Lavere melkepris

Siden juni 2018 har omsetningsavgifta på melk økt fra 5 øre til
22 øre per liter. Vi har nå for året 2019 et forholdstall på 0,98. Tine har også utbetalt en etterbetaling på 57 øre for melk levert i 2018 og 2017. Når man nå ser fremover er spørsmålene mange. Vil omsetningsavgifta øke ytter­ligere? Vil etterbetalingen fra Tine bli tilsvarende høy i kommende år? Kanskje vil vi se en melkepris som er 50–80 øre lavere enn de siste år (helt uoffisielt; økt om­setningsavgift på 30 øre og redusert etterbetaling 20 øre?). En må også forberede seg på en volumnedgang i form av lavere forholdstall. Hva som blir forholdstallet fremover vil blant annet avhengig av resultatene av ­forhandlingene mellom staten og faglagene nå i høst.

Hva betyr så alt dette i kroner for den enkelte produsent?

I regnestykket i tabell 1 er det tatt utgangspunkt i en produsent som i dag leverer 200 tonn melk. ­Forutsetter vi 7 prosent lavere leveranse og 50 øre lavere melkepris, vil dette kunne gi en effekt på
142 000 kr eller 71 øre per liter av dagens leveranse.

Noen råd

Klarer du å redusere noen av kostnadene i takt med redusert produksjon, vil den økonomiske effekten bli mindre dramatisk. Når neste års disponible kvote er kjent bør det kjøres en melkeprognose slik at du kan tilpasse produksjonen på ditt bruk. For den enkelte produsent vil konsekvensene variere ut fra dagens kvotefylling og eventuelle endringer i kvote på bakgrunn av kjøp/salg, leie som er gjort i løpet av 2019. Produksjon utover ­disponibel kvote er aldri lønnsomt. For dem som må redusere produksjonen må man ha en plan på hvordan dette skal skje.

Øke inntekter/redusere kostnader

For å kompensere for tapet så er det naturlig å se på hvilke om­­råder en kan øke inntektene og ikke minst hvor en kan redusere kostnadene. Noe av dette er nok allerede kjent, men viljen/motivasjonen til å gjøre noe med det har kanskje ikke vært helt til stede. Muligheten til økt volum kan i enkelte tilfeller overskygget ­behovet for å gjøre noe med «små tingene». Kanskje er tiden inne for å gjøre noe med nettopp det.

En reduksjon i melkeproduksjonen og dermed også inntektene bør medføre reduserte kostnader. Fôrkostnadene er kostnader som følger produksjonen og som nærmest automatisk vil bli redusert. Hvordan man bør tilpasse redusert fôrbehov vil variere fra bruk til bruk. Eksempler på tilpasning er redusert bruk av kraftfôr, økt salg av grovfôr eller redusert grovfôrareal. For de fleste er kraftfôr dyrere enn grovfôr og en reduksjon i kraftfôrprosent vil gi en besparelse. Fremover vil ­fokuset på økt lønnsomhet være stort.

Redusere faste kostnader

Ser man for seg en noe mer varig reduksjon i melkeproduksjonen bør man også prøve å redusere de faste kostnadene. Dette er for de fleste en større utfordring. Driftskostnadene til fjøset på­­virkes normalt lite av produksjonsvolumet. Kostnader til strøm, ­vedlikehold, leid arbeid og for­sikringer er mindre avhengig av den aktuelle melkemengden.

Lag deg en oppfatning av hvor stor inntektsnedgangen blir for deg. Har du solid økonomi med en god buffer, trenger det ikke være noe kritisk på kort eller mellomlang sikt. Da vil fokuset helst være på fortløpende forbedringer som øker lønnsomheten. Hvis du derimot allerede er ute i et «røft farvann» økonomisk, der det ikke er noen buffer og du ­sliter med å betale for deg når driftskreditten er bunnskrapt, da er det viktig å begynne med tiltak allerede nå. Da må du ta tak i de tiltakene som kan gi frie ­disponible midler, bygge buffer og tiltak som gir hurtig effekt på likviditeten. Så må du videre jobbe med å øke lønnsomheten på sikt.

Glem ikke RMP-midler

I neste nummer av Buskap vil det komme en artikkel som har fokus på tiltak for å bedre lønnsom­heten, men et viktig moment vi ønsker å ta med her er Regionale Miljøtilskudd (RMP-midler). Vi erfarer at flere ikke får med seg det de er berettiget til. Ta kontakt med landbrukskontor eller råd­giver hvis det er behov for hjelp til å gjennomgå reglene som gjelder for ditt fylke. Fristen for å søke er 15. oktober, med unntak av Nordland med frist 20. august. Det er mulig å levere søknaden inntil 20 virkedager etter fristen, mot at en mister 1 000 kr av berettiget tilskudd.

Snu alle steiner

Tiltakene beskrevet over kan gi forbedret likviditet på kort sikt og mulighet for å fremskaffe en nødvendig buffer. Men skal disse tiltakene hjelpe på sikt, må en også «snu alle steiner» for å øke lønnsomheten, ved øke inntekter og redusere variable og faste kostnader. Hva blir så igjen til et ­privatforbruk? Hvis du ikke allerede har skilt næring og privat ved å bruke forskjellig bankkonto, så er tiden inne for det nå. Egen bankkonto for private kjøp og transaksjoner gjør det enklere å holde kontroll på privatfor­bruket. Overfør gjerne en fast sum per måned mellom drift- og privatkonto. Er konsekvensene så store på drifta at privatfor­bruket må kuttes? Da vil en god kontroll være enda viktigere.