Lang herefordtradisjon

Faren til Anne startet med Hereford allerede i 1980. Anne og ­Ludvig har oppgradert fjøset fra 1995 etter at de tok over i 2013/­14. De har planene klare for bygging av to liggehaller og overbygd fôrbrett. En hall for okser slik at de slipper å gå i spaltebinger og en for kviger. Bedre dyrevelferd er en viktig grunn til disse investeringsplanene, og de har ikke planer om å utvide produksjonen. Planen er at det blir bygging neste år, og de håper Innovasjon Norge er positive til planene.

Brunstkontrollen tok for lang tid

Ludvig forteller at det først ble fart på insemineringen etter at han tok eierinsemineringskurset. Tanken var å få opp seminbruken basert på tradisjonell brunstkontroll, men det viste seg å bli altfor tidkrev­ende.

– Så lenge dyra går så mye ute må du nesten stå og se på dem mye av dagen for å få med deg alle brunsttegn, sier Ludvig.

Anne legger til at Hereford også er rolige dyr som ikke nødvendigvis endrer atferden så mye selv om de er i brunst.

Inseminasjonsresultatene var greie, men konklusjonen var at semin på alle ville kreve et annet system for brunstovervåking.

Valgte SenseHub

Etter å ha sjekket litt i markedet falt valget på SenseHub (nyeste generasjon av Heatime) som forhandles av Geno i samarbeid med OS ID. Ludvig forteller at oppgraderingen slik at alt kan overvåkes fra mobiltelefonen (eller pc eller nettbrett) i stedet for en boks i ­fjøset var en viktig forutsetning for valget. Anlegget ble installert før jul i fjor. Kalvingene starter allerede i midten av januar i denne besetningen, for å kunne levere avlsokser som er store nok når de etterspørres. I tillegg gjør tidlig kalving at kalvene blir større ved beiteslipp og risikoen for å bli tatt av rovdyr minker. Det er både bjørn og ulv i området, og Anne og Ludvig har mistet en kalv i året siden de tok over, unntatt i år.

Fungert veldig bra til brunstkontroll

Anlegget har fungert meget bra som brunstkontroll, og Ludvig synes det er enkelt å finne optimalt inseminasjonstidspunkt. Resul­tatene har vært gode, selv om ikke-omløp ikke kan beregnes fordi noen kyr må slippes på beite med okse før de rekker å drektighetsundersøke. Han inseminerer noen timer etter at ­toppen på ­aktivitetskurven er passert (6 – 12 timer etter toppen, markert som grønt område på skjermen). Han forteller at han ble litt lurt første sesongen med noen svake brunst­utslag tre uker etter inseminering. De fleste at disse var falske ­brunster, og nå er han lært at det ikke er uvanlig med slike falske alarmer på dette tidspunktet selv om kua er drektig. Han har også sett at oksen kan bedekke tidlig­ere i brunsten, fordi oksen legger inn mye større sæddose og at den blir lagt utenom børen. Planen videre er å inseminere alle mor­dyrene, unntatt de som skulle kalve så sent på våren at de ikke rekker å inseminere før beiteslipp. Fordelen med semin er ­raskere avlsframgang, og som Ludvig sier er alle interessert i å ha gode dyr.

— Med semin får en mulighet til å bruke en okse som matcher egenskapene til kua på en helt anne måte enn egen okse, slår Anne fast.

Savner kommunikasjon til Storfekjøttkontrollen

Inntil kommunikasjon mellom SenseHub og Storfekjøttkontrollen er på plass er det en del opplysninger som må tastes inn, og det mener Anne og Ludvig burde være unødvendig. SenseHub registrerer ikke bare aktivitet, men også drøvtygging og etetid og skal kunne brukes til å varsle ­sjukdom og unormal aktivitet ved kalving. På Deset har de ikke fått prøvd kalvingsvarslingen så mye fordi alle opplysninger om inseminasjon og drektighetskontroll ikke har vært lagt inn, men de har fått varsler på sjukdom.

— Vi fikk veldig tydelig utslag på ei halt ku, men i det tilfellet hadde vi allerede sett at kua var halt, sier Anne. De har hatt helsealarmer uten at kua har virket å være sjuk, men da har de i alle fall fått ­sjekket kua.

Direktesalg av kjøtt

Far til Anne bygde hus kombinert for fyringsanlegg, garasje og rom for mørning, nedskjæring og ­pakking av slakt. Kvarte skrotter fra 5 – 8 slakt hentes på Nortura på Rudshøgda, skjæres ned og pakkes. Elg fra egen eiendom er den andre «varestrømmen». Elgkvota er nå på sju dyr. Kjøttsalget foregår i 10 kilos kasser. Markedsføringen er mailingliste og på Facebook og det produseres kun det som blir bestilt. Da Buskap er på besøk forteller Anne at hun nettopp har lagt ut kjøtt for salg på Reko-ring Hamar og er spent på hvordan denne facebook-kanalen vil fungere.

God kontakt med kundene

Anne og Ludvig synes det er gøy å drive på med dette, og at det gir veldig god kontakt med kundene. De synes det er spennende å markedsføre kjøtt fra ­kviger og kalver som har gått i skogen og beitet. Nå har de kastrert 11 okser og skal prøve ut kastratproduksjon som de tror vil gi kjøtt av høy kvalitet og med lite fôrkostnader. Utfordringen med direktesalg er at det tar tid så ­derfor er de litt usikre på hvor mye de skal satse. De legger heller ikke skjul på at de følger spent med på utviklingen i storfekjøtt­forbruket. De tror det blir vanskelig å unngå en liten nedgang, men håper vi unngår overdekning i det norske markedet.

Mer enn aktivitetsmåling

SenseHub er avhengig av internettforbindelse i fjøset. Ei hovedantenne har dekningsområde på inntil 200 x 500 meter (kan dekke for eksempel fjøs og beite eller to fjøs). Det finnes både transpondere som dyra bærer rundt halsen og øremerker med sensor. Transponderne er litt dyrere, men varer lenger. SenseHub registrerer aktiviteten til dyret, drøvtyggingen og etetiden. Anlegget skal derfor ikke bare kunne brukes til brunstkontroll, men også til varsling om etetid, endret atferd ved kalving og sjukdom. Kostnaden for et anlegg til 30 kyr er ca. 53 000 kroner.