Hvordan lage grovfôr som gir reduserte metangassutslipp?
Grovfôret er den viktigste innsatsfaktoren i mjølke- og storfekjøttproduksjonen. Likevel vet vi svært lite om hvordan ulike grovfôrkvaliteter påvirker produksjon av metangass i vomma til drøvtyggere.
Nærings-ph.d. NMBU
kim.viggo.weiby@tine.no
2019 starter NMBU i samarbeid med flere andre forskningsinstitusjoner opp et stort forskningsprosjekt for å finne ut nettopp dette. Klimagrovfôr-prosjektet er et samarbeid mellom NMBU, Tine, Nibio, Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU), Aarhus Universitet og Agrifood and Agriculture Canada. Prosjektet har fått midler fra forskningsmidlene over jordbruksavtalen og prosjektet vil pågå fra høsten 2019 til høsten 2023.
100 rundballer fra hele landet
Første del av prosjektet går ut på å kartlegge ulike surfôrkvaliteter. Tine har brukt data fra grovfôrdatabanken (FAS) til å identifisere analyser som gir oss en god variasjon i prøvene samtidig som vi får en stor geografisk spredning. Så er det gjort avtaler med de enkelte gårdbrukerne om kjøp av rundballer, og disse er så transportert til Ås hvor de blant annet blir brukt i fordøyelighetsforsøk på sau. Totalt 100 rundballer skal samles inn, og over 80 er allerede transportert til Ås og brukt i ulike analyser og forsøk. En prøve fra hver av disse rundballene sendes til SLU i Sverige for måling av metangass ved en in vitro-metode. Her brukes vomsaft fra levende kyr blandet med fôrprøvene og substrat/buffer. Så måles gassproduksjonen over tid i et miljø som «etterligner» det vi finner i vomma. Dette vil gi oss en god «screening» av metangassproduksjonen ved de ulike surfôrkvalitetene.
Kim Viggo Weiby skal i sitt doktorgradsarbeid forske på hvordan ulike grovfôrkvaliteter påvirker produksjon av metangass i vomma til drøvtyggere. Foto: Tine
Feltforsøk på Furuneset og produksjonsforsøk på Ås
Den andre delen av prosjektet går ut på å bruke resultatene fra SLU til å lage forsøksfelt med eng på Nibio Furuneset. Allerede nå i vår ble det sådd eng som skal gi surfôr neste år med det vi mener er surfôrkarakteristikker som gir stor variasjon i metanutslipp. Den siste og mest omfattende delen av prosjektet er et forsøk med 48 melkekyr hos Senter for Husdyrforsøk på NMBU, Ås. Her skal kyrne fôres med ulike grovfôrkvaliteter basert på kunnskap fra de foregående forsøkene. Produksjonen av metangass skal måles med såkalt «Greenfeed utstyr» som er en målestasjon der kyrne får en porsjon med kraftfôr samtidig som utåndingslufta analyseres for ulike gasser. På denne måten kan man få gode målinger på kyr i løsdriftsfjøs uten at kyrne trenger å ha noe spesielt utstyr på seg.
Nibio vil til slutt bidra med økonomiske beregninger av hvilke strategier som er lønnsomme for den enkelte gårdbruker.
Resultatene kommer i Buskap
Resultatene fra dette fireårige prosjektet vil bli publisert i vitenskapelige tidsskrift samt at det blir artikler her i Buskap og i andre medier. Det blir spesielt viktig for prosjektet at resultatene og de anbefalte strategiene kommer ut til bonden i praktisk rådgivning slik at de kan bidra til å redusere klimagassutslippene fra norsk mjølke – og storfekjøttproduksjon.