Kjøtt

Ammeku på mjølkebruket

Flere mjølkebønder vurderer ammeku i tillegg til mjølkeproduksjon. Da må en tenke rett i forhold til fôring og genetisk strategi.

Tekst og foto
Øyvind Nordrum

Ammekuprodusent og styremedlem i Innlandet Tyr

ynordrum@gmail.com

Norsk kjøttfe er etterspurt i utlandet: Her er det embryo-oksen Draumur, med 100 prosent norsk genetikk, som er avbildet på Island i oktober 2019. Bildet ble tatt i forbindelse med en fagtur i regi av Tyr Innlandet. Foto: Privat.

Når inseminøren kommer er det greit å ha tenkt igjennom en strategi for hvilken rase du skal krysse mjølkekua med. Tung rase (Simmental, Charolais og Limousin) egner seg best for voksne NRF-kyr. Disse rasene gir relativt tyngre ­kalver og bør derfor ikke brukes på NRF-kviger. På NRF-kviger er det bedre å bruke lett rase (Angus). Det er sikrest å bruke eliteokser med gode tall for kalving på kviger.

Ei ammeku er ikke ei ammeku

Etter noen generasjoner vil innkryssinga føre til at ammekyrne blir mer og mer som andre, ren­rasede ammekyr. En må tenke på at kukalvene etter kviger vil ha mindre størrelse en andre kukalver, miljømessig fordi mora er mindre og genetisk dersom faren er av lettkalvertypen. En bør derfor ikke avle på kukalv etter kvige i mer enn maksimalt en generasjon.

Poenget med å krysse inn andre raser er å produsere mer kjøtt på kalven. Mange tenker at ei ammeku er ei ammeku og at det ikke er forskjell på raser. Men mens hereford- og anguskalver klarer seg på mindre kraftfôr enn NRF-kalver etter avvenning ved 5 måneders alder, er det motsatt med kalver av tung rase. Etter avvenning fra mor ved 5 måneders alder bør kukalvene av tung rase ha 2 kg kraftfôr om dagen og oksekalvene 3 kg. Grovfôret bør være av middels til god kvalitet. Det er bra med en forsiktig opptrapping av kraftfôret, særlig ­dersom grovfôret er av veldig bra kvalitet. Når kalvene blir større må forholdet kraftfôr/grovfôr vurderes. Tyngre raser kan fôres til over 400 kg slaktevekt uten store problemer med fettrekk. Lette raser må slaktes tidligere. Spør rådgiveren din om fôring basert på fôr­prøver, plass og dyreflyt på gården.

God plass og drikkekar

Mange har fortsatt helspalte­binger på 3,60 x 3.60 meter til ungdyr. Det har vært mye brukt å ha 6 NRF-okser i hver binge. Et kraftig­ere dyr med større potensial bør ha større plass. Det er bedre for økonomien og dyrevelferden å ha 4 okser i hver slik binge. Da blir det bedre tilvekst og klasse for hvert dyr. Dette må til om en skal nå målet om et høyere dekningsbidrag. Det er selvsagt viktig å plassere okser av samme størrelse i samme binge.

Vann er viktig og etter min mening bør hydraulikkslanger brukes til nettopp det, hydraulikk, og ikke til ­drikkevannssystemer. Storfe foretrekker vann fra åpne flater og ­drikker mer da. Derfor bør alle ­binger ha drikkekar, ikke bare ett men to: Dersom karet blir tilgriset kl. 1900 om kvelden oppdager du det ­kanskje ikke før 12 timer etter. Det beste er å ha en vannslange ved hvert drikkekar. Da blir det enkelt å rengjøre karet raskt og effektivt.