Bærekraft en vinnersak

Nytt år og nye muligheter er det noe som heter. På kort sikt er det selvsagt tilpasninger til kvotened­gangen som vil ligge lengst framme i pannebrasken hos mange. I et litt lengre perspektiv åpner det seg mange muligheter for både melk og storfekjøttproduksjon, samtidig som det blir krevende å henge med i ­svingene med et stadig økende endringstempo.

Den amerikanske professoren og landbruksøkonomen David Kohl spår i dairyherd.com at melkeproduksjonen i USA vil endre seg mer de neste 10 årene enn den har gjort de siste 70 årene. Selv om vi lever med et langt mer beskyttet marked enn det amerikanske melke­bønder må forholde seg til, kan det være verdt å lytt til hva Kohl mener blir de viktigste driverne av utviklingen.

Farten i den teknologiske utviklingen blir ikke mindre og det er nok å nevne robotisering, sensorteknologi, maskinlæring og big data som vil påvirke driften på en helt annen måte enn tidligere. Forbrukerpreferansene slår også innover oss med større kraft. Vi følger spent med på i hvilken grad vegetartrender manifesterer seg i salgsstatistikken.

Det største meieriselskapet i USA – Dean Foods – søkte i forrige måned konkursbeskyttelse. Selskapet hadde mye av omsetningen fra drikkemelk, og gir forbrukernes overgang til alternative drikker mye av ­skylden for de økonomiske problemene. I EU utgjør plantebaserte alternativer fire prosent av forbruket av melk og melkelignende drikker. Forbruket er økende, og mange meieriselskaper satser på produksjon av alternativene for å holde inntjeningen oppe.

I alt fokuset på teknologiske nyvinninger mener David Kohl at den menneskelige faktoren bare blir viktigere. De som vil lykkes som melkeprodusenter må være dyktigere enn gjennomsnittet på drift og management. Han tror heller ikke de mindre familiebrukene vil forsvinne fordi de har lavere over-headkostnader, mindre problemer med arbeidskraft og inntekt fra andre kilder.

Landbrukskomiteen i EU-parlamentet har også sett inn i glasskula. De mener svaret på utfordringene med endret forbruksmønster, teknologi, klimapåvirkning og konkurranse om ressursene er bærekraft for alle penga. En bærekraftig utvikling må ta opp i seg miljøhensyn, utnytte teknologiske forbedringer og produsere helsemessig mat.

Fortrinn som burde ­brukes for det det er verdt i markedsføringen av alle husdyrbaserte produkter

Hvis bærekraft blir det retningsgivende for landbrukets utvikling fram mot 2050, bør norsk landbruk være godt posisjonert. Hvis vi skal ytre noen nyttårsønsker må det være at næringa med enda kraftigere stemme ­målbærer kvalitetsfortrinnene til norsk matproduksjon. Med all støyen rundt mat, helse og klima nytter det ikke bare å bruke innestemmen for å bli hørt.

Det er et veldokumentert faktum at vi sammen med Island har det laveste antibiotikaforbruket i husdyrproduksjonen i Europa. Ikke bare har vi et lavt forbruk. Vårt forbruk består i stor grad av antibiotika som er «snille» i resistenssammenheng, og vi har en svært lav forekomst av antibiotikaresistens.

Vi skal ikke gå langt utenfor våre grenser før vi finner et forbruk av antibiotika og en forekomst av resistens som mildt sagt er skremmende. WHO har bedt om at enkelte typer antibiotika kun skal brukes til mennesker fordi det er de siste midlene som har effekt på enkelte bakterieinfeksjoner. Fortsatt brukes det tonnevis av slike antibiotika i dyrefôret i en del europeiske land.

Liten bruk av antibiotika er et fortrinn som burde brukes for det det er verdt i markedsføringen av alle husdyrbaserte produkter. Det er ikke nok å spre informasjon i de ulike mediekanalene – dette burde synliggjøres på hver eneste melkekartong og hver eneste pakke med kjøttdeig. Budskapet er enkelt, det blir forstått av forbrukerne og det forteller om bærekraft i praksis.