Dyrevelferd

Indikator for kalver

For kalv viser dyrevelferdsindikatoren framgang for avhorning, men litt tilbakegang for andel døde kalver og behandlinger. Foto: Rasmus Lang-Ree

Delindikator for kalver har tatt hensyn til døde kalver, samt behandlinger av kalver (unntatt rutinemessig behandling som for eksempel avhorning og lusebehandling). Slike behandlinger vil i stor grad være behandlinger for luftveislidelser, diaré eller leddbetennelser. I tallet for døde kalver inngår både dødfødsler og døde kalver fra fødsel til 180 dagers alder.

Fra Tabell 1 ser vi at andel døde kalver har økt fra 7 prosent i 2015 til 7,9 prosent i september 2019, ca. 3,8 prosent av disse er dødfødte. Behandlinger har økt fra 6,8 prosent til 8,2 prosent. Sannsynligvis har andel behandlinger som er rapportert inn fra veterinær/eier til Kukontrollen økt de siste åra.

Indikatoren er laget slik at en først får en indikator som sammenligner dødeligheten i besetningen med gjennomsnittlig dødelighet nasjonalt i 2015. Det samme gjøres med behandlinger som er registrert. Dersom dødeligheten er høyere enn gjennomsnittet gir dette minuspoeng. Om behandlingene er lavere enn gjennomsnittet gir dette plusspoeng, men dersom dødeligheten har gitt minuspoeng, blir behandlingsfrekvensen gjort om fra pluss til minus. Begrunnelsen for dette er at om det er høyere dødelighet enn gjennomsnittet må en også forvente at behandlingsfrekvensen er høy om det er god dyrevelferd. Derfor blir ikke manglende rapportering av behandling eller et neglisjert behov for behandling kreditert med plusspoeng i slike besetninger. En besetning med høy dødelig og lite behandling kan indikere at kalvene ikke får den behandling som er nødvendig for å ivareta dyrevelferden. Om dette blir rett eller galt i en gitt besetning er vanskelig å si, men det er en indikasjon, som da må sjekkes ut i forbindelse med rådgiving.

Økt dødelighet og behandlinger

Vi ser at både dødelighet og behandlinger på kalv har økt de siste åra. Noe som gir seg utslag i at den gjennomsnittlige indikatorverdien er redusert fra 0 i 2015 til -0,28 i september 2019 (-0,24 i oktober 2019). Vi vet at kalvehelse og smittepress er en større utfordring i større løsdriftsfjøs. En slik reduksjon i ­kalvehelse er derfor ikke helt uventa. Dette betyr også at det å forbedre kalvehelsen vil være et satsings­område framover. Det handler om gode fødselsrutiner, nok råmelk til rett tid av god kvalitet, god tilgang på hygienisk melk og fôr, samt gode smitteforebyggende tiltak.