Forskjellig

Kort og hektisk sommer

Her lengst mot nord er vi forberedt på at sommeren ikke nødvendigvis er så veldig varm. Det er lyset som forteller oss at det er sommer.

Tekst og bilder
Lise Skreddernes

Melkeprodusent

lise.skreddernes@live.no

Signe Marie Birkeland har hjulpet til i sommer.

I mai skrev jeg at vi går en travel sommer i møte. Nå kan jeg bekrefte at sommeren har vært kort og hektisk, og meget utfordrende både i forhold til arbeidsmengde og værforhold.

Vi hadde en treg start, veksten kom seint i gang fordi vi ikke fikk gode nok temperaturer, og det var for tørt. I denne perioden slet Vest-Finnmark med tørke, og Øst-Finnmark med veldig lave temperaturer. Her i «Midtøsten» var det forholdsvis kaldt, og litt for tørt.

Sein slått

Til tross for dette gikk våronna greit, men slåtten ble sein, i overgangen juli/august. Avlingene ble gode siden vi fikk noen få dager med skikkelig sommer (over 20 grader) i slutten av juli. Disse sommerdagene ble etterfulgt av nok en kald periode på 2–3 uker. Nå var temperaturen nede i 5–8 grader, og longsen måtte hentes fram igjen. Det kan føles nokså ufyselig å jobbe utendørs midt på sommeren i 5 grader. Vi fikk også problemer med å skaffe nok beite til alle dyra fordi veksten stoppa omtrent helt opp.

Men når dette skrives, i begynnelsen av september, har det meste retta seg igjen. Vi fikk et par uker med varmere vær, og har fått slått litt håslått. Utfordringa nå på seinsommeren/høsten har vært at det har regna omtrent annenhver dag, og det tørker veldig seint opp igjen på denne tida av året.

Stor slått i overgangen juli/august.

Bygg med gjenlegg

Vi hadde også forholdsvis mye åker dette året, bygg med gjenlegg, det ble sådd i slutten av juni. Dette er første året siden vi starter her at jeg trodde vi kom til å måtte slå byggen før den hadde skutt. Men den ble slått i begynnelsen av september, da hadde det akkurat rukket å skyte, det sier litt om hvor kaldt det har vært i sommer. Vi har heller aldri slått så seint på året før, og det kan bli litt i overkant spennende i forhold til overvintringa. Vi håper på en varm høst, så graset får kommet seg litt før vinteren setter inn. Etter denne sommeren skulle en tro at det er gode sjanser for nettopp det.

Gode hjelpere

Ellers har vi hatt flere gode ­hjelpere i jobb i sommer. I tillegg til at våre egne voksne barn har vært innom på kortere og lengre opphold, har nabo Signe Marie Birkeland jobba her noen uker. Hun har spesialisert seg på fjøsstell og silolegging. Signe er en tøff 15 åring som lett tar fjøsstellet alene, og har vært med og lagt silo i mange år allerede. Denne sommeren hadde vi også Matteo fra Italia/Colombia her i to måneder. Til daglig er han klatre- og fjellguide i Colombia, men gjorde en kjempeinnsats som altmuligmann her i kalde nord.

Oppstart fjøsbygging

Det har naturlig nok vært knyttet mest spenning til oppstart av ­fjøsbygging her i sommer. Der kan jeg melde at vi så langt i rute. Grunnarbeid har foregått mer eller mindre hele sommeren. Siden dette er et tilbygg, og terrenget krever det, har det vært tilkjørt mye ­masser. Vi har heldigvis egnede masser på egen eiendom, så det har vi nok spart mye tid og penger på. Vi har brukt lokal entreprenør til dette arbeidet. Vi kjenner litt på at vi kanskje burde brukt norsk og mest mulig lokal entreprenør på bygget også. Men gårdens ­beliggenhet, og størrelse på ­bygget gjorde at det ikke var stor interesse for jobben. Pris spiller selvfølgelig også en rolle i et sånt prosjekt.

I begynnelsen av august startet betongarbeidet opp. Siden vi har valgt en løsning med flyterenner og spalter, er det mange detaljer som skal på plass. Det har også vært mye arbeid med fylling av masser mellom flyterenner og i båsarealene. Nå er dette arbeidet så godt som fullført, og nye folk er på plass for å sette opp selve bygget. Etter planen skal det stå ferdig i desember.

Betongsarbeid med flyterenner og spalter.

Melkerobot i siste øyeblikk

Helt i siste øyeblikk bestemte vi oss også for at vi vil ha melke­robot i nyfjøset. Dette var ikke planen i utgangspunktet, men jeg ønsker meg en litt enklere og fysisk lettere hverdag. Da er det å sette inn melkerobot eneste fornuftige løsning for oss.

Utfordringene i melkemarkedet, med nedskalering av melke­produksjonen, har gjort situasjonen litt mer usikker. Jeg registrerer at det diskuteres heftig hvordan dette best kan løses. Og dette er selvfølgelig en stor sak i bonde­lagsarbeidet akkurat nå. Jeg ser med spenning fram til 1. oktober, da dette skal være avklart mellom bondeorganisasjonene og staten. Da vet vi litt mer om hva vi har å forholde oss til.