Geno.no er yndlingsnettstedet
Langdalen Melk og Kjøtt i Frosta kommune i Trøndelag
Arne Myrholdt
Mette Aatlo
Kvote: 489 399 liter i 2019
9600 kg EKM i ytelse
600 gram tilvekst på okser som slaktes ved 330 kg slaktevekt
Har vi kyr med egenskaper vi ikke vil avle videre på bruker vi kjøttfe.
For tre år siden tok Arne Myrholdt kurs i eierinseminering, og det ble en døråpner for avlsinteressen. Helt siden de for 12 år siden var fem produsenter som slo seg sammen for å bygge fjøs i Langdalen Melk og Kjøtt har de hatt avlsrådgiving fra Tine. Likevel økte interessen etter kurset. Arne forteller at han da fikk øynene opp for alle mulighetene.
Betyr noe å øke sjansen for kvigekalv
De fleste hunndyr er nå GS-testet, og det gir mulighet for å velge ut go`-dyra og bruke REDX™ på de beste. Det å øke sjansen for å få kvigekalv etter de beste betyr noe for økonomien. Derimot er han skeptisk til økonomien i å legge inn embryo og ikke vite om det blir ei topp kvige eller rett og slett en slakteokse.
– Det er begrenset hvor mange okser Geno vil kjøpe inn, sier Arne. Nei, embryo blir det først fart på når kjønnet er forhåndsbestemt.
Litt trøblete bestillingsrutiner
Bestillingsrutinene for bestilling av REDX™ har vært litt trøblete, med manglende eller feil leveringer, men i samdrifta forventer de at det etter hvert vil flyte bra. Kanskje kan SMS om sædruta sendes ut litt før slik at det er mulig både å oppdatere avlsplan og rekke å spesialbestille og få det med på bilen? Mette Aatlo er «avlsansvarlig» i besetningen og holder styr på alt dette. Årlig har de en gjennomgang av alle enkeltdyr i besetningen med avlsrådgiver. Nå finnes det jo og REDX™ på bilen som hyllevare, men det har de ikke benyttet seg av enda. De kjenner på en egen trygghet når oksen kommer opp som førstevalg på planen.
– Inseminering med REDX™ hos oss som inseminerer sjøl koster omtrent det samme som ei inseminering med ordinær sæd utført av veterinær.
Jurbalanse, utmjølking og bein
Egenskaper Langdalen Melk og Kjøtt jobber med er jurbalanse, utmjølking og ikke minst bein og spesielt korketrekkerklauver.
– Har vi kyr med egenskaper vi ikke vil avle videre på bruker vi kjøttfe – da kommer i hvert fall ikke avkommene inn i mjølkeproduksjon. Det gjelder å være konsekvent, det er først da de dårlige egenskapene lukes bort, avslutter Arne