Livssyklusanalyse

Store datamengder ble samla inn fra åtte økologiske og ti konvensjonelle mjølkebruk i Møre og Romsdal i tre år (2010-2012). Gardsregnskap ble gjort opp på samme måte som i Nibios driftsgranskinger. Beregnet forbruk av energi og nitrogen ble basert på regnskap, mens klimagassutslipp ble beregnet med modellene til FNs klimapanel. Miljøvirkninger ble vurdert fra uttaket av råvarer til produksjon av driftsmidler og fram til mjølk og kjøtt forlot garden (livssyklusanalyse fra vugge til gardsgrind). Fra et globalt pers­pektiv er utslipp per produsert enhet det interessante, og for alle tre miljøhensyn regnet vi produktbasert. Overskott av nitrogen kan også føre til forurensing i nær­miljøet, og for lokale miljøvirkninger regnet vi per dekar (arealbasert).

Økologisk best ut på miljøvirkning

De konvensjonelle gardene brukte i gjennomsnitt mer kraftfôr og gjødsel enn de økologiske og oppnådde høgere grovfôravlinger og mjølkeavdrått (Tabell 1). Øko­logiske bruk hadde lågere variable kostnader og fikk bedre betalt for mjølka samt tilskott til økologisk drift. Arbeidsinnsats og lønnsevne per time var omtrent lik i de to driftsformene. Økologisk drift kom best ut for alle vurderte miljøvirkninger. Forskjellen mellom driftsformene var størst for de to beregningene av nitrogenoverskott, og større per dekar enn per produsert enhet. For alle variablene var det store forskjeller innen hver driftsform.

Økonomi og miljø – hand i hand

Sammenhenger mellom de tre globale, produktbaserte miljø­virkningene var sterke og positive, det vil si forbedringer i en av dem bidrog også positivt for de andre.

Vi fant en sterk sammenheng ­mellom bedre lønnsomhet og lågere klimagassutslipp (Tabell 2), både for konvensjonelle og øko­logiske bruk. Altså, bedre lønnsomhet ga lågere klimagassutslipp – og omvendt. Sammen­hengen var svakere mellom lønnsomhet og nitrogenoverskott per dekar. Disse resultatene er i tråd med funn fra liknende studier i andre land.

Når bedre lønnsomhet også gir en mer miljøvennlig produksjon, kan miljøutfordringer i større grad løses ved tiltak for å få til mer lønnsom drift i stedet for offentlige miljøreguleringer. Drift med effektiv ressursutnytting gir ­mindre ­sløsing, og man får «vinn-vinn»-­løsninger som gagner både den enkelte gardbruker og ­miljøet.

Låge klimagassutslipp – ­høgere nitrogenoverskott

Garder med låge klimagassutslipp hadde noe høgere nitrogenoverskott per dekar i vår undersøk­else, det vil si at mindre av globale miljøbelastninger kan bidra til at lokale miljøvirkninger forverres, og omvendt. Tilsvarende er funnet i andre studier, og det antyder at de mangesidige miljøvirkningene ikke kan reduseres til en felles miljø- og klimafaktor.

Kraftfôr påvirker økonomi og miljø

Bruksstørrelse (antall dyr) og omfanget av innkjøpt nitrogen hadde lite å si for lønnsomheten og de globale miljøvirkningene. De største konvensjonelle gardene hadde høgest nitrogenoverskott per dekar. Mye innkjøp av nitrogen betydde større nitrogen­overskott per dekar, særlig ved konvensjonell drift.

Kraftfôr ga økt lønnsomhet og mindre miljøbelastning

De som brukte mest kraftfôr per ku tjente mer, og vi beregnet lågere globale miljøbelastninger. Sammenhengen var tydeligst ­mellom økende lønnsomhet og reduserte klimagassutslipp ved økologisk drift, antakelig fordi enkelte økologer brukte svært lite kraftfôr og kraftfôrnivået generelt var lågere ved økologisk drift. På bruk hvor kraftfôrandelen er liten, kan derfor mer bruk av kraftfôr være en måte å senke klimagassutslipp på samtidig som lønnsomheten øker. Disse resultatene er likt med noen andre studier, mens andre har funnet det motsatte.

Usikre klimagassberegninger

Beregninger av klimagassutslipp er spesielt usikre. Blant annet var ikke karbonlagring i jord (åpen åker negativt, eng positivt) og ­arealbruksendringer (oppdyrka jord til soya) med i modellen vår. Dette kan ha påvirka resultatene. Flere studier trengs for å kunne konkludere om sammenhengene mellom kraftfôr, økonomi og miljø/klima.

Garder som brukte mye kraftfôr hadde derimot noe høgere nitrogenoverskott per dekar, det vil si enda et eksempel på at globale og lokale miljøvirkninger kan gå i ulike retninger.

Ikke alle faktorer undersøkt

Vi undersøkte bare hvordan en faktor av gangen påvirka lønnsomhet og miljøvirkninger. Andre bakenforliggende forhold vil også påvirke, og disse kan bidra til å skjule den virkelige effekten av for eksempel kraftfôrtilførsel på lønnsomhet og klimagassutslipp. Ha også i minne at en rekke miljø­virkninger ikke ble vurdert, for eksempel biologisk mangfold og jordkvalitet. Vi undersøkte heller ikke bidrag til matsikkerhet eller sosiale forhold som levende ­bygder og dyrevelferd.

Viktig å se på både globale og lokale effekter

God lønnsomhet og miljøvennlig drift utelukker ikke hverandre, de går heller hand i hand. Mindre ­klimagassutslipp kan føre til større belastning i form av nitrogenoverskott per dekar i lokalmiljøet, og omvendt. Både globale og lokale virkninger må hensyntas når miljømessig bærekraft av gardsdrift skal vurderes.

Den vitenskapelige artikkelen kan fås ved henvendelse til ola.flaten@nibio.no