Etter 23 år i Geno
Sverre Bjørnstad tar en tilbakeblikk på utviklingen i sin direktørtid og ser hva som møter Geno og storfebonden av utfordringer og muligheter.
Administrerende direktør i Geno
sb@geno.no
I de 23 årene jeg har vært administrerende direktør i Geno har både næringa og Geno vært igjennom store endringer. For melkeprodusentene og Geno ligner utfordringene i 1997 mye på dagens. To-prisordningen og reduserte forholdstall hadde medført at de fleste produsentene hadde ca. 20 prosent overkapasitet i fjøsene. Da det i 1997 ble åpnet for omsetning av kvoter ble det økt hastighet på strukturutviklinga og kapasiteten hos dem som satset ble raskt utnyttet. Fram til i dag har medlemstallet i Geno blitt redusert fra 27 000 til
8 000 og antall solgte sæddoser i Norge fra 700 000 til 430 000.
Store omveltninger i avlen
Storfeavlen har endret seg fra avkomsgransking og nye avlsverdier én gang per år til dagens system med oppdatering av avlsverdier hver 14. dag. Utviklinga har vært mulig gjennom en rask teknologiutvikling. Storfeavl kan høres ut som noe ganske traust, men når vi ser på noe av kompetansen og teknologiene som ligger til grunn er det enklere å forstå endringshastigheten. Avlen baseres på samspillet mellom avlsinteresserte bønder, husdyrfag, biologi og avlsteori kombinert med bioteknologi, molekylærgenetikk, avansert statistikk og ikke minst it-teknologi. Økt prosessorkapasitet har vært avgjørende for at dagens metoder kunne tas i bruk og fortsatt er dette en begrensning for implementering av en del ny metodikk.
Teknologioptimist
Styrking av egen FoU-virksomhet har vært sentralt for å nå de målene vi har nådd fram til i dag. Jeg er sikker på at vi fortsatt er i en tidlig fase på flere teknologiområder og at det her vil komme mange muligheter som vil gi raskere framgang og bedre løsninger. Samspillet mellom teknologi og biologi er fortsatt i en tidlig fase. Videreutviklingen av de genteknologiske metodene gi oss mer presis informasjon om arvematerialet. Her vil vi bli utfordret på de etiske grensene for bruken av nye teknologier. Som teknologioptimist tror jeg at ny teknologi vil gjøre det mulig å løse noen av de store utfordringene framover. Derfor er det viktig at næringa legger kunnskapsbaserte vurderinger til grunn for beslutningen om teknologiene skal tas i bruk og for å kunne ta i bruk ny teknologi på en sikker måte.
Kvalitet i verdenstoppen
De fantastiske resultatene som ost produsert på norsk melk har oppnådd internasjonalt viser at vi kan hevde oss i verdenstoppen med tanke på kvalitet. Her er det samspillet gode råvarer og meget dyktige ystere som har skapt resultatene. Melkekvaliteten fremheves både av meieristene og fagdommerne. Næringas beste mulighet for økt inntjening mener jeg ligger i å produsere økt kvalitet og dermed økt verdiskaping for definerte forbrukersegmenter. I en slik strategi må avlsarbeidet og den norske husdyrhelsa få økt betydning.
Avlen i tråd med forbrukertrender
Avlsfilosofien til Geno passer som hånd i hanske med tunge internasjonale forbrukertrender som helse, sunnhet, dyrevelferd og klima. Økende fokus på antibiotikaresistens vil gjøre at dette får større aktualitet. Kombinasjonen av norsk dyrehelse, meget lavt forbruk av antibiotika og hormoner, meget god melkekvalitet og mulighet for skreddersøm av produktene, bør gjøre at det er realisme i målrettet produktutvikling og markedsføring mot kjøpesterke forbrukergrupper
Bidrag på klima
Avlen kan gi viktige bidrag for å nå landbrukets klimamål. Her har jeg tror på at tiltak langs hele verdikjeden i sum vil gi meget stor effekt. Drøvtyggerens unike evne til å omdanne gress til høykvalitets menneskemat er jeg sikker på vil bli anerkjent og sett på som stadig viktigere i arbeidet for et bærekraftig samfunn. Det vil være en stor styrke og gjøre næringa mer bærekraftig om alt fôret i framtida kan baseres på norske ressurser, selv om en mulig konsekvens er at ytelsen reduseres noe.
Må opprettholde norsk avlsarbeid
Avlsfilosofien til Geno passer som hånd i hanske med tunge internasjonale forbrukertrender som helse, sunnhet, dyrevelferd og klima. Foto: Aurora Hannisdal
I likhet med melk og kjøtt, kan vi importere avlsmateriale, og noen vil foretrekke dette. Jeg mener næringa vil være tjent med et sterkt norsk avlsarbeid på melkeku og på kjøttfe der bøndene selv bestemmer avlsmålene. Det forutsetter en stor oppslutning om avlsarbeidet og stor avlsframgang i tråd med vedtatte mål. Vi må overfor forbrukerne evne å differensiere både melk- og kjøttproduktene tydeligere og jo flere importerte innsatsfaktorer som benyttes, jo vanskeligere blir en tydelig differensiering mot forbruker. Jeg mener vi er tjent med å beholde noen unike fortrinn i tråd med forbrukernes ønsker.
Tradisjon for deling av data
Jeg har gjennom jobben fått reist mye både i Norge og internasjonalt, i tillegg til at vi har hatt mye besøk i Norge. Dette bekrefter inntrykket av at vi i Norge ligger langt framme på mange områder. Samarbeidet rundt reduksjon av antibiotikaforbruket og sanering av alvorlig smittsomme sjukdommer viser hva som er mulig å oppnå når bønder, veterinærer, avlsforskere, akademia, rådgivere, varemottakere og myndigheter samarbeider og drar i samme retning. Gode registreringer og vilje til deling av data har vært sentralt og er forutsetningen for å oppnå framgangen vi har hatt i storfeavlen. Jeg ser at det på sikt kan bli vanskeligere å dele data og at nye kommersielle aktører kan komme på banen og legge økonomiske eller regulatoriske barrierer. Da vil alle på sikt bli tapere.
Avler for bedre liv
Jeg vil få takke for mange inspirerende diskusjoner og møter med melkeprodusenter, tillitsvalgte og ansatte. Disse møtene har vært veldig motiverende og jeg har hele tiden opplevd det som meget meningsfylt å være en medspiller i Geno og arbeidet for visjonen: Avler for bedre liv.