Smått til nytte

Fokus på transport av drektige kyr i Danmark

I Danmark har organisasjonen Anima kjørt en kampanje mot ulovlig transport og slakting av høydrektige kyr og kviger. I Danmark er det forbudt å slakte kyr siste 28 dager av drektigheten, og bakgrunnen har både med dyrevelferd og etikk å gjøre. I Norge er det forbudt å transportere storfe siste 2 uker før fødsel. Anima har i kampanjen ”Med kalv i magen” hevdet at det hvert ¨år sendes 1 000 høydrektige kyr/kviger til slakt, men Seges mener å kunne dokumentere at det i 2017 kun var 70 ulovlige transporter/slaktinger. På bakgrunn av oppmerksomheten om dette i Danmark er det all grunn til å innskjerpe at regelverket rundt transport av drektige kyr/kviger overholdes også i Norge.

KvægNyt 16/2019

Må avle for evne til å kvitte seg med varme

Bob Collier sier til Hoard`s Dairyman at genetikerne har avlet fram ei ku som melker stadig mer uten å forbedre kuas evne til å kvitte seg med varme. Økt melkeproduksjon betyr økt varmeproduksjon, og kombinert med klimaendringene betyr det økt risiko for varmestress. Collier forteller at det er genetisk variasjon i evnen til å kvitte seg med varmen og at det derfor vil være mulig å selektere for en slik egenskap. Han mener det vil være mulig å finne genetiske markører for evnen til å svette som kan brukes i avlsprogrammene. Hvis en lykkes vil kyrne bedre kunne takle plutselig miljøendringer. Forskning i Italia viser at høytytende «varme» kyr har større sjanse for å dø når temperatur og luftfuktighet kommer over et visst nivå.

Hoard`s Dairyman 25. mai 2019

Funnet 19 gener knyttet til fôreffektivitet

En studie ved University of Alberta i Canada har blant 20 000 gener med innvirkning på stoffomsetningen funnet 19 som synes å være assosiert med fôreffektivitet. Funnet av gener knyttet til fôreffektivitet vil legge grunnlaget for genomisk seleksjon av dyr som er effektive til å omsette fôr til produkter. Fôreffektivitet er også viktig for å redusere metanutslipp fra melk- og storfekjøttproduksjon. Videre forskning skal se på de molekylære mekanismene som er involvert når de enkelte gener slås på eller av.

www.feedstuffs.com

Finland skal fase ut soya i dyrefôr innen 2025

Finland skal erstatte importert soya med andre vekster som dyrkes nasjonalt.
Det er landbruksministeren i Finland Jari Leppä som krever stopp i soyaimporten i løpet av få år. Han mener at hvis arealet det dyrkes fôrbønner (flava beans) økes fra 220 000 dekar (2017) til 800 000 dekar vil det ikke være behov for å importere soya til dyrefôr. 800 000 dekar utgjør 4 prosent av jordbruksarealet i Finland.

www.yle.fi

Sinkumanagement

Dairy Herds Management presenterer noen grunnleggende prinsipper for sinkumanagement. Og først av alt: Neste laktasjon starter med avslutningen av den forrige.

Det betyr at det er i sintida grunnlaget legges for helse, fruktbarhet og produksjon i neste laktasjon, uttaler Donna Amaral-Phillips, en spesialist i melkeproduksjon ved universitetet i Kentucky. - Vi ser at sinkufôring og management til og med påvirker fosteret og dets framtidige prestasjoner som melkeku, legger hun til. Det er 4 grunnleggende prinsipper i sinkumanagement:

Unngå at ku blir fet. Kua skal ha holdpoeng fra 3,0 til 3,25 ved sining og aldri over 3,5. Sinkyr skal holde seg på dette nivået og ikke legge på seg. Etter kalving skal kua miste maksimalt 0,5 holdpoeng.

Ikke overfôr med energi – fôr med nok protein.

Mineraler og vitaminer er viktig.

Begrens stress. En sinku skal ha 36 tommer (91,4 cm) pr. ku ved fôrbrettet, gode liggebåser og det skal ikke komme nye dyr inn i gruppa mer enn en gang i uka. Om mulig bør førstegangskalverne holdes atskilt fra eldre kyr.

www.dairyherd.com

Bøndene undervurderer haltheter

Et canadisk prosjekt har sett på om det er noen forskjell når bonden selv vurderer haltheter i besetningen og når det er en ekstern person som utfører det. Det var til sammen 374 gårder med i prosjektet og i gjennomsnitt vurderte bøndene selv at 10 prosent av kyrne var halte, mens en ekstern bedømmer kom fram til 29 prosent. Det ble også funnet store forskjeller i forekomsten av haltheter mellom besetningene. Fjøs med djupstrø eller kompost hadde 8 prosent halte mot 20 prosent når kyrne lå i liggebåser. I besetninger der kyrne var ute på beite var forekomsten av haltheter 14 prosent, mens den var 21 prosent der kyrne var inne hele året.

Kvæg 7/2019

Ingen vitenskapelige belegg for skille ku-kalv tidlig

Forskere som har gått gjennom 70 vitenskapelige studier som sammenligner melkekyrnes og kalvenes helse i system der de skilles innen 24 timer etter kalving og system der kalven får die, fant ingen støtte for anbefaling om tidlig separasjon av ku og kalv. Husdjur skriver at det ble vurdert om tidlig skille kontra å la kalven die hadde noen effekt på mastitt hos kyrne, diaré, kryptosporidiose, paratuberkulose, lungeinfeksjon, immunforsvar og dødelighet hos kalver.

For kryptosporidiose, lungeinfeksjoner, immunforsvar og dødelighet hos kalvene var det litt sprikende forskningsresultater. Ifølge forskerne er det ikke belegg for at umiddelbar separasjon vil være fordelaktig for å redusere forekomsten av paratuberkulose. Kontakten mellom ku og kalv ble ikke vurdert til å være en risikofaktor for paratuberkulose. Npr det gjelder mastitt ble det funnet at diing kan en forebyggende effekt.

Husdjur 8/2019

Lengden på sintiden påvirker ikke kalvehelsen

Forsøk ved Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) i Sverige har sammenlignet råmelkskvaliteten far både SRB- og holsteinkyr ved vanlig (8 uker) og kort sintid (4 uker). Ved kort sintid var råmelksmengden mindre med 3,3 liter ved første melking og 30,3 liter første fem melkinger sammenlignet med 6,1 liter og 43,6 liter for kyr med normal lengde på sintiden. Men råmelken fra kyr med kort sintid var mer konsentrert slik at det ikke ble noen forskjell for kalvene. Opptaket av råmelk målt både som totalprotein og immunoglobulin G i plasma i første og åttende leveuke var likt. Mindre mengde råmelk etter kortere sintid, ble altså kompensert med at råmelken var mer konsentrert.

Husdjur 6-7/2019

Kan avle for lavere metanutslipp

Nok en undersøkelse viser at metanutslipp fra storfe er genetisk betinget og at det derfor kan selekteres for denne egenskapen.

En engelsk undersøkelse (Breider, Wall og Garnsworthy) registrerte metanutslipp fra 184 holsteinkyr over en periode på fire måneder. De konkluderer med at metanproduksjon har en arvegrad på fra 0,12 til 0,45, mens melkeproduksjon har arvegrader på 0,49 til 0,54.

Dairy Herd Management

Lavere pris på NRF-sæd fra
1. september

Under styremøtet i Geno i august ble det vedtatt prisnedgang på NRF-sæd fra og med 1. september.

Prisen på ordinær NRF-sæd (kategori 2 – 7, gjelder ikke tilbudsokser) reduseres med 10 kr. Prisen på REDX™ (kjønnsseparert NRF-sæd) reduseres med 50 kr per dose.

Årsaken til justeringen var høyere avlsverdier på NRF-oksene enn antatt i budsjettet.

Økte lønnskostnadert gjør AMS mer konkurransedyktig

Mens det i Danmark for få år siden var en tommelfingerregel at konvensjonelle besetninger med melkeroboter hadde 10 øre høyere kostnader pr. melkeliter, viser tall fra BusinessCheck Kvæg 2018 en forskjell på bare fem øre (DKK). Årsaken til at forskjellen har skrumpet er økte lønnskostnader i andre melkesystemer. Selv om melkerobot betyr høyere kapitalbinding vil forskjellen i produksjonskostnader mellom melkesystemene bli mindre.