Genomisk seleksjon

De mest grunnleggende spørs­målene rundt genomisk seleksjon er nå avklart, og genomisk seleksjon var mindre dominerende i år enn for et par år tilbake. Det var likevel mange gode innlegg rundt praktiske erfaringer og utfordringer som viser seg når man begynner med storskala genotyping. Et eksempel er genotyping av dyr med ukjente foreldre, besteforeldre eller slektninger lenger bak. Slike dyr ender gjerne opp med urealistisk høye avlsverdier og det ble lansert flere mulige løsninger på dette. Forsker Tesfaye K. Belay ved NMBU presenterte resultat fra NRF på bruk av korrigeringsfaktorer for å behandle genotypede og ikke-genotypded dyr mest mulig likt i avlsverdiberegningene.

Genredigering

Med genredigering (CRISPR) kan man nå gjøre presise endringer i arvestoffet uten å sette inn DNA fra fremmede arter. Eksempler på dette er å sette inn kolla-genet i hornede raser, eller å sette et gen fra en varme-tolerant kurase inn i en høytproduserende rase for å få dyr som produserer høyt under tropiske forhold. Dette er endringer som også kan gjøres uten genredigering, ved hjelp av å krysse inn genetikk fra andre raser. Dette vil imidlertid ta lang tid og vil også kunne gi redusert avlsframgang på andre egen­skaper. Et spørsmål som diskuteres i mange land er om dyr med denne typen endringer skal reguleres som genmodifiserte organismer (GMO). Land som Argentina, Brasil og USA legger opp til mindre streng regulering, mens i EU regnes alle genredigerte organismer som GMO etter en dom i EU-domstolen. Selv om genredigering gir mange nye muligheter, så er det også åpne spørsmål rundt implementering, for eksempel hvordan genredigering kan integreres i avlsprogram uten å føre til tap av avlsfremgang eller problemer med innavl.

Ny teknologi og samling av data

Mange sesjoner og innlegg omhandlet forventninger og erfaringer med ny teknologi i husdyrproduksjonen. Begreper som IOT (Internet of Things) og PLF (Precision Livestock Farming) blir ofte brukt i denne sammenheng. ­Løsninger som lykkes med å samle alle data fra hele produksjonskjeden på en felles plattform forventes totalt sett å gi betydelig økt produktivitet og bærekraft i husdyrproduksjonen. Eksempler på muligheter i dette er:

• Kontroll og beslutningsstøtte i drifta

• Økt tilgang på data til avlsarbeid

• Sporbarhet av produkter

• Logistikkoptimalisering

Svært mange miljøer jobber med akkurat dette. De som har kommet lengst i arbeidet presentere også utfordringer de har møtt på. Dette knytter seg til eierskap til data, sikkerhetsløsninger, forretningsmodeller for deling av data, valideringssystemer og tillit ­mellom ulike aktører.

Kukontrollen må vernes og videreutvikles

Sett med norske øyne og med erfaring fra norsk mjølkeproduksjon, slår det oss at det er knapt noe land i verden som har et ­system omkring dette som er så godt utviklet som vårt. Vi har i lang tid lykkes med å kombinere registreringer om mjølkemengde og -kvalitet, helse, slakt, semin, klauver med mere inn i et felles system (Kukontrollen). Disse dataene har blitt brukt i beslutningsstøtte/rådgivning, avlsarbeid, dokumentasjon av norsk mjølkeproduksjon, prognosearbeid og forskning. Dette systemet må vi fortsatt verne om. Samtidig må vi videreutvikle systemet slik at det gir tilgang på nye data fra mjølkeroboter, holdvurderingskamera, aktivitetsmålere og annen teknologi. Til slutt et råd til alle norske gardbrukere som investerer i ny teknologi: Sørg for at avtalen dere inngår med teknologileverandøren inneholder en formulering om at det dere skal ha eierskap til alle data som produseres på deres gard.

NRF-bidrag

NRF og forskningaktiviteten i Geno og ved NMBU var også tema på konferansen. Bjørg Heringstad (NMBU og Geno) viste fram resultater fra Mari Heringstad sin masteroppgave om hvordan seleksjon mot mastitt har påvirket celletall gjennom laktasjonen. Arne Gjuvsland, Hanna Storlien og Anne Guro Larsgard hadde en poster om kartlegging av nyvlegenet i NRF (se egen artikkel på side 22).