42 variabler

Dyrevelferdsindikatoren bruker 42 variabler knyttet til dyrevelferd, og som allerede i dag finnes i Ku­­kontrollen. Resultater på besetningsnivå sammenlignes jevnlig over et 12 måneders intervall med et landsgjennomsnitt fra 2015. Variablene grupperes i relevante tema som avdrått, livslengde, stoffskifte, jurhelse, fruktbarhet, ungdyr, avhorning, døde kyr, ­kalver og klauv. Summen av alle disse sammenligningene for hver delindikator blir justert slik at den for hele landet i 2015 var gjennomsnittlig lik 0, og samlet total indikator var i gjennomsnitt 100. På den måten er det lett å se om det er framgang eller tilbakegang i forhold til 2015 for de enkelte ­elementer, for områder og besetninger.

Utvikling av indikator – status

Det ble først laget en testversjon av dyrevelferdsindikatoren. Denne ble sammenlignet med en vurdering som ble gjort i 40 besetninger. Vurderingen, som ble gjort av Tine-veterinærer, viste at det var en sikker sammenheng mellom veterinærenes vurdering av ­dyrevelferden i besetningen og den indikatoren som var beregnet. Verdien for dyrevelferdsindikatoren i disse besetningene var ikke kjent for veterinærene på forhånd. Selv om dyrevelferdsindikatoren stemte godt med de veterinærfaglige vurderingene av dyrevelferd, var det noen unntak. Dette betyr at en må være til stede i et fjøs for å kunne vurdere dyrevelferden sikkert, men dyrevelferdsindikatoren kan være en god peker på hvor, og på hvilket område det er god og mindre god dyrevelferd. Etter denne vurderingen ble det laget en såkalt beta-versjon i Kukontrollen. Denne er nå gjenstand for sjekk og korrigering og det er lagt opp til at den skal ­testes til bruk i rådgivning i et begrenset omfang i fire produsentlag utover høsten og vinteren.

Årlig framgang

Resultatene så langt viser stig­ende verdier for dyrevelferdsindikatoren for hvert år (Tabell 1), noe som indikerer at dyrevelferden totalt sett blir bedre hos de produsentene som er med i Kukontrollen.

Tabell 1 viser at dyrevelferdsindikatoren har steget fra 2016, og den har økt med 2,9 poeng fra basisåret 2015. Dette indikerer at dyrevelferden generelt, og vurdert på bred basis har forbedret seg betydelig de fem siste åra. ­Spesielt i 2018/2019, noe som kan være et resultat av Tine sitt arbeid med å øke fokus på ­dyrevelferd på produsentmøter og gruppemøter. Ut fra delindi­katorene sees en svak negativ ut­­vikling for kalv og fruktbarhet, en stabil utvikling for ungdyr og avdrått, mens det er størst for­bedring for klauv, stoffskifte og avhorning. Etter hvert vil det komme flere artikler i Buskap om hvordan dyrevelferdsindikatoren fungerer i de forskjellige delindikatorer. Denne gangen tar vi for oss avhorning og kalv, som et eksempel på delindikatorer med framgang (avhorning) og tilbakegang (kalvehelse).