier kalkylen ikke kom ut i pluss. Bruk av biokull er også noe de unge ­bøndene tenker på, og Julie og Christopher understreker at de har et ønske om å drive gården så ­klimavennlig som mulig.

Setra er en viktig del av fôrgrunnlaget

For mange melkebruk i Rennebu er utnytting av seterarealene helt nødvendig for produksjonen. Kombinasjon melkerobot hjemme og melkegrav eller rørmelking på setra oppleves ikke som noe problem. Nå er det seks bruk i bygda som har denne kombinasjonen

Setra til Orkla samdrift ligger 18 kilometer fra gården og har et areal på ca. 260 dekar. To tredjedeler av kyrne sendes til seters i midten av juni og kommer hjem i slutten av august. Kyrne med ­kalving i september går på sinkubeite på en annen, leid seter. På setra har de til og med fått tilpasset en selvbygd kraftfôrstasjon til bruk på beite. De tilleggsfôrer både med rundball og kraftfôr og ser fordelen med å få fordelt kraftfôret på flere mindre porsjoner. For å kunne høste graset på ­gunstig tid, og unngå at graset kommer for langt i utviklingen før kyrne slipper til, høstes en del gras som legges i rundball. Tilleggsfôringen er også effektiv forebygging av diaré. Etter slåtten får de gras av bedre kvalitet på slutten av sesongen. Beitene blir pusset med beitepusser for å få bedre kvalitet på gjenveksten.

Utfordringen med seterdrifta har vært melkeavdråtten. Jan Ivar forteller at avdråtten får en dropp da kyrne kommer på setra, og tror mye av forklaringen er at beitingen starter for sent. Midten av juni er ei travel tid, og da er det fort at flyttinga av dyra skyves noen dager. I fjor sådde de rug og raigras og det frister til gjentakelse.
I år var det for bløtt til å få sådd, men neste vår er planen å gjøre et nytt forsøk.

Han har brukt 10–15 doser ­kjønnsseparert sæd årlig de siste tre til fire årene.

Bruker mye kjønnsseparert sæd

Jan Ivar forteller at han har brukt 10–15 doser kjønnsseparert sæd årlig de siste tre til fire årene. Mens ikke-omløpsprosent på ordinær sæd ligger på 80 i besetningen har resultatene med kjønnsseparert ligget på i underkant av 70.

– Jeg legger inn kjønnsseparert sæd på de dyra jeg har mest tro på, sier Jan Ivar. – I tillegg bruker jeg også en del limousinsæd. Om det blir kvigekalver kan de fôres fram til fine kvigeslakt.

Han forteller at han er litt skuffet over at det er bare enkelte ­slengere av NRF-slaktene som kommer opp på R i motsetning til krysningsslaktene. Angus har blitt prøvd tidligere med litt dårlig resultatet, men Christopher kommenterer at med Angus-avtalen er det interessant å prøve igjen.

De har også lagt inn embryo i et par av limousinkrysningene, og er spente på å ta imot de første embryokalvene som kommer i vinter.

Alle egne oksekalver fôres fram, og i tillegg kjøpes det inn hvis det er nødvendig for å fylle bingene.

– Vi syns oksene gir et godt ­økonomisk resultat, og med det fôringsopplegget vi har er det er nesten ikke arbeid med dem, sier Julie.

Tre inseminasjonsperioder

Jan Ivar er eierinseminør og synes den fleksibiliteten dette gir er mye verdt. Resultatene har også ligget over gjennomsnittet. Han forteller at de bruker aktivitetsmåler både på kyr og kviger, både hjemme og på setra. De har tre kalvingsperioder på seks uker hver i løpet av året. En periode i september/oktober, en i januar/februar og en i april/mai.

– Fordelen er at vi kan ha fokus på brunst og inseminasjon i seks uker og så senke skuldrene litt etterpå. I «friperiodene» kan vi gjennomføre prosjekt eller ta ut litt fritid.

Julie er rask til å tilføye at det nok har blitt mye mer prosjekt enn fri i disse periodene!

En annen fordel er å spre kalving­ene og sørge for å få en del sommermjølk. Belastningen på kalveavdelingen blir mer jamn, og når kalvene kommer konsentrert i tre bolker er det lettere å gi dem full oppmerksomhet.

I avlen har jur vært prioritert fra dag en. Jan Ivar syntes fram­gangen var liten i starten, men nå er det fine jur. Fruktbarhet, melk og kjøtt er andre egenskaper som prioriteres.

Fokus på brunst og inseminasjon i seks uker og så senke skuldrene litt etterpå

– Jeg går gjennom hver enkelt ku med tanke på lyter som må rettes opp. I oksekatalogen setter jeg ring rundt negative egenskaper og stryker noen okser jeg ikke vil bruke, forteller Jan Ivar. Geno ­avlsplan blir kjørt foran hver ­inseminasjonsperiode.

Tilpasning til lavere kvote

Orkla samdrift mister ei leid kvote på 50 000 liter fra årsskiftet i tillegg til kvotereduksjonen på grunn av bortfall av jarlsberg-­eksporten. Dermed går kvota ned fra 600 00 til ca. 528 000 liter. De har mulighet for å øke storfekjøttproduksjonen og allerede 7 drektige krysningskviger med innlagt limousinsæd. I tillegg kan de øke antallet vinterfôra sauer. I dag har de 75 vinterfôra sauer, men har plass til 115. Kutallet vil bli redusert noe, og de vil benytte anledningen til å kvitte seg med de kyrne de er minst fornøyd med. Redusert kraftfôrbruk og litt ned på av­­dråtten er også et aktuelt tiltak.