Beregning basert på Kukontrollen

Via Kukontrollen kjenner vi en mengde opplysninger om melkekyrne. Ut fra melkeveiinga oppgir vi også melkeytelsen og den individuelle kraftfôrmengden kyrne får. Ut fra dyredata og produksjon kan vi så beregne det totale energibehovet for samtlige kyr. Når vi så trekker fra energien som den registrerte kraftfôrmengden representerer sitter vi igjen med rest­behovet i MJ. For de aller fleste i Norge dekkes restbehovet opp av grovfôr i form av grassurfôr. Se eksempel i ramme.

Måle faktisk fôropptak

Mimiro jobber ut fra erkjennelsen om at dyras fôreffektivitet vil variere med mange andre faktorer enn bare hvilke fôrmidler som inngår i rasjonen. Hensikten med Fôrkontrollen er å måle det faktiske fôropptaket og ikke kun det teoretiske. Kyr i tidlig laktasjon vet vi kan melke langt mer enn de faktisk klarer å dekke opp med energien de klarer å få i seg via fôret. Lenger ut i laktasjonen vil det fort være motsatt. Kyrne melker ikke like mye som de skulle ut fra energien de får i seg. Det kan være på grunn av sykdom, stress, miljøfaktorer.

Hvordan registrere fôrforbruket?

Fôrkontrollen i Mimiro er bygget slik at alle fôrmidler, også grov­fôret som melkekyrne eter, må veies. Vi er fullt klar over at ikke alle har opplegg for dette. Det finnes mange løsninger og hjelpemidler for dette, fra enkle rund­ballevekter, via vekter montert på frontlaster til fôringsutstyr og fôrblandere som veier alt fôret både ved lasting og utfôring. I Fôr­kontrollen skal du legge inn den totale fôrmengden (en totalmengde for hele gruppen av ­melkende kyr). I tillegg har vi lagt inn muligheter for å korrigere, ettersom vi vet at det som oftest kan være både sinkyr, drektige kviger og kanskje også andre ungdyr som spiser av det samme fôret.

I brukertestene vi har utført er det en del som har lurt på hvorfor de ikke kan legge inn mengde per ku av hvert fôrmiddel istedenfor totalmengde.

Svaret er enkelt: Fôrkontrollen skiller seg ut fra en tradisjonell fôrplan. Ved å legge inn totalmengde som blir fôret ut gir det et mer riktig bilde av hvordan fôringa faktisk blir gjennomført i praksis. Og det er jo nettopp det en Fôrkontroll skal.

Hva sier Nøkkeltallene?

Den vanligste måten å oppsummere en fôrkontroll på er fôreffektiviteten. Fôreffektiviteten sier noe om hvor mye produkt, i dette tilfellet energikorrigert melk, man får per kg tørrstoff av et innsatsmiddel i fôrkontrollen. Er Fôreffektiviteten som i dette eksempelet 1,24 betyr det at man får ut 1,24 kg energikorrigert melk per kilo tørrstoff av det fôret melkekyrne eter.

Optimalt med fôreffektivitet omkring 1,5.

Blir fôreffektiviteten veldig høy (over 1,7), kan det tyde på at mange av kyrne mobiliserer av egne kroppsreserver. De melker rett og slett mer enn det de klarer å dekke opp gjennom fôropptak. Det kan være tilfellet i perioder hvor mange av melkekyrne nettopp har kalvet og melker mye men fortsatt ikke har nådd full fôropptakskapasitet. De melker da av holdet som vi sier. Perioder med veldig høy fôreffektivitet bør derfor ikke vare for lenge.

Dersom fôreffektiviteten synker under 1,3 og kanskje enda lenger nedover mot 1, tyder det på at fôrrasjonen ikke er optimal. Det blir rett og slett ikke melk av fôret kyrne eter. Det kan være naturlig dersom mange av kyrne befinner seg på tampen av laktasjonen. Da er det naturlig at ytelsen er fall­ende og at fôreffektiviteten dermed gradvis går nedover. Fallende fôreffektivitet gir et tydelig signal om at fôringa ikke er på stell eller det kan være andre ting i fjøs eller management som gjør at kyrne ikke responderer.

Energiutnyttelse

Energiutnyttelsen sier noe om hvor godt energien i fôrrasjonen utnyttes til melkeproduksjon. Når fôreffektiviteten ligger rundt 1,5 er som oftest energiutnyttelsen rundt 100 prosent. Det vil si at det er likevekt mellom energiverdien som kyrne tar opp fra fôret og energien de bruker for å produsere melkemengden de produserer. Under normale forhold og ved spredt kalving vil vi helst ligge så nær opptil 100 prosent som mulig.

Er energiutnyttelsen over 100 prosent, må kyrne mobilisere energi fra egne kroppsreserver. Ligger utnyttelsen under 100, betyr det at vi «fyrer for kråka» og bruker mer energi enn vi får igjen i produkt.

Når vi i Mimiro skal beregne energiutnyttelse, sender vi alle data vi kjenner om samtlige dyr til NorFor-­systemet sammen med rasjonen/fôrplanen som er lagt inn i fôrkontrollen. NorFor regner da ut fôreffektivitet på hvert enkelt dyr og summerer til slutt opp i et gjennomsnittstall for energiut­nyttelse.

Fôrutbytte

Det er viktig å ha fokus på både fôreffektivitet og energiutnyttelse, men ikke uten samtidig å ha ­kontroll på de økonomiske konsekvensene. Derfor oppgir vi også nøkkeltallet «Fôrutbytte». Fôrutbytte beskriver prisforholdet ­mellom melka som er produsert minus fôrkostnaden. Prisen vi beregner er fôringsrelatert. Det vil si at det er en standard grunnpris, justert for tilskuddssone og korrigert for tillegg eller trekk for både fett og protein. Fôrprisen blir beregnet ut fra de prisene som legges inn på hvert fôrmiddel i fôrkontrollen. Som et utgangspunkt vil standardprisene i fôr­tabellen i NorFor komme opp for hvert fôrmiddel. Tast inn dine egne fôrpriser og du vil få beregnet riktig melk minus fôr.

Gi oss tilbakemeldinger

I de aller fleste skjermbildene i Eana (eana.app) vil du finne en knapp nederst på siden hvor du kan skrive inn kommentarer og forslag til forbedringer. Vårt hovedmål er å lage gode verktøy som dere vil ta i bruk og ha nytte av, og da er vi avhengige av deres hjelp. Ikke nøl med å gi oss til­bakemeldinger!

Grip muligheten og gi oss tilbakemeldinger som gjør Eana enda bedre.