Uenighet om jakt
Uenigheter knyttet til jakt er ikke uvanlig. Det kan skyldes ulike oppfatninger eller usikkerhet om rettsforholdene i utmarka. Det kan også skyldes interessekonflikter eller manglende samarbeid mellom de jaktberettigete om hvordan jaktrettighetene skal utnyttes.
Advokat og partner i Østby Aarskog Advokatfirm AS
mauritz@ostbyaarskog.no
Ved konflikter om jakt kan jordskiftedomstolen være et godt alternativ til de alminnelige domstolene. Foto: iStockphoto
Hovedregelen i norsk rett er at retten til å jakte følger eiendomsretten, jf. viltloven § 27. Det gjelder alle de viltartene som lov og forskrift til enhver tid gir åpning for å jakte på. Jaktretten kan ligge i et sameie mellom flere eiendommer. Noen steder finnes det også særlige rettsgrunnlag, som for eksempel allmenninger. Rettsgrunnlaget er avklart i de aller fleste utmarksområder, men enkelte steder kan det fortsatt oppstå tvil eller uenigheter.
Samarbeid for å få stort nok areal
Utmarkseiendommer er ofte for små til å kunne utgjøre et eget jaktområde. Derfor må flere rettighetshavere samarbeide for å få stort nok areal. Det kan gjøres gjennom utmarkslag, grunneierlag eller lignende. I lagene kan det være ulike interesser: Noen kan ha rene jaktinteresser, mens andre kan ha rent økonomiske interesser. Det kan føre til uenigheter om utnyttingen av viltressursene. Videre kan det oppstå utfordringer i områder uten tradisjon for samarbeid, i områder med dårlig organisering og med små bruksenheter.
Hvordan kan man løse uenigheter om jaktrett, interessekonflikter og manglende samarbeid om utnyttingen av viltressursene? I slike tilfeller kan det være aktuelt å søke løsninger hos jordskifteretten.
Jordskiftedomstolen
Jordskiftedomstolen er en særdomstol. Dommerne har kompetanse innen eiendomsjuss og innsikt i sakens fagområde. Etter krav fra minst en part kan jordskifteretten klarlegge og fastslå jaktretten innenfor et geografisk avgrenset område. Videre har jordskifteretten også mulighet til å gå inn på utøvelsen av jakta ved å etablere bruksordninger for å oppnå en forsvarlig forvaltning av viltbestandene og en hensiktsmessig utnytting av arealene. I slike bruksordninger kan jordskifteretten gi konkrete bruksregler, herunder regler om organisering, flertallsvedtak og mindretallsvern med mere. Jordskifteretten kan også opprette lag der det er nødvendig for bruk og sambruk innenfor skiftefeltet. Jordskifteretten kan til en viss grad tvinge gjennom slike ordninger selv om ikke alle partene i saken vil være med på det. Det forutsetter imidlertid at jordskiftelovens regel om tapsgaranti ikke brytes.
Tapsgarantien i jordskifteloven
Tapsgarantien i jordskifteloven er et særfenomen. Det innebærer at jordskifteretten i de fleste saker ikke kan komme fram til løsninger som medfører tap for en eller flere av partene i saken. Dette er den største fordelen ved å søke saker løst for jordskifteretten.
En tenkt sak om jakt kan starte med uenighet eller usikkerhet om hvordan jaktretten er fordelt i et område. For eksempel kan det være uenighet om bare egne jegere skal tilgodeses eller om jakta skal leies bort. En eller flere av de involverte krever på det grunnlag sak hos den lokale jordskifteretten. Kravet som leveres til jordskifteretten inneholder en beskrivelse av de problemer som ønskes løst. Jordskifteretten gjør kravet kjent for alle parter, innkaller til møte for å høre partenes synspunkter og forsøker å klarlegge rettsforholdene. Saken kan avgjøres hos jordskifteretten ved vedtak, dom eller rettsforlik. I avgjørelsen kan det bli fastsatt hvem som har jaktrett, herunder med hvor stor andel. Videre kan jordskifteretten ta stilling til hvordan jaktrettighetene skal utnyttes, herunder eventuell etablering av et lag til å forvalte og drive fellesområdet i henhold til fastsatte vedtekter.
Godt alternativ
Slike smidige og helhetlige løsninger kan det være vanskelig å oppnå gjennom å føre saker for de alminnelige domstolene. Samtidig kan det mange ganger være hensiktsmessig å engasjere noen utenforstående. Da kan jordskifteretten være et godt alternativ.