Fôreffektivitetsmåling – Ja takk

Leif Ove Sørby har vært en av testbrukene til Mimiro og utviklinga av fôreffektivitetsmåling via Eana Ku. Leif Ove mener dette er et framtidsprodukt, men er tydelig på at det må settes av ­ressurser til å hjelpe brukeren til å forstå resultatet. Inne på selve appen kommer det opp grønt eller rødt måltall – her burde det vært mulig å klikke seg inn for å få forslag til enkle ting som bør sjekkes. Og fôringsrådgiverne må gå foran. Brukervennligheten på å finne fôrmidlene er heller ikke helt ferdig, men er gode nok til at en får det til med litt tålmodighet.

Praktisk så ligger det godt til rette hos Leif Ove. Med vektcelle på fullfôrblanderen er det lett å lese av mengde med grassilo, maissilo, potetavfall og kraftfôr. I tillegg legger Leif Ove inn dagsforbruket av kraftfôr brukt gjennom robot og fôrstasjoner (her bruker han 7 dagers middel). Beregningen den dagen Buskap var på besøk viser en fôreffektivitet på 1,3. Besetningen er 160 dager ut i laktasjonen.

Ute i det nye siloanlegget som ble bygd i 2018, med tre celler som rommer til sammen 1 800 kubikkmeter, diskuteres det hvorvidt den enkelte bonde klarer å bestemme tørrstoffinnholdet i massen som tas ut. Leif Ove er klar på at en trent bonde vil gjøre dette bedre enn å sette inn tørrstoffverdi fra ei enkelt fôrprøve av tilfeldige rundballer. Det er trolig bedre å gjøre ei faglig vurdering der og da. Med trening så blir en bedre og det vil være mulig å treffe innenfor 5 prosent pluss/minus. Så er da spørsmålet om det er godt nok? Hvis ikke må det utvikles enkle tørrstoffmålere som bonden kan kjøpe.

Flyttet inn i kårstua

Leif Ove har i disse dager flyttet inn i kårstua etter 40 år som aktiv mjølkeprodusent og i fremste rekke med å ta i bruk og utvikle verktøy som kan ha nytte for ­produsenten. Som tillitsvalgt har han noen ganger vært ei kritisk røst, men alltid med en fot i ­bakken. Han har utført de fleste arbeidsoppgaver selv, alt fra klauvspikking til føring av regnskapet. Han har kjørt EK og senere Mjølkonomi og vet at for at tallene skal bli riktig så må det legges ned mye tid i splitting av inntekter og kostnader. Det hjelper lite om det teoretisk ser veldig riktig ut å dele opp i driftsgrener, det krever mye av bonde og regnskapsfører. Bare det å splitte et slakteoppgjør med okser, ku, ammeku med alle tilleggene og trekk – da går tida fort. Det sier seg selv at det kan ikke bonden betale en regnskapsfører for å gjøre. Dataflyt er framtida – mer må splittes automatisk.

Nye koster, nye rutiner

Lina har flyttet hjem sammen med mannen Petter og barna Ola på 6 og Eline på 4, alle med etternavn Andal Sørby. De har bestemt seg for å bli bønder. Siden april har Lina jobbet full tid på gården, mens mannen fortsatt jobber utenom. Lina bestemte seg ikke for å bli bonde før hun var sikker på at hun hadde en mann som ville delta aktivt i et slikt fellesskap. Det å få barn og gjøre unna noen år med små barn før over­takelsen så de og på som et stort pluss. Selv om barna fortsatt er små så blir det enklere.

Lina jobber med å implementere tavlebruk i fjøset. I framtida blir det ikke godt nok at Leif Ove har alt i hodet. Oppskrifta på fullfôrblandinga, hvilke dyr som skal slaktes, hvem som trenger klauvskjæring er noen av rubrikkene på tavla i tillegg til fjøsloggen. Enkle lister er nødvendig for å holde fokus på det som er viktig og ­forenkle kommunikasjon.

Fôrdyrking

Lina sier at også mjølkeprodu­sentene vil bli mer opptatt av miljø og klima. Utviklinga går fort og teknologien med mer presis sprøyting blir viktig. På egen gård med maisdyrking så har de alt opplevd resistensproblemer på enkelt ugras. Mais er en særs ­krevende vekst som trives best på lett, sørvendt, opplendt jord – ­derfor er det begrenset hvor mange skifter de har som kan egne seg for maisdyrking. De har i gjennomsnitt høstet over 1 000 kilo tørrstoff, til og med i 2018 da det var så tørt ble det ei god avling.

– Tallene fra Grovfôr 2020 viser at mais er noe av det mest lønnsomme vi dyrker. Kostnaden per FEm ligger 30 øre under silo, sier Leif Ove.

Småkalvene dier i tre døgn

Lina vil og at kalvene skal få den beste starten. Dyra kalver fortrinnsvis i kalvingsbingen og ­kalven går med mor i tre døgn. Lina opplever at kua kommer seg fort på beina og kalven får en boost, både med stell og mat. Når ammeperioden er såpass kort så blir det heller ikke nevneverdig trøbbel med avvenning.

Kalvene flyttes så videre i kalvekasser der de er en ukes tid. Her får de helmjølk. Deretter flyttes de over på kalvefôringsautomat med pulver som basis og støttefôring med utskilt helmjølk i kalvebarer ved siden av. Som støttefôring tildeles aldri mer enn 2,5 liter per stell i tillegg til det de får i automaten. Besetningen leverer kvalitetskalv og har framfôring av halvkrysninger med kjøtt i tillegg til oksene fra ammekuproduksjon.

På ønskelista i videreutvikling av fjøset så kan et opplegg for fullamming være noe å tenke på, uten at Lina har konkrete planer ennå.

Aktivt avlsarbeid

Leif Ove har vært aktiv i avlsplanlegging og brukt avlsplanen. Når ei ku eller kvige skal insemineres sjekkes kombinasjonen som er satt opp og uheldige kombinasjoner lukes ut. Avlsrådgiver er ute på gården og vurderer besetningen, men med GS-testing av alle som insemineres er Leif Ove litt mer usikker på om behovet blir like stort framover.

REDX™ har de rett og slett ikke fått no` dreis på, dessverre. Til­slaget har vært for dårlig, uten at de har klart å knekke koden på hvorfor. Nå har de tre av seks som er drektig med embryo. Embryoene ble lagt inn etter ­hormon­­behandling.

Forenkling av arbeids­hverdagen

Leif Ove har gjennom hele sin ­karriere vært på utkikk etter måltall som det er mulig å styre etter. Ofte er utfordringene at for å få ut måltallene så kreves det mye input. Fôreffektivitetsmåling er et eksempel på en forenkling, der kilo EKM produsert deles på tørrstoff med spist fôr. Altså hvor mange kg EKM som en får igjen per kilo tørrstoff med fôr. Kanskje det blir et måltall som det går an å bli fortrolig med.