Avlsrådgiver

Trond Arne har hyrt inn avlsråd­giver i Tine, Svein-Egil Skartveit, til å hjelpe til med avlsplanleggingen. Svein-Egil kjente allerede besetningen godt som rådgiver siden samdrifta startet opp i 2004. Han forteller at de gjør en nøye gjennomgang av kyr og kviger på fjøset når avlsplanen settes opp for å finne de optimale kombinasjonene. Han har tett kontakt med Trond Arne gjennom året og kjører ut nye planer når det er skifte av okser. Avlsinteressen har vært sterk i denne samdrifta helt fra starten, men hele avlsopplegget er nå satt mer i system.

Avlsplanen

Planen er å bruke kjønnsseparert sæd på halvparten av kvigene. Siden det fortsatt er mye holsteingener i besetningen kan ikke ­kvigekalvene GS-testes. Trond Arne velger ut de kvigene han mener vil bli de beste melkekyrne, mens resten krysses med Angus. Oksekalvene kan gå sammen med NRF-oksene og får tilleggene i angusavtalen (3 kroner pluss 4,50 kroner) såframt de leveres i henhold til avtalen. Det betyr i praksis at de må leveres før St. Hans. NRF/angus-krysningene havner nesten uten unntak i O+ og får kvalitetstillegget på 7,50 kroner.

Noen av anguskrysningskvigene skal brukes som engangs ammekyr. For å oppta minimalt med plass i fjøset må de kalve før 1. oktober og gå med kalven på beite til de slaktes før innsett på høstene. Disse krysningene er gode mordyr og kan også få ­tillegg på 4,50 kroner i angus­avtalen.

Det vil også blir brukt Angus på de kyrne som Trond Arne ikke ønsker å rekruttere fra. Besetningen under ett er planen å kjøre bruksdyrkrysning på 20 til 30 ­prosent.

Overgang til NRF

Bakgrunnen for overgang til NRF er at det passer bedre i et ­krysningsopplegg med Angus. Klassifiseringen blir bedre med stort sett alle i O+. Tilveksten­ ­ligger på ca. 680 gram. Trond Arne synes også holsteinkyrne blir litt for store. Rette haser har også gitt litt beinproblemer. Men han legger ikke skjul på at han fortatt bruker holstein på enkelte NRF-kyr «som trenger det». Det er ­særlig kyr med dårlig jurdybde det gjelder. Insemineringene tar Trond Arne seg av selv.

– Jeg har det som regel travelt når jeg skal inseminere, og da er det greit å følge det som er satt opp i avlsplanen.

Speneplassering har tidligere vært viktig ved valg av seminokser fordi en del holsteinkyr har tett­sittende bakspener. Med den nye VMS-roboten er speneplassering ikke lenger noen stor utfordring, men bein legges det vekt på.

Greit å følge avlsplanen

Likviditet kan blir en utfordring ved omlegging

Trond Arne synes det er rart ikke flere har startet med omlegging av avlen for flere år siden. Dette er noe som tar lang tid, og med tanke på kvotereduksjon allerede neste år er det sent å starte først nå. Han er sikker på at et avls­system med bruk av kjønnsseparert sæd i kombinasjon med bruksdyrkryssing og Angusavtalen vil kompensere for en del av den kvotereduksjonen som kommer. En ammekubesetning med minst seks krysningsmordyr vil gjennom ekstra driftstilskudd også bidra.

Men Trond Arne peker på to utfordringer med opplegget. Det ene er «kvigeangst», og han innrømmer at det sitter litt i kroppen å være urolig for å få for lite kviger. Avlsrådgiver Svein-Egil mener imidlertid at kvigene er den dyregruppa som betaler minst for fjøsplassen. Han mener drektige kyr med bra avstamning er underpriset og at det ikke er noen krise å måtte kjøpe inn en gang imellom.

Det andre er at overgang fra å levere oksene tre-fire måneder gamle og til full framfôring er likviditeten. Oksene binder mye ­kapital og skal fôres fram til de slaktes, og dette er det viktig å ha en likviditetsbuffer for å takle.

Nedskrivingstid og slitasje

Fjøset til Vikevåg samdrift ble tatt i bruk i 2004, og nå etter 15 år melder det seg en del investeringsbehov. Trond Arne forteller at de nettopp har tatt et stort løft med investering i en melkerobot (DeLaval). Båsmattene er modne for utskifting, men det betyr kostnader på flere hundre tusen. Flere kalvehytter for å kunne ha kalvene ute lenger er heller ikke gratis.

– Nedskrivingstid på 30 år er­ ­altfor lenge for et fjøs. Det burde ikke vært mer enn 15 år for da begynner en del tunge investeringsbehov å melde seg, sier Trond Arne.

Vil satse mer på kalven

Trond Arne ønsker å prioritere kalvene. 20 kalvehytter er allerede tatt i bruk, men han skulle ønske de kunne hatt kalvene ute i større hytter fram til ca. 4–5 måneders alder. Nå må kalvene tas inn når de er 6–8 uker. Erfaringen er at det knapt er sjukdom i uteav­delingen. For å holde det tørt ­legges det på grov flis, og det fungerer bra. Det er også ønske å få bygd et tak over ute­kveene foran hyttene. Nå er det litt problemer med at kraftfôr/høy kan bli fuktig og dessuten behov for mer bruk av strø. Kalvene melkefôres med taxi. De får 7 liter melk på det meste med ned­trapping fra 6–7 uker når Trond Arne ser de tar opp nok kraftfôr og grovfôr.

– Men alle som ønsker å etablere uteavdeling for kalvene må være klar over at det er arbeidskrev­ende med fôring og flytting/­rengjøring av hytter.

Inne i fjøset ville Trond Arne helst ikke hatt mer enn fem ­kalver i hver gruppe, men det ligger ikke til rette for det slik fjøset er nå. Målet er at prioritering av kalvene skal gi bedre melkekyr og høyere tilvekst. ­Første gruppa som ­vokste opp i utehyttene har da også hatt tilvekst på 705 gram.

Avlsrådgiverens kommentar

Svein-Egil forteller at det har blitt mer vanlig med andre sædvalg. Både når det gjelder bruksdyr­kryssing, bruk av kjønnsseparert sæd og andre melkeraser. Trenden er at Jersey er på frammarsj og Holstein litt på retur. Når det gjeld kjøttfe så er Aberdeen Angus mest populær.

— Flere tar GS-test av kvigekalvane og brukar REDX/X-Vik på dem. Lykkes en med dette, kan flere insemineres/bedekkes med kjøttfe. Dette for å øke verdien på avkommet, enten det går til liv eller til eget påsett, sier Svein-Egil.

— Vikevåg samdrift har meget god fruktbarhet i flokken, noe som betyr flere valg og muligheter i avlsarbeidet. Men holdbarheten bremser. Så målet er å øke holdbarheten til kua, avslutter han.